- Se hele intervjuet med Brandsdal i videovinduet over.
– Dette er nok noe av det beste jeg har gjort som langrennsløper, sier Eirik Brandsdal til NRK.
I et tilsynelatende sterkt felt tok viste han seg tidlig frem på femmila, som gikk i klassisk stil og med intervallstart.
– Det var utrolig kult å starte sist og få sekunderinger hele veien. Da blir man inspirert, sier Brandsdal.
Ble motivert av Sundby
Kjelsås-løperen tok ledelsen etter 16.8 kilometer og etter det så han seg aldri tilbake.
– Jeg hadde helt fantastiske ski, de kunne rett og slett ikke vært bedre, sier Brandsdal som ikke hadde forventet å vinne lørdagens femmil.
– Jeg er litt småsjokkert over at jeg gikk så fort, sier han.
28-åringen regelrett knuste mer rutinerte distanseløpere som Niklas Dyrhaug, Pål Golberg, Didrik Tønseth og Finn Hågen Krogh.
Brandsdals tid i mål var hele 33 sekunder raskere enn sølvvinner Didrik Tønseth. Hans Christer Holund tok bronsen, 56,5 sekunder bak Brandsdal. Selv om det ble store distanser, savnet ikke Brandsdal konkurranse.
– Nei, det vil jeg ikke si. Men det hadde vært gøy om Sundby var her. Han ga meg et lite stikk i går, og sa det var rart at jeg var på pallen. Da helte han litt bensin på bålet og jeg ble tent til å gjøre det bra i dag, ler Brandsdal.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Sølvvinner Didrik Tønseth gratulerer norgesmester Eirik Brandsdal.
Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix– Viser at det ikke er stor forskjell
– Dette var en liten overraskelse, sier NRKs langrennskommentator Jann Post.
Løpere som Petter Northug og Martin Johnsrud Sundby manglet riktignok på femmila, men Post mener likevel Brandsdals prestasjon er imponerende.
– Det er fortsatt en del løpere der som vanligvis burde slått ham, siden han er sprinter. Men det er litt typisk at på slutten av sesongen får man en del uvanlige resultater. Det er fordi noen har beholdt formen, mens andre kanskje er litt mindre motiverte, sier Post, og legger til:
– Brandsdal var en av dem som gikk ut av sesongen med best form, så det forklarer nok litt. Dessuten viser det at sprintere og distanseløpere ikke trener så forskjellig som mange tror.
