Sovjetisk militærteknologi kan hjelpe Christiansen til OL-medalje

«Her faller hastigheten. I fem sekunder, ser du det?»

Trener Johan Setterberg står i en svømmehall sammen med Henrik Christiansen og ser på en dataskjerm. Christiansen har akkurat gjennomført en treningsøkt med et magebelte rundt livet. En liten sender på hofta hans har sendt signaler til to apparater i hver ende av 25-metersbassenget. Videokameraer har fanget det hele, og sekunder etter treningsøkten kan treneren og utøveren sammenligne fartskurven og videoen på skjermen.

De oppdager problemet med én gang de ser kurven sammen med videoen: Farten faller de gangene Christiansen lar armen ligge stille litt for lenge mellom takene. De justerer.

Vil ha vekk synsing

Slik skal Henrik Christiansen gå fra verdens største svømmetalent til verdens beste svømmer. Ikke basert på synsing fra en trener på bassengkanten. Men basert på faktiske data som viser hva som gir mest fart.

– Han er på så høyt internasjonalt nivå at vi må ha fakta. Vi må ha vekk synsingen, sier Setterberg, landslagets ekspert på teknikkanalyse og testing.

– Dette er det måleapparatet som best fanger de små detaljene. Det er litt vanskelig for treneren å se fra bassengkanten, men her får du veldig nøyaktige tall. Dette kan hjelpe meg å svømme enda raskere, sier Henrik Christiansen til NRK.

Her er noen av duppedittene som hjelper Christiansen i jakten på OL-medalje i Rio:

Men selv i 2016 er det ikke enkelt å få tak i et så avansert og praktisk testsystem. Ingen av systemene som kan kjøpes i butikken fungerer optimalt til akkurat svømming. Så hvordan greide landslaget å oppdrive et som fungerer så perfekt?

Historien starter med en treningsleir på Tenerife - og Alexander Dale Oen.

Oppdaget russisk system

– Det var Alex som oppdaget den maskinen. Det var sånn det hele startet, sier landslagstrener Petter Løvberg til NRK.

Under treningsleiren i 2012 la Oen merke til noe rart i russernes treningsbasseng.

– Alexander var utrolig nysgjerrig på utvikling, så han gikk og spurte dem hva det var, forteller trener Setterberg.

Den russiske treneren snakket ikke engelsk, så de kommuniserte med enkeltord ved hjelp av en oversettelses-app på telefonen.

Man skulle kanskje tro at den russiske treneren ville holde igjen informasjon. Men i kraft av sin personlighet og sin status som verdensmester fikk Alexander Dale Oen innpass.

– Alexander var verdensmester, en ener. Og når en ener snakker, da lytter treneren. Plutselig stod det fem russiske trenere rundt og lyttet. De spurte Alex hva han trente på til OL, og Alex la ut på detaljnivå, en hel seanse. Så det er takket være Alexander at vi fikk muligheten til å kjøpe dette, for han åpnet døren til våre russiske naboer, sier Setterberg.

Russerne ville ha Oen til å teste systemet, fordi de da kunne få inn data fra verdens beste svømmer. Her er videoopptak av at den norske verdensmesteren tester teknologien i motstrømsbasseng i 2012, bare noen måneder før han døde:

– Da tallene kom inn, sa den russiske treneren bare «meget bra». Det var de beste tallene de hadde hatt i systemet sitt.

Utviklet av sovjetisk militære

Det viste seg at utstyret ble oppfunnet i Sovjetunionen helt tilbake i 1980. Allerede da ble det brukt til å evaluere svømmeteknikk.

– Det er unikt. Han som utviklet det var ansatt i militæret, så det er på en måte militærutstyr. De hadde nok litt større budsjett enn vi hadde i svømmeforbundet på den tiden, sier Setterberg.

Han mener det bare er produsert rundt 20 stykker i verden siden 80-tallet. Og systemet skulle ikke bli lett å oppdrive for Norge.

Nærmest umulig å oppdrive

Etter treningsleiren i 2012 sa Oen til Setterberg at «det her må du få tak i».

– Jeg svarte at jeg ikke visste om de var til salgs, men at jeg skulle prøve. Men så ringte Alex. Han hadde funnet en bedrift som lagde doppler-utstyr. Så vi kjørte opp til dem, Alex i kosebukse og hettegenser og jeg omtrent i det samme. Vi forklarte dem i to timer hvordan systemet hadde sett ut, hva vi trengte. De sa at de kunne begynne på en prototyp av dette på rundt et halvt år, og at det ville koste en million.

– Da reiste Alex seg opp og sa at det er OL om et halvt år, vi har ikke tid!

Det viste seg at han hadde enda mindre tid enn noen kunne forstå. I april 2012 døde Alexander Dale Oen på et hotellrom i Flagstaff.

Men Johan Setterberg fortsatte jakten på utsyret, uten mannen som hadde ønsket seg det. Og etter flere halvveisløsninger, inkludert en måler som var avhengig av at man fester en fiskesnor til utøveren, skulle han få gjennomslag.

– Jeg fikk grønt lys av vår russiske venn på å kjøpe systemet fra dem. Vi la inn en formell bestilling i januar 2015, og i påsken 2015 var det på plass på samlingen vår i Sierra Nevada.

I mellomtiden hadde det dukket opp en ny norsk storsvømmer: Henrik Christiansen fra Skjetten.

Arvtageren

Nå er det Christiansen som får nyte godt av systemet Oen drømte om: hydroakustiske signaler, videofilming i motstrømsbasseng og hastighetskurver.

– Disse apparatene og videoene har vært til stor hjelp. Det har hjulpet oss veldig mye med å sette fingeren på de tingene i teknikken vi kan endre på. Det er ikke store endringer, men vi kan hele tiden gjøre små forbedringer, sier Henrik Christiansen.

Slik ser det ut når Christiansen og treneren analyserer treningsøkter:

Denne uka tok Christiansen EM-sølv i London, selv om han er midt i en hard treningsperiode. Systemene viser at han tapte tid på at han ikke hadde sprut i frasparkene - akkurat det man skulle forvente i en slik treningsperiode. Det lover godt før OL i Rio i august.

– Nå har vi pinpointet hva som er greia. Så nå har vi kontroll, sier Henrik Christiansen til NRK mens han sitter foran trenerens datamaskin med grafer og tall.

– Vi håper at Henrik kan bli et lokomotiv

OL i Rio i august er det neste målet, men det de egentlig jobber mot er OL i 2020. Christiansen mener små justeringer i teknikken nå kan gi store utslag i årene framover.

Likevel ligger den kanskje viktigste lærdommen på veien dit i historien om mannen som oppdaget russernes system.

– Henrik er ung. Og unge utøvere bør se på Alexander Dale Oen sin evne til å eie prosessen og drive fram utviklingen selv. Vi håper at Henrik kan bli et sånt lokomotiv. Og han er på god vei.