NRK Meny
Normal

Sør-Korea i nye OL-krangler: – Det handler om nasjonal stolthet

I løpet av OL har Sør-Koreas president beordret en gransking og 1,9 millioner har underskrevet på en dommerprotest. At det skjer nettopp i Sør-Korea er neppe tilfeldig, mener seniorforsker.

Koreanere

Yuna Kim (nederst til høyre) er Sør-Koreas største idrettsstjerne. Da hun tapte kunstløpgullet i Sotsji, ble det på kort tid samlet inn 1,9 millioner underskrifter som krevde omdømming. Det er den siste av en lang rekke olympiske protester fra Sør-Korea.

Geir Helgesen

Seniorforsker Geir Helgesen mener et gull fra eller til betyr ekstra mye for sørkoreanerne.

Foto: Martin Kunzendorf / DR

– Sørkoreanerne er opptatt av å hevde seg i idrett. Det har mye å gjøre med nasjonal stolthet. Det er litt som i Norge, men det er en viktig gradsforskjell, sier seniorforsker Geir Helgesen ved Nordisk Institutt for Asiastudier i København.

Noen nasjoner tar idretten litt mer alvorlig enn andre og strekker seg litt lenger når tap blir tunge å svelge. Sør-Korea kan vise til en rik historie med protester i de olympiske leker.

I løpet av de siste dagene har listen blitt enda litt lenger.

Presidenten beordret granskning

Viktor Ahn har vunnet seks OL-gull på den olympiske kortbanen og er med det en av tidenes beste kortbaneløpere. Nå skaper hans prestasjoner furore i hans gamle hjemland.

I kjølvannet av at russiske Viktor Ahn tok sitt tredje OL-gull i Sotsji, og sitt sjette totalt i karrieren beordret den sørkoreanske presidenten granskning i hjemlandet, ifølge Reuters.

Grunnen?

Presidenten vil vite hvordan det har seg at Victor Ahn byttet statsborgerskap fra Sør-Korea til Russland før disse lekene.

Ahn har vunnet gull for både Sør-Korea og Russland

Viktor Ahn til venstre tok tre gull for Russland under OL i Sotsji. Under navnet Ahn Hyun-soo gikk han inn til tre OL-gull for Sør-Korea i 2006. Dette har fått den sør-koreanske presidenten til å sette igang en granskning i hjemlandet for å finne ut hvorfor han valgte å bytte statsborgerskap.

Foto: NTB-Scanpix

Ahn, som i OL i Torino i 2006 gikk for Sør-Korea under navnet Ahn Hyun-soo, ble russisk statsborger i 2011. Grunnen var en uenighet med det sørkoreanske skøyteforbundet, som ikke tok ham med til OL i Vancouver i 2010.

1,9 millioner underskrev dommerprotest

Den sørkoreanske favoritten Yuna Kim kom på andreplass i kvinnenes kunstløpkonkurranse i Sotsji. Hun var storfavoritt, men tapte gullet til russiske Adelina Sotnikova, på tross av et feilfritt program.

Det fikk hele Sør-Korea til å rase.

To dager etter sølvet hadde over 1,9 millioner skrevet under på en underskriftskampanje for å åpne en etterforskning av dømmingen av kunstløpfinalen. I tillegg til et krav om at finalen skal bli dømt på nytt.

Det hevdes at dommerne var partiske og ga russiske Sotnikova seieren på tross av feil underveis i løpet.

Protest-ropene fra sørkoreanske fans fikk vann på mølla da det kom frem at den ukrainske dommeren Yuri Balkov tidligere hadde vært utestengt for forsøk på fiksing av OL i 1998.

En av de andre dommerne, Alla Shekhovtseva, er kona til generaldirektøren i det russiske skøyteforbundet.

Helgesen mener det å lykkes på idrettsbanen betyr noe ekstra for sørkoreanerne.

– Landet føler seg historisk sett underdømt og undervurdert. Landet var veldig fattig tidligere, på nivå med Elfenbenskysten. Nå snakker vi i deres Samsung-telefoner, og vi kjører i deres KIA-biler. Sørkoreanerne føler ikke de har fått den anerkjennelsen de fortjener, sier forskeren.

Han mener landet har et spesielt behov for å vise at de står på egne bein. Derfor er idretten så viktig.

– De vil vise at de er langt bedre enn Nord-Korea i idretten, og ikke minst at de er like gode som Japan. Historisk har de en trøblete historie i forhold til nabolandene, sier han.

De to episodene fra de siste dagene føyer seg inn i en etter hvert lang rekke eksempler på at utøvere fra Sør-Korea ikke uten videre aksepterer nederlag i olympiske leker.

Ventet gråtkvalt i over en time

Shin A Lam

Shin A Lam under OL i London. Hun ble sittende i over en time på banen i protest mot dommeravgjørelsen.

Foto: ADREES LATIF / Reuters

Stedet er fektearenaen ExCel Arena i London. Året er 2012 og det er semifinale i OL. Seieren ble tildelt tyske Britta Heidemann, og sørkoreanske Shim A Lam ble sittende gråtende på banen i over en time.

Det sørkoreanske laget var rasende etter at dommerne tillot tre angrep på slutten av overtiden, på det siste fikk den tyske jenta inn det avgjørende poenget.

Tre ganger! Ett sekund! Hvordan er det mulig! ropte den sørkoreanske laglederen til sekretariatet etter kampen.

Etter rasende protester fra lagledelsen, og mer enn 20 minutter med diskusjoner, bestemte likevel dommerne at seieren skulle gå til den tyske utøveren. Sørkoreaneren, som hadde sittet på banen mens protesten ble behandlet, brast i gråt.

Nå ble hun fortsatt sittende.

Etter over en time måtte hun føres bort av to funksjonærer.

Raste etter sent semifinale-mål

Sør Korea fortviler etter tap mot Norge i 2008

De sørkoreanske spillerne fortviler etter Gro Hammerseng sene scoring i håndballsemifinalen i OL i Beijing. Protestene ble avvist i etterkant.

Foto: PHILIPPE DESMAZES / AFP

Semifinalen i håndball for kvinner i OL i 2008 ble et drama. Sør-Korea utlignet til 28-28 mot Norge med seks sekunder igjen på klokka. Gro Hammerseng stormet i angrep og kastet ballen i mål i det sekundet klokken slo 30:00 i andre omgang.

Forvirringen var total. Dommerne markerte for mål, Norge var klar for finalen.

Hele den sørkoreanske lagledelsen stimlet rundt sekretaritet og nektet å anerkjenne målet. Spillerne brast i gråt og forsto ingenting. Fem minutter senere sto de fortsatt samlet rundt sekretariatet. De kom ingen vei med protestene.

– Da vi scoret det siste målet vårt, var det bare seks sekunder igjen av kampen. Vi scoret, det er ett sekund. Så tar det ett sekund før de norske spillerne får tak i ballen. Da er det fire igjen. I løpet av så kort tid er det umulig at Norge kan ha scoret, sa trener Youngchui Lim til VG etter kampen.

I etterkant la Sør-Korea inn protest som ble avslått, Norge gikk til finalen hvor de slo Russland.

Satt 64 minutter i protest

Også på hjemmebane har Sør-Korea hatt for vane å protestere. I Seoul i 1988 taper bokseren Jong Il Bjun mot sin russiske motstander Hristov, og han taper klart.

Først stormer den koreanske treneren inn i ringen med neven knyttet mot dommeren. Deretter bryter det ut kaos. Stoler flyr, ringen fylles med mennesker, før den tømmes igjen.

I protest mot dommerne nekter han å forlate ringen. Han blir sittende – lenge. Den tidligere rekorden var fra OL i Tokyo i 1964. Da satt en annen koreaner i 45 minutter i protest. Jong Il Bjun slår rekorden klart, og først etter 64 minutter er lysene slukket – og det hele er slutt.

 Jong Il Bjun og Dong Kih Choh

Jong Il Bjun fra OL i Seoul 1988 til venstre og Dong Kih Choh fra OL i Tokyo i 1964. To koreanere. To boksere. To sittende protester.

I 1964 var det Dong Kih Choh som protesterte mot en dommeravgjørelse. Han ble disket etter kun ett minutt av først runde fordi dommerne mente han holdt hodet for lavt.

I skuffelse og sinne fikk han en stol, satte seg ned i ringen og ble værende. Tre kvarter skulle gå før han måtte innse nederlaget.

Sør-Korea endte med tre gull, tre sølv og to bronse i OL i Sotsji. Såfremt folkekravet om omdømming eller granskningen iverksatt av presidenten endrer noe av dette i etterkant.

Siste nytt

  • Putin inviterer Blatter til VM

    Tidlegare FIFA-president Sepp Blatter seier at han kjem til å reise til fotball-VM i Russland neste år etter å ha blitt invitert av president Vladimir Putin.

    FIFA har tidlegare utestengt Blatter i seks år etter at han i 2015 blei dømd for korrupsjon.

    Blatter var FIFA-president då Russland i 2010 blei tildelt 2018-VM.

    Sepp Blatter og Vladimir Putin
    Foto: Maxim Shipenkov / Ap

Sendeplan

Kl. Program Kanal