Ståles skjebneuker

Det kan i beste fall virke søkt å snakke om en såpass dramatisk bekjent som skjebnen allerede i sesongens andre uke – som i tillegg bare er en drøy måned etter at Solbakkens FC København var ytterst nær å lage sensasjon ved å slå Ole Gunnar Solskjærs Manchester United ut av Europaligaen og gå til en historisk semifinale.

Ståle Solbakken trenger dessuten ikke bekymre seg for veldig mye. Hans posisjon i dansk fotball er så nær det sakrale en nordmann kan komme. Denne uka må han det likevel.

For det som har skjedd og skjer de kommende to ukene kan ha avgjørende betydning for ikke bare FC København, men også den norske treners fremtid.

Det begynte allerede i helgen som var. Serieåpningen mot OB gikk alt annet enn slik det skulle for Solbakken og hans utvalgte. Da pauseresultatet viste 3–0 til Odense-klubben, truet Solbakken med at han helst ville byttet ut hele sin ellever hvis han hadde hatt mulighet. Det ble med tre pausebytter – og et nederlag på 3–2 til slutt. Dette var starten Solbakken minst av alt må ha ønsket seg i det som skal være sesongen der FC København gjenvinner ligatronen i Danmark.

Lite tyder likevel på reelle bekymringer i de solbakkenske hjem i de rolige villaområder nord i København. Etter 13 år som hovedtrener for Danmarks i særklasse mektigste klubb, har han vært gjennom det aller meste til gjentagelse allerede. Eller som han selv uttrykte det overfor den danske avisen B.T. i vår: «Jeg er likeglad. Jeg har blitt tygget på og spyttet ut så mange ganger. Jeg er vant til det.»

Oppkomlingene fra Jylland

Men noe er nytt. Ikke minst spenningene som omgir det danske fotball-landskap. For FC Midtjylland, oppkomlingene fra midt på fastlandet, er på vei til å utgjøre en mer varig trussel mot Solbakkens FC København enn noen egentlig trodde var mulig.

Da FC Midtjylland vant den danske superligaen i juli, var det for det første fullstendig suverent. Men det ble i tillegg avgjort på det mest ekstra irriterende vis for Solbakken og hans menn, nemlig gjennom en ydmykende 3-1-seier over nettopp FC København. Med dét har de to klubber vunnet ligaen 3 ganger hver de siste seks sesonger.

Nå snakker danskene for første gang om et varig maktskifte på fotballtronen. Den kommende sesong vil bli avgjørende.

Ståle Solbakken har vist at han er nådeløs i sine krav, men også ganske så grenseløs i sin lidenskap. I tillegg har han et temperament man ikke nødvendigvis forbinder med en oppvekst på Grue i Solør.

Hele Europa fikk oppleve det da han raste mot daværende Barcelona-trener Pep Guardiola i Parken i 2010

Danskene ser det stort sett hver helg.

FC Mindreverdighetskompleks

Og den nevnte irritasjon hos den norske trener kom til overflaten få dager etter at den danske ligaen var avgjort i sommer. I et intervju med danske Eurosport refset Ståle Solbakken de danske mestere fra midt på Jylland og kalte dem FC Mindreverdighetskompleks, etter at FCMs styreformann Rasmus Ankersen hadde sagt seg lei av københavnernes bortforklaringer om skadede spillere og tett kampprogram, som grunn for at de ikke vant ligagullet.

Solbakken likte ikke tonen til oppkomlingene. Men han liker sannsynligvis enda dårligere at kampen om den danske fotballtronen over tid plutselig er til åpen diskusjon. Det har den ikke vært på lenge.

For å sette det i hjemlig kontekst, så ligner det litt på Rosenborg og følelsen de åpenbart fikk da disse oppkomlingene fra Romsdal plutselig utfordret deres hegemoni på mer langsiktig vis.

Herning og Ikast, som gikk sammen om den nye klubbkonstruksjonen i Danmark i 1999, er ikke byer som gir gjenlyd i europeisk sammenheng.

Men de er nå på vei til å kunne endre på dette. Onsdagens mesterligakvalifisering mot sterke Young Boys fra Sveits endte i 3-0-seier. Mellom FC Midtjylland og en plass i det gullkantede gruppespillet står nå bare dobbeltkamper mot tsjekkiske Slavia Praha. De er allerede kvalifisert for gruppespillet Europaligaen. For andre gang.

Og med en slik plassering kommer to nye utfordringer for Ståle Solbakken.

Dels den retoriske.

Han har ved gjentatte anledninger henvist til Europa, der FCK har vært eneste dansk suksessfaktor i mange år, når diskusjonen om hvem som er Danmarks beste klubb har kommet opp. Og han har gjort med en meget bevisst arroganse. Bevisst og ganske så effektiv, må vi vel tillegge.

Nå kan argumentet snart bli brukt mot ham.

I tillegg er det det naturligvis det finansielle aspektet.

FC København har lenge hatt disse berømmelige musklene de andre klubbene har manglet, ikke minst takket være suksess i de europeiske turneringene. Men nå kan dette også være på vei til å endre seg.

FC Midtjylland har siden 2014 hatt en eier i Matthew Benham, som er like engelsk som han er styrtrik. Pengene har han tjent på gambling, gjennom spillselskaper, men inngangen hans til klubbdrift er særdeles grundig og analytisk.

På den måten har FC Midtjylland bygget opp et meget anerkjent ungdomsakademi og kombinert dette med åpenbar teft i spillermarkedet. Nå er de allerede klare for gruppespill i Europaligaen og hva det medfører av inntekter. En plass i Mesterligaen kan tilføre ytterligere titalls millioner til klubben.

For FC København er fremtiden økonomisk atskillig mer sårbar.

Klubben er eid av Parken Sport and Entertainment AS. Firmaet eier i tillegg til FC København også arenaen selskapet har hentet sitt navn fra. Parken er arenaen for de største begivenhetene i Danmark, om det er landskamper eller de aller største konsertene. Som nå også kan sees som alt som på ubestemt tid ikke er tillatt, i et Danmark som er på full fart inn i en ny, full nedstengning. Et Danmark hvor Danmark og England spiller for tomme tribuner i Nasjonsligaen – og hvor Beyonce og de andre verdensstjernene overhodet ikke spiller.

For FC København vil dette påvirke eierselskapets økonomi, og med dette snart fotballklubbens. Derfor er europacupspill mer esensielt enn noen gang før i Ståle Solbakkens tid som sjef.

I fjor tok han laget helt til kvartfinalen i turneringen. Da tilbød han også spillerne bonusen sin om de kom seg videre til semifinalen:

Skjebnedager

Det hele holdt på å stoppe allerede på torsdag. Da de først i de siste ti minuttene snudde kampen mot svenskenes falmede storhet IFK Göteborg. Veien videre har gitt en gunstig trekning i de to rundene som gjenstår før også FCK kan ta plass i gruppespillet i Europaligaen. Mot dem de neste to ukene står først polske Piast Gliwice i to hjemmekamper i Parken - og forventningene. Så enten kroatiske Rijeka eler ukellerske Kolos Kovalivka. Pluss en masse forventninger da også.

Allerede i dag søndag er det likevel en helt annen batalje som har alt fokus. Og ikke en hvilken som helst. FC København møter erkerival Brøndby i det som er dansk fotballs store byderby og hatkamp.

FC København har allerede pådratt seg enda mer av Brøndby-fansens vrede.

Ikke får de fordelen av hjemmepublikum i særlig grad heller, hvilket blir ansett som ekstra viktig i disse oppgjørene. Det danske prøveprosjekt med en utvidet mengde tilskuere på kampene, og da bare hjemmesupportere, ble denne uken innskrenket med øyeblikkelig virkning grunnet smittesituasjonen. Derfor blir de 12500 tilskuerne som har kjøpt billett til kampen begrenset til 500.

Et nytt tap for FC København vil gjøre at man begynner å snakke om at sesongen for Solbakken og hans menn er over før den egentlig har begynt.

Det er ikke reelt fotballmessig så tidlig. Men spekulasjonene kommer til å føles virkelige nok. Og de er allerede i gang blant den utålmodige fansen. For en sesong uten europacupspill og uten å vinne tilbake til ligatronen vil være en ren misére. Og Solbakken er sannsynligvis den første til å innrømme det.

Om det er nok til at han selv vurderer sin fremtid, er likevel langt fra gitt.

Ståle for Norge

Ståle Solbakken har ingen hast med å skulle videre i livet. Han har kontrakt til 2023 og et liv basert på å skulle være i København.

Han er snart like dansk i sitt språk som han er norsk, der kanskje har blitt til måske og laget kun er et hold.

Som nordmann har han klart bragden å gå på det danske vann. Og det er ingen bærende overflate i utgangspunktet. Skepsisen mot norsk fotball og derav norske trenere er gjennomgripende grensende til det patologiske.

Men ingen har kunnet unngå å la seg imponere av Solbakken fra Solør, først som spiller, senere som trener. Relativt mislykkede avbrekk i Köln og Wolverhampton endret på ingen måte hans status i Danmark.

Siden 2013 har han i praksis vært allmektig i landets i særklasse største og beste klubb.

Men etter de kommende dager kan man altså begynne å tenke seg en mulig ende på denne unike epoken.

Med norske øyne går i så fall veien for Ståle Solbakken i så fall kun i én retning:

Til jobben som norsk landslagssjef når Lars Lagerbäck takker av.

Eller strengt tatt når det ellers skulle passe Ståle Solbakken. Hans kandidatur er i seg selv så sterkt at han nærmest kan diktere når han vil ha jobben - i tillegg er timingen usedvanlig god: Ingen reelle utfordrere utpeker seg overhodet, særlig etter at den tidligere danske landslagssjef Åge Hareide overtok Rosenborg.

Det eneste som gjenstår, er den ørlille detaljen som består i hva Solbakken selv tenker og ønsker:

Om en ny sesong uten titler betyr slutten på tiden som FCK-trener – eller om det mer enn noe annet provoserer frem en revansjelyst.

Om han har ambisjoner om å prøve seg på nytt i en større europeisk liga.

Og om han i det hele tatt egentlig har så lyst til å bli norsk landslagssjef.

Og hvis ingenting annet skulle ordne seg for Ståle Solbakken, må han aldri glemme at det med veldig jevne mellomrom er en ledig trenerjobb hjemme på Hamar.