NRK Meny
Normal

Barnebarnet om «Hjallis»: – Han lærte meg mer om livet enn om skøyter

Fredrik van der Horst (22) fulgte bestefarens fotspor og ble skøyteløper. Tross lidenskapen de delte, er det livslærdommen 22-åringen vil ta med seg fra Hjalmar «Hjallis» Andersen.

Hjalmar Andersen og Horst

Fredrik van der Horst gjorde som bestefar og ble skøyteløper, men 22-åringen har aldri følt noe press for å prestere for familiemedlemmet.

Foto: Privat

Fredrik van der Horst

Fredrik van der Horst ble skøyteløper, men det skjedde uten press fra bestefaren «Hjallis».

Foto: Skibstad, Kent / NTB scanpix

Hjalmar Andersen

Hjalmar Andersen var hele Norges skøytekonge. For barnebarnet var han mest bestefar.

Foto: NTB / NTB scanpix
hjallis

Historiene fra Hjallis glanstid har fått barnebarnet til å skjønne bestefarens betydning for andre.

– Det var ikke han som fikk meg til å begynne med skøyter. Han elsket at jeg drev med det, men han ville ikke legge noe press på meg. At jeg tok den avgjørelsen selv, synes han var helt topp. Da hadde vi en lidenskap vi kunne dele, sier Fredrik van der Horst til NRK.no.

Horst er barnebarnet til den avdøde skøytekongen Hjalmar Andersen. Selv om det med en slik familiearv virker forhåndsbestemt at 22-åringen skulle bli skøyteløper, var det altså ikke «Hjallis» som var årsaken til barnebarnets veivalg.

– Det var faren til en kamerat av meg som sa at jeg burde gå på skøyter siden jeg hadde den bestefar jeg har. Da burde det være talent i meg også. Det var han som dro meg med på skøyter, men det var jo bestefar som gjorde at han dro meg med. Så han har vel litt av fortjenesten sånn sett, forteller Horst lattermildt.

Livslærdom

Horst sier han aldri har følt noe press fra andre om å prestere på skøytebanen tross familieforholdene. Selv om han hadde mange samtaler med bestefaren om idretten de begge var engasjert i, er det forholdet mellom dem som barnebarn og bestefar som 22-åringen vil huske.

– Jeg føler veldig på det, at for meg var han bestefar. Det er kult at vi kunne dele lidenskapen med skøyter, men han støttet meg like mye i livets skole og det å leve godt, forteller barnebarnet.

– Det er de små tingene i livet han var flink til å glede seg over. En god middag eller det å nyte sola. Han har lært meg mye som kan få meg til å gjøre de rette beslutningene videre i livet, sier 22-åringen.

Hverdagsro

Horst er glad for at bestefaren fikk med seg 90-årsdagen tidligere i mars. Han er også glad for at «Hjallis» beholdt helsen så godt til det siste at han ikke måtte flytte i eldrebolig.

Barnebarnet tror den høye alderen ble nådd på grunn av bestefarens humør, mange smil og latter, men også fordi han fant roen.

– Han kunne kunsten å slappe av, gå turer og nyte livet med de små tingene, sier 22-åringen, som selv delte slike rolige stunder med bestefaren.

– Vi kunne sitte og prate, eller bare treffe hverandre og gi hverandre en klem. Jeg visste at han alltid støttet meg. Det var viktig for meg. Egentlig for oss begge to, at vi hadde denne roen sammen, forteller barnebarnet.

Pratsom

Selv om «Hjallis» i hovedsak var bestefar for 22-åringen, har barnebarnet hele livet merket hvilken betydning familiemedlemmet har hatt for andre. Bestefaren ble alltid huket tak i av ukjente som ville slå av en prat. Det var ikke «Hjallis» imot.

– Bestefar hadde alltid en historie eller en vits å åpne en samtale med. Alltid når vi skulle noe, måtte jeg nesten dra ham med meg. Ellers hadde bestefar blitt sittende der til langt på kveld, sier Horst og ler.

– Han gledet utrolig mange, det er mange historier der han har tatt seg tid og snakket med fremmede. Det var viktig for ham også, sier barnebarnet.

Han har ikke hatt noe imot å dele bestefaren med ukjente på gata, men det var ikke alltid like uproblematisk.

– De eneste gangene det var slitsomt, var de gangene vi skulle rekke noe. Ellers var det bare koselig, sier Horst.

Historiene skaper forståelse

Skøyteinteressen til tross, det er historiene fra den avdøde 90-åringens glansalder på skøytebanen som har fått barnebarnet til å forstå hvor stor bestefaren har vært for mange.

– Jeg har hørt mange historier fra den tida. Jeg har skjønt at det var en helt annen tid, sier Horst, og forteller om en historie der bestefaren skulle konkurrere på en bane med for lite vann til at det var is på hele banen.

Da ble det hentet saltvann fra havet i forsøk på å islegge hele runden.

– Det hadde vært helt forferdelig å gå på skøyter der, det ble jo bare sørpe. De som gikk ble omtrent stående stille på vekslingssida. Likevel var det 5.000-10.0000 som kom og så på. Det sier litt, når så mange kommer for å se på at de gikk i sørpe, forteller barnebarnet.

Siste nytt

Sendeplan

Kl. Program Kanal