– Vi skal ta utøvere, som ikke har sett snø og de aller færreste har hatt på seg ski, til å bli skiløpere. Og vi starter på null, sier Hetland om sin nye jobb, som enkelte trolig vil beskrive som formidabel.
Les også: Hetland om den tøffe landslagssparkingen: Angrer ingenting
Bestemte seg for Kina-prosjekt
GULL: Tor-Arne Hetland med en stor klem til en i den norske OL-delegasjonen fra Pyeongchang-OL i vinter. Dette bildet er tatt etter herrenes stafettseier.
Foto: Lise Åserud / NTB scanpixNRK møter Hetland ved Meråker videregående skole. Det var her en eventyrlig karriere tok fart. Det var her han trente til å bli den toppløperen han ble, med blant annet individuelt gull i både VM og OL. En strålende utøverkarriere ble etterfulgt av en trenerkarriere i Canada, Tyskland, Sveits og deretter som allroundtrener for Norge.
Den siste jobben ble likevel avsluttet etter misnøye fra utøvergruppen hans i våres. Etter noen måneder i tenkeboksen slo han til på sportssjefjobben for det såkalte Kina-prosjektet ved Meråker videregående skole.
Les også: Brutal test for sykdomsfri Klæbo: – Tungt, vondt og helt pyton
Litt press
Han har ingen problemer med å innrømme at oppgaven er tøff. Han og trenerne skal lære utøverne «langrenns A-B-C». En av de største utfordringene er ganske enkelt å lære dem å gå på ski og teknikkene det innebærer, rett og slett å få frem skifølelsen til utøverne. I tillegg er språket en faktor som ikke gjør det enklere.
Den nybakte sportssjefen erkjenner at det er et lite press fra Kina. Kanskje ikke så rart. Det er fullfinansiert av Kinas idrettsminister. Det er ikke snakk om lite penger. Utstyr, mat, overnatting, sportssjef og åtte trenere bare i Meråker.
– Det er ingen tvil om at kineserne har et ønske om at vi løfter utøverne så bra som mulig i løpet av den tiden. Vi får stor faglig tyngde og erfaring i Tor-Arne. Han er rett mann til å lede dette prosjektet, lyder det fra rektor Bjørg Kvannli.
Bakteppet for Hetlands nye jobb kommer som en følge av tilfeldigheter og storpolitikk.
Les også: Northug med frekt høydestikk til landslaget
Saken fortsetter under bildet.
– NI HAO: Tor-Arne Hetland demonstrerer sine mindre gode språkkunnskaper. Ni hao, eller hei på norsk, er det ordet han virkelig kan.
Foto: Mikal Emil AaserudFra isfront til avtale
For siden 2010 hadde det vært isfront mellom Norge og Kina. Det var da den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo ble tildelt Nobels fredspris i Oslo. Men i desember 2016 kunne daværende utenriksminister Børge Brende fortelle at klimaet skulle tines opp gjennom en avtale mellom nasjonene.
Noen uker senere så rektor Kvannli en dokumentar på TV. Den handlet om Kina og deres egen satsing mot OL i Beijing 2022. Hun ba om at skolen søkte penger til et forprosjekt for å utrede mulighetene for et samarbeid med kineserne. Kvannli kom på veien i kontakt med Innovasjon Norge og skiutstyrsprodusenten Swix Kina.
Så, våren 2017, kom den kinesiske statsministeren til Norge. Det ble underskrevet en rekke samarbeidsavtaler, blant dem en sportsavtale. Vinteridrett ble vurdert som et samarbeidsområde mellom nasjonene og som en del av opptiningen av forholdet.
Intensjonsavtale
Fordi Meråker videregående skole allerede hadde vært i kontakt med Innovasjon Norge, ble de en del av en større norsk delegasjon som reiste halve kloden for å utarbeide handlingsplanen mer konkret.
Etter lang planlegging og lange forhandlinger fikk skolen i mars og april i år, kort tid etter OL i Sør-Korea, beskjed om at kineserne ønsket å sende en gruppe utøvere til dem. Det ble underskrevet en avtale mellom kulturdepartementet og kineserne, som idrettsforbundet skulle følge opp.
Utøverne ankom Norge for å trene i tre måneder frem til juli i sommer. Resultatet var kineserne åpenbart fornøyd med. For i august ble en fireårig intensjonsavtale underskrevet.
– Det er en reise som ingen helt skjønte hvordan kom til å utvikle seg. Vi var på rett sted til rett tid. Og vi startet prosessen tidlig, vurderer Kvannli.
Les også: Åpenhjertig Northug innrømmer tunge tanker under sommersmellen
Eksempelet Klæbo
RØRT: Tor-Arne Hetland kjempet mot tårene etter at herrelaget vant stafetten i Lahti-VM 2017.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix140 kinesiske utøvere skal nå spres til Trysil, Lillehammer, Heimdal og Meråker. 40 av disse kommer til Meråker i månedsskiftet september/oktober og er elevene Tor-Arne Hetland har ansvar for.
Det store spørsmålet er om Hetland & co. klarer å ta noen av utøverne til den ypperste verdenseliten i langrenn. Den tidligere landslagstreneren åpner med et «det er vanskelig å si».
Men «holder Kina foten på gasspedalen i åtte år», så føler han seg sikker på at det kommer opp gode utøvere i kombinert, hopp, skiskyting og langrenn. Han drar så Johannes Høsflot Klæbo inn i bildet. Hvem hadde trodde han skulle dominere norsk langrenn for fem år siden, spør Hetland.
– Men kan en av de kinesiske utøverne her, enten i dame- eller herreklassen, være med i et startfelt i et OL-renn i langrenn?
– For kineserne er det kjempeviktig at man har utøvere i alle øvelsene under sine egne vinterleker. Jeg er ganske sikker på at utøverne som trener i Norge kommer til å utvikle seg gode nok til å være på OL-start på hjemmebane. Men å være på start er én ting. Neste nivå er jo være topp 30. Så er det en drøm hvis de kan bli topp ti ... sier Tor-Arne Hetland.
Lest denne? Sjekk Northugs nye sponsorfinte – fortsetter med Coop-kjeden
