– Den største prestasjonen er at jeg har overlevd

For snart et år siden ble seks nykommer tatt ut på elitelandslagene i langrenn. I fjor høst presenterte vi alle seks i en portrettserie på NRK.no.

Nå er VM-sesongen historie.

Slik gikk det med Didrik Tønseth, Martine Ek Hagen, Kathrine Harsem, Simen Andreas Sveen, Chris Jespersen og Sundre Turvoll Fossli i deres første sesong på lag med verdens beste.

Didrik Tønseth: Gullgutten

• Les portettet fra i fjor høst: Tøft for Tønseth: – Føler meg ydmyket

Resultater i vinter:

• VM i Falun: Gull i stafett, 4. plass på 30 km, 8. plass på 50 km
• NM: Sølv på 50 km og 10 km, bronse på 30 km
• V-cup: 2. plass 15 km Davos, fire topp 10-plasseringer

Egen oppsummering av sesongen: Meget bra

– Jeg har klart å kvalifisere meg for mesterskap to ganger. Nå hadde det vært fint å få lov til å gå et renn også, sa Didrik Tønseth da vi møtte ham i Val Senales i fjor høst.

Han fikk sin VM-debut. Det ble tre renn i Falun. Fjerdeplass på tremila, åttendeplass på femmila – og gull for Norge på stafetten.

– Å holde seg på ensifra plasseringer i VM, det skal man være fornøyd med. Hadde jeg tatt en medalje på tremila, så hadde det vært en kanonsesong. Men jeg får ta med meg at vi var fire som klarte å gå fra resten, og jeg var en av de fire, sier Tønseth.

Han fikk en meget god start på sesongen med pallplass på 15 km fristil i Davos før jul. Så fikk han blindtarmbetennelse, og måtte opereres.

– Da ble det litt uro i både kropp og sjel. Jeg var usikker på hvor lang tid det ville ta å komme tilbake, og om det var mulig å komme tilbake på det nivået jeg hadde vært. Det klarte jeg, konstaterer han.

At stafettgullet er høydepunktet, sier seg selv. Men Tønseth tar også med seg noe annet.

– Den største prestasjonen er at jeg har overlevd. Det første året på elitelandslaget er jo livsfarlig. Folk bukker under, sier han.

Han sier det humoristisk. Men i bunn ligger også et snev av alvor. Det finnes nok av eksempler på løpere som har slitt med å tåle treningsregimet på et norsk elitelandslag. Didrik Tønseth har rett og slett tålt overgangen sjeldent bra.

– Jeg trente 80-90 timer i måneden fra juni til desember. Det er grunnen til at jeg har gått så bra. Neste vinter vil jeg trene enda litt mer og enda litt bedre. Det er mesterskapsfri sesong. Da kan du legge deg på grensa og teste hvordan kroppen responderer, fastslår Didrik Tønseth.

Martine Ek Hagen: Nådde målene

• Les portrettet fra i fjor høst: Martine om utedo-sjokket: – Trodde jeg skulle dø

Resultater i vinter:

• VM i Falun: 12. plass på 15 og 30 km i VM
• NM: Gull lagsprint, sølv på 30 km
• V-cup: 2. plass på 15 km fellesstart med skibytte i Rybinsk (v-cup), fem topp 10-plasseringer

Egen oppsummering av sesongen: En god start

– Jeg har jo mine mål, og mål om forbedre meg for hver sesong. Jeg har lyst til å være med og kjempe i verdenscup, og stabilisere meg der. Drømmescenario er at det skal være min hittil beste sesong, sa Martine Ek Hagen før sesongen.

Og slik ble det.

– Jeg ville kvalifisere meg til VM, bli tatt ut til Tour de Ski og stabilisere meg rundt topp ti i verdenscupen. Jeg ble sjuk i Tour de Ski, men likevel nådde jeg målene mine, konstaterer hun.

Den aller beste opplevelsen kom på tremila i Holmenkollen, der hun ble nummer sju.

– Selv om det ikke var det beste resultatet, var det den beste opplevelsen. Jeg følte meg som en million, innrømmer Martine Ek Hagen.

Det beste resultatet kom nemlig i Rybinsk. Der kunne hun for første gang ta steget opp på seierspallen i verdenscupen, etter å ha blitt nummer to på 15 km fellestart med skibytte.

– Jeg har ikke hatt det store gjennombruddet, men jeg er egentlig veldig godt fornøyd. Jeg prøver å være litt tålmodig. Det har vært et mål å finne seg til rette på laget, og føler jeg lærer noe hver dag – blant annet om hvordan kroppen reagerer på treningen. Det har vært et veldig bra år. Jeg har vært frisk og skadefri, og har faktisk fått trent mer enn planlagt. Så jeg kan ta det med ro i april, fastslår hun.

At neste vinter er mesterskapsfri, legger ingen demper på motivasjonen.

– Det er to tourer som vil være hovedmål. Egentlig gleder jeg meg veldig til mesterskapsfri sesong, for da kan jeg trene mye og finne ut hvor grensa går. Det er ikke gøy å gå på en smell, så det er ikke det jeg skal prøve, men jeg kan jobbe mye for å bedre utholdenhet og styrke, sier Martine Ek Hagen.

Kathrine Harsem: NM-triumfen

• Les portrettet fra i fjor hest: Vraket hest for å bli best

Resultater i vinter:

• VM i Falun: Ikke kvalifisert
• NM: Gull på 5 km, sølv i lagsprint
• V-cup: 7. plass som best, tre topp 10-plasseringer.
• Skandinavisk cup: Seier sammenlagt

Egen oppsummering av sesongen: Lærerik

– Målet er å bli enda bedre, en bedre versjon av meg selv – å hele tiden være på mitt beste. For sesongen er det helt klart å komme seg til finale i verdenscup, sa Kathrine Harsem om sine mål for sesongen.

Hun kom ikke til noen sprintfinale. Men hun leverte definitivt sin beste sesong. Med seier sammenlagt i skandinavisk cup, har hun friplass i alle verdenscuprenn før jul neste vinter.

Rett før påske ble hun norsk mester på 5 km klassisk - med alle de beste til start. Marit Bjørgen, Therese Johaug, Heidi Weng og Astrid Uhrenholdt Jacobsen måtte se seg slått.

– Det betyr faktisk mye at alle de beste var med. Hvis ikke de hadde vært med, ville man kunne sagt at den og den sikkert hadde slått meg. Det er det absolutt største jeg har opplevd, sier Kathrine Harsem.

– Sølv på sprinten i NM i fjor var stort, men da var ikke Marit Bjørgen. Da blir det så man tenker at hun sikkert hadde vært foran, og at man ville blitt nummer tre, påpeker Harsem.

Selv om det verken ble VM-tur eller sprintfinale i verdenscupen, tar hun med seg mye fra sin første sesong på elitelag.

– Jeg har lært veldig mye av å se hva de beste gjør. Så tar jeg med de tingene jeg mener er bra for meg, og fortsetter å tro på det jeg selv har trodd på, sier hun.

Nå ligger Harsem på påskefjellet og tenker minst mulig på neste vinter. Men noen tanker gjorde hun seg før hun reiste til fjells.

– Tour de Ski blir målet. Nå skal jeg bruke sommeren til å lære meg å skøyte. Og så skal jeg gå fort på alle distanser. Alle kaller meg sprinter, fordi det er der jeg har gjort det best, men jeg tror jeg kan bli god på mye forskjellig, sier Kathrine Harsem.

Simen Andreas Sveen: Et steg videre

• Les portrettet fra i fjor høst: Derfor digger han bein og knokler

Resultater i vinter:

• Beste plasering i v-cup var 14.-plass sammmenlagt i Tour de Ski. Femte beste etappetid på klatreetappen i Tour de Ski.

Egen oppsummering av sesongen: Bra

– Målet er å gå styggfort på ski. Det vil si å gå så fort på ski i verdenscupen og Tour de Ski at jeg kvalifiserer meg for VM i Falun, sa Simen Andreas Sveen før sin første sesong som eliteløper.

Sesongen i forveien nådde han alle sine mål. Det gjorde han ikke i vinter. Sveen var aldri med i VM-diskusjonen, og bare én gang var han inne blant de ti beste i verdenscupen - på klatreetappen i Tour de SKi.

Likevel er han fornøyd.

– Det har vært min beste sesong så langt, på den måten at jeg har vært mye mer stabil, jeg har hevet meg vesentlig i klassisk. Men selv om det har vært min beste sesong, så skulle jeg gjerne hatt den ordenlite prikken over i-en, erkjenner han.

Sveen erkjenner at han tok en sjanse før sesongen. Det fikk han ikke betalt for i vinter. Håpet er at lønna skal komme senere.

– Jeg valgte ikke den safe linja. Jeg pushet grensene og trente vesentlig mer i oppkjøringa enn tidligere. Da tar du en kalkulert risiko. Det er ikke gitt at du får igjen for det den inneværende sesongen. Men man må tørre, og samtidig huske at man ikke blir verdens beste over natta i langrenn, sier Sveen.

Hans langsiktige mål er OL-tremila i 2018. Det er da han skal være på sitt beste, og helst bedre enn absolutt alle andre langrennsløpere i verden.

Inn mot neste vinter gjør han noen justeringer.

– Jeg kommer definitivt ikke til å trene mer enn jeg har gjort i år. Kanskje litt mindre. Jeg vil trene mer hardt, og da må du trene litt mindre. Nå har jeg bygd basen og har mer føling med hva kroppe tåler, sier Simen Andreas Sveen.

Sondre Turvoll Fossli: U23-mesteren

• Les portrettet fra i fjor fest: Sprintkometen vil bli som Bolt og Hattestad

Resultater:

• VM i Falun: Tatt ut som reserve, fikk ikke gå
• U23-VM i Almaty: Gull i sprint
• NM: Sølv i sprint
• V-cup: 3. plass i Kuusamo, i finalen i fem sprinter

Egen oppsummering av sesongen: Topp

– Jeg er kjempefornøyd, konstaterer Sondre Turvoll Fossli etter sin første sesong på elitelaget i sprint.

Og det er ikke så rart.

– Jeg åpnet bra og var på pallen på Beitostølen. Jeg var på pallen i NM, jeg var på palen i verdenscupen, jeg ble nummer fem sammenlagt i sprintcupen og jeg ble U23-verdensmester. Det eneste lille negative var egentlig det med Falun, sier Fossli.

Med «det med Falun» snakker han om at han bare fikk reservestatus i VM. Det var han skuffet over.

– Jeg dro til U23-VM dagen etter uttaket. Det ble en seig flytur fra Gardermoen til Almaty. Jeg var litt forbanna da, kan du si. Men det gikk over i løpet av et par dager, sier Fossli.

Det aller mest gledelige er at de gode resultatene har kommet som en konsekvens av systematisk jobbing.

– Jeg har fått bedre utholdenhet. Og den skal bli enda bedre neste år. Og jeg har blitt tøffere i felt. Jeg har fått ett gult kort, og føler jeg ligger på grensa hele tiden - som de andre, påpeker han.

Nå håper han å ta det siste steget neste vinter.

– Når jeg har vært på pallen, må jo det neste bli å vinne et verdenscuprenn!

Chris Jespersen: Sykdomsmarerittet

• Les portrettet fra i fjor høst: Da drømmen ble oppfylt, ville han si nei

Resultater i vinter:

• VM i Falun: 8. plass på 15 km:
• V-cup: 3. plass på 15 km i Davos, 9. plass sammenlagt i Tour de Ski. Seks topp 10-plasseringer.

– Jeg sliter med å drømme om de store tingene når jeg er syk, sa Chris Jespersen på tampen av en sesongoppkjøring plaget av sykdom.

Jespersen har ikke besvart NRKs henvendelse om en oppsummering av sesongen nå. Det kan for eksempel skyldes at han ikke synes det er så mye å oppsummere.

For sykdom satte sitt preg på hele sesongen. Etter VM har ikke Jespersen konkurrert i det hele tatt.

Han fikk med seg en tredjeplass i verdenscupen fra Davos før jul. Og han kvalifiserte seg for VM, der det ble en 8.-plass på 15 km fristil.

Isolert sett gode resultater, men dessverre ikke egnet til særlig annet enn å gni salt i såret - fordi det viser at Jespersen med en god oppladning kunne vært med og kjempet om de aller fremste plasseringene i de aller viktigste rennene.