Slik endret Johaugs Røkke-møte Skarsteins hverdag

De gikk som vanlig litt under radaren i mediene, parautøverne, under sesongåpninga på Beitostølen. Men mer enn noen gang før var de på plass som en del av fellesskapet.

Mens Therese Johaug med alle kameraer rettet mot seg gjorde comeback etter to sesongers fravær med dopingdom, samlet Birgit Skarstein mil i kjelken.

Likt for både Johaug og Skarstein er at begge i løpet av det siste året har vurdert å droppe skisatsinga. Johaug da den endelige dommen satte stopper for OL i Pyeongchang, Skarstein på vårparten etter en paralympisk sesong som nesten kostet mer enn den smakte.

– Jeg var veldig, veldig usikker på om jeg skulle satse videre. Sportslig var jeg supermotivert, den beste sesongen jeg har hatt noen gang var fjorårssesongen, og jeg visste at jeg hadde mer å gå på. Men jeg var så sliten av all organiseringa og veldig, veldig sliten av å få alle endene til å møtes rent praktisk, sier Skarstein til NRK.

Fryktet å bli halvgod i to idretter

Målt i resultater er hun enda bedre i roing enn på ski, som både verdensmester og verdensrekordholder, men med sølv og bronse i VM i 2017 og verdenscupseier sist vinter, har hun også i langrenn hevdet seg solid i toppen.

Skarstein fryktet likevel at skisatsinga skulle koste så mye krefter at det også gjorde henne til en dårligere roer.

– Det er ingen vits i å bli halvgod i to idretter, da må man prioritere, påpeker 29-åringen.

Det var ikke treningen som kostet krefter. Det var alt det andre. Hun måtte selv organisere samlinger, sørge for utstyr som var godt nok og i orden, skaffe seg oppfølging på trening, skaffe og teste ski, stå for utvikling av utstyr og teknikk, planlegge og analysere treningsarbeid, koordinere eksterne ressurser – og skaffe inntekter nok til å betale regninga.

Skarstein anslår at det utgjorde en 30 prosent stilling. Ubetalt stilling, vel å merke.

Sist vinter tok dessuten samboeren Martin Sletten permisjon fra jobben i to måneder for å hjelpe til fram mot Paralympics i Pyeongchang.

Møte med Røkke

Derfor var Skarstein usikker. Fryktelig usikker, før en samtale med Therese Johaug skulle komme til å endre mye.

Det Johaug snakket om, kom som et resultat av først én og så flere samtaler hun hadde hatt med Aker-eier Kjell Inge Røkke.

– For to år siden, da saken kom, inviterte Kjell Inge Røkke meg på kontoret og utfordret meg litt. Han hadde lyst til å hjelpe meg med noe, og jeg skulle dra hjem og tenke på hva jeg hadde lyst til å hjelpe andre med, noe jeg kunne bli husket for etter denne saken, begynner Johaug.

– Da kjente jeg veldig på det at jeg har bestandig vært en del av norsk idrett, siden jeg var ett år, og så ble jeg plutselig kastet utenfor og fikk ikke være en del av et fellesskap. Det samme hadde jeg sett på paralaget, jeg ønsker å inkludere dem mer så de som er funksjonshemmet kan få være på samme arena som oss funksjonsfriske og konkurrere på samme vilkår, sier Johaug til NRK.

Spark på leggen

Slik var utgangspunktet for stiftelsen VI, som ble presentert 10. september i år. Gjennom stiftelsen gir Røkkes selskaper 125 millioner kroner til paraidretten. Olympiatoppen sørger for at pengene brukes på en god måte.

Daglig leder i stiftelsen er den tidligere smøresjefen for langrennslandslaget, Knut Nystad. Allerede før stiftelsen var formelt opprette, begynte han å jobbe for at parautøverne skulle bli likestilt med funksjonsfriske på langrennslandslaget.

– Vi har ikke vært gode nok på parasatsinga, og så har stiftelsen VI med Knut Nystad i spissen sparket oss litt på leggen og sagt at her må dere ta tak, og det har vi gjort, sier langrennssjef Espen Bjervig til NRK.

Denne sesongen er paralaget, bestående av fem utøvere, for første gang underlagt landslagssjef Vidar Løfshus, med de samme stipend-/lønnsordningene som de funksjonsfriske.

Dette visste Birgit Skarstein da hun tok den endelige avgjørelsen om å satse videre. Det vil si, hun hørte fagre ord og så planer som virket oppløftende, men hun visst fortsatt ikke hvordan det ville bli i praksis.

– En revolusjon i satsinga

Sesongåpninga på Beitostølen, som for Skarsteins del var en ren treningssamling, ble første smakebit av den nye hverdagen.

Og det er med stjerner i øynene Skarstein forteller om de konkrete endringene.

– Det har ikke helt gått opp for meg at det faktisk stemmer, hvor stor forskjell det faktisk blir for oss, før den helga her. Det er så mange som hjelper oss nå, jeg trenger ikke å sitte alene å fikse ting, det kommer folk og spør om jeg trenger hjelp, og det er så deilig, stråler hun.

– For meg blir dette en revolusjon i satsinga, for nå kan jeg konsentrere meg om å gå så fort som mulig på ski og gjøre treningsarbeidet, og la det praktiske ligge i støtteapparatet, fastslår Skarstein, som innleder konkurransesesongen på Gålå kommende helg, og som har VM i Canada som sitt store mål.

Også samboeren har merket forskjellen.

– Hun er roligere, har senket skuldrene. Denne sesongen kan hun starte å trene, ikke starte med å legge alle logistikkpuslespillbrikkene. Det merker i hvert fall jeg, for jeg har ikke så mange oppgaver, sier Sletten.

– Er du «taperen», som ikke får være med på samling lenger?

– Ja, det har vært morsomt å være med, men jeg tror arbeidsgiveren min er veldig glad for at det har blitt bedre organisert nå. Det er en både/og-følelse, for det har sinnssykt moro å være med. For en som aldri hadde sjanse til å komme til OL selv, så var det stort å være med, erkjenner han.

– Skal være innmari utholdende i hodet

Økonomisk sett blir ikke endringene så store for Skarstein. Hun har gjort en god jobb med å skaffe finansiering.

Samtidig er hun veldig tydelig på at dette ikke bare er et stort framskritt for henne, og de andre av dagens landslagsløpere. Enda mer opptatt er hun av hva det betyr for paraidrettens framtid.

– Når vi har vært sånn organisert at det egentlig er opp til hver enkelt, da skal du være sabla sterk organisatorisk, og innmari utholdende i hodet hvis du skal klare å henge med. Det krever at utøverne er så ressurssterke at de klarer å stå i den situasjonen over tid, så jeg redd for at vi har mistet en del folk. Når folk ser hvor krevende det er, mister vi utøvere som kunne gjort det veldig bra, påpeker Skarstein.

– Therese båret dette sammen med Røkke på en måte som gjør at vi nå gjør en kjempeendring. I stedet for å sette seg ned og være sur og furten, så velger hun å si «nå skal jeg bruke dette som en mulighet for å endre verden». Og så gjør hun det, sier Birgit Skarstein.