Avgjørelsen forandrer sporten: – Tallene lyver dessverre ikke

Situasjonen er i dag at russiske utøvere ikke får delta i internasjonale skirenn, etter invasjonen i Ukraina. Men til helgen skal Det internasjonale skiforbundet (FIS) bestemme om utestengelsen opprettholdes den kommende sesongen.

– Det er bare en mulig beslutning på lørdag. Utestengelsen av Russland og Belarus kommer til å gjelde for den vinteren som kommer nå også, sier NRK-kommentator Jan Petter Saltvedt og utdyper:

– Russland og Ukraina er to så sentrale aktører i internasjonal skisport at de ikke kan settes opp mot hverandre i konkurransesammenheng, slik krigen har utviklet seg de siste ukene.

Fra russisk hold er det samtidig spådd en mørk fremtid for sporten, dersom de blir utestengt fra vinteren.

– Jeg kan si at langrenn, og sport over hele verden, ikke kan eksistere uten Russland, uttalte den tidligere russiske skistjernen Julia Tsjepalova for tre uker siden.

Men hvordan vil egentlig en russisk utestengelse påvirke langrennssporten?

Voldsom dominans

NRK har gjort en gjennomgang av alle renn med både russisk og norsk deltagelse de tre siste sesongene. Den viser tydelig at langrenn uten Russland endrer sporten på herresiden.

– Tallene lyver dessverre ikke. De siste sesongene har vært en landskamp mellom Norge og Russland, sier Torgeir Bjørn.

Resultatene fra de 64 siste individuelle herrerenn i verdenscup og mesterskap viser blant annet at:

• Norske og russiske herrer har tatt 80 prosent av topp fem-plasseringene de tre siste sesongene.
• Det har nesten bare vært russere og nordmenn blant de ti beste i flere renn.
• Åtte av de ti beste løperne i verdenscupen var fra Norge og Russland, da russerne ble utestengt i mars. 15 av de 20 beste utøverne var russere eller nordmenn.
• 13 av de 15 beste løperne var fra disse to nasjonene i distansecupen.

De tre siste sesongene har vist lignende mønster. Tar man bort Russland skjer det store endringer.

Her ser du hvordan resultatlisten fra OLs siste øvelse hadde endret seg uten russerne:

Og slik ville det gått dersom man hadde tatt bort Russland fra alle resultalister siden november 2019.

• Norge ville vunnet nesten 80 prosent av alle rennene.
• Norge hadde tatt samtlige medaljer i VM i 2021. De ville også tatt femdobbelt i to av øvelsene.
• Herrenes prestasjoner i OL sist vinter fikk kritikk. Uten russerne ville det blitt fire gull og to medaljer i tre av øvelsene.
• Norge ville i snitt hatt mer enn tre av de fem beste i hvert eneste renn de siste tre sesongene. I distanserenn ville andelen vært cirka 70 prosent.
• Norge ville hatt syv av de åtte beste i distansecupen sist sesong.

Sier klart nei

Dersom neste sesong følger mønsteret fra de tre siste sesongene gir tallene en pekepinn på hvordan sesongen kan bli.

– Det er bare en enslig svale fra Finland, Niskanen, som har blandet seg inn. I tillegg er det en italiener, Pellegrino og et par franskmenn, Chanavat og Jouve, i sprint. Det er kun det som har vært reelle utfordrere for Norge, i tillegg til Russland, sier Bjørn og legger til:

– Når det bare blir et lag igjen på banen blir det nesten «walkover» for Norge. Og det er selvfølgelig ikke gunstig for sporten internasjonalt.

Denne uken er herrelandslaget samlet i Oslo. De er samstemte om en ting; russerne kan ikke gå verdenscup eller VM så lenge krigen pågår i Ukraina.

– For produktet langrenn, isolert sett, så er det kjempekjipt. Det er kjipt at vi ikke får den knivingen med Russland, sier Erik Valnes, som samtidig er krystallklar på at det ikke er riktig at de får gå renn til vinteren.

Han får støtte fra lagkompis Hans Christer Holund:

– Russland er i krig. Vi må vise hva vi står for og ikke tillate dem å gå skirenn, som om ingenting har skjedd, sier Holund.

Fall internasjonalt

Fjoråret ga en forsmak på hva som skjer når en av de to store nasjonene uteblir. Norge trakk seg fra en rekke verdenscuprenn på grunn av pandemien. Resultatet ble blant annet at Russland hadde seks løpere blant de sju beste i Tour de Ski.

Det samme skjedde da Russland ble utestengt fra verdenscupen i mars i år, etter invasjonen i Ukraina. Da ble det blant annet trippel norsk på femmila i Kollen og fem blant de seks beste i verdenscupavslutningen i Falun.

– Vi har en gylden generasjon som riktignok går mot slutten. Men så har vi også bedre økonomiske ressurser enn de fleste. Dette har sammenfalt med en internasjonal tilbakegang av gode løpere, sier Torgeir Bjørn.

Han påpeker at en rekke nasjoner er blitt langt svakere enn de var for noen år siden.

– Det har ført til at Norge har enorme resultater internasjonalt. Men Russland har et lag som nesten er på høyde, sier Bjørn.

Tidligere i høst uttrykte generalsekretæren i FIS, Michel Vion, at det allerede denne sesongen kunne bli aktuelt med russisk deltagelse igjen. Det skapte stor debatt.

Fra norsk og svensk hold har det nylig blitt truet med boikott dersom russerne får delta i verdenscupen og VM. Og det har vært bred enighet på tvers av en rekke idretter om at utestengelse er det eneste rette i dagens situasjon.

Bjørn påpeker at det ut fra den informasjonen han har, er det ikke er aktuelt å slippe til Russland i skisporet igjen nå.

Synkende TV-tall

Samtidig får beslutningen en kommersiell konsekvens for FIS. Russland har reddet de synkende TV-tallene deres de siste årene. Tallene for langrenn var de laveste på fem år sist vinter. Russerne stod da for 29 prosent av seerne, ifølge en rapport utført for FIS av medieanalysebyrået Nielsen.

Tallene for den russiske interessen nådde faktisk en topp da russerne dominerte voldsomt i Tour de Ski i fjor, i Norges fravær.

De totale seertallene for langrenn har siden 2017/18-sesongen falt med 20 prosent.

Nielsen-rapporten peker blant annet på at rettighetshavere har skiftet hånd fra allmennkringkastere til kommersielle aktører og at enkelte renn er blitt avlyst.

Samtidig har russerne mer enn doblet antall TV-tittere. En grunn er at langrenn ble gjort mer tilgjengelig via gratiskanalen MatchTV. Nielsen-rapporten peker også på «Bolsjunov-effekten», som en medvirkende grunn til at russerne hadde en vekst i seertall på 143 prosent.

Saltvedt påpeker at konsekvensen for langrennssporten er potensielt katastrofal, men at den idretten ikke har vært sett på som det viktigste for FIS-ledelsen.

– De mulige konsekvensene av å tillate Russland og Belarus å delta er så uoversiktlig at FIS aldri vil tørre å ta en slik beslutning, sier Saltvedt.