Johannes Thingens Bø (20) og Tarjei Bø (25) er vokst opp i Stryn på vestlandet sammen med tre søsken.
Av søskenflokken på fem er nå to gullkandidater i verdens gjeveste selskap: OL.
– Det er en helt uvirkelig tanke, sier moren Aslaug Thingnes Bø.
– Hvis de begge går OL-stafetten, vet jeg ikke om jeg overlever å se på når de skal skyte.
– Hvordan er det mulig å få to sønner som begge er i verdenstoppen i en idrett?
– De har begge to et sterkt konkurranseinstinkt. De har sterk selvdisiplin og vilje til å gjennomføre det de har startet på. Det er litt sånn «If you can dream, you can do it», sier Aslaug Thingnes Bø og legger til:
– Men det må være noe i genene også, det er vanskelig å tro at de begge kan bli så gode uten brukbare arveegenskaper.
Fordel med storebror
Selv om begge har lyktes i skiskyting har de trent lite sammen på grunn av aldersforskjellen.
Johannes spilte fortsatt fotball på løkka da Tarjei dro ut i den store vide verden for å bli best i skiskyting.
– Johannes har kommet inn fra sidelinjen, mens jeg har måttet jobbe meg opp og frem for å få gode resultater som jeg igjen kunne bruke for å skaffe meg bra utstyr, sier Tarjei Bø.
– Det er selvsagt fordel å ha en bror med i dette sirkuset, innrømmer Johannes før han legger til med et stort smil:
– Men nå får jeg sponsorer fordi jeg er god og ikke fordi jeg er broren til Tarjei.
– Tarjei er mer strukturert
Før jul slo han gjennom med to strake verdenscupseire i franske Annecy. Tarjei beskriver han som et større talent enn seg selv.
– Det er i hvert fall ikke meg han har arvet talentet fra. Det må være fra mamma og pappa, sier Tarjei.
Da NRK.no snakket med mor Aslaug før sesongen forklarte hun forskjellen på sine to skiskyttersønner slik:
– Tarjei er mer strukturert enn Johannes, og han har måttet jobbe seg mer frem gjennom alle år siden han er midt i søskenflokken. Johannes har fått mer støtte hjemmefra, men de har begge det instinktet i seg å gjøre det beste ut av situasjonen de er.
Johannes Thingnes Bø ler da han blir bedt om å tippe hvordan moren karakteriserte forskjellene mellom han og broren.
– Hun sa sikkert at Tarjei er mer strukturert enn meg, gliser han.
– Stemmer det at ting har kommet litt enklere til deg?
– Ja, med tanke på sponsorer og tilgangen på gode ski og lignende. Det åpnet veldig opp for meg.
– Har det i kjeften
Nå er både han og Tarjei klare på at 20-åringen står på egne bein og overhodet ikke trenger hjelp fra storebror. Nå hjelper de hverandre.
– Vi har det i kjeften begge to og er frekke mot hverandre, men henger likevel sammen og er bestekompiser. Det er en bra mach, sier Johannes som hevder de i 99 av 100 tilfeller ikke snakker om skiskyting på fritiden.
Til slutt er det store spørsmålet til mor:
– Hvem heier du på?
– Hittil har jeg heiet mest på den eldste, i hvert fall etter at Tarjei ble syk, men denne sesongen heier jeg på Johannes frem til jul siden det er viktigst at han gjør det bra med tanke på OL-uttaket.
Uken før jul gikk drømmen hennes i oppfyllelsen da både Johannes og Tarjei ble tatt ut til OL.