– Vi har fått tilbakemeldinger fra en enkeltutøver som vi har tatt på alvor. Vi har sett på hva den utøveren har opplevd og hvordan det harmonerer med det resten av gruppa har opplevd, sier generalsekretær i Norges Skøyteforbund, Halvor Lauvstad.
Forbundet har de siste ukene kartlagt det sosiale miljøet på landslaget. Undersøkelsen startet etter flere uheldige episoder der navngitte enkeltpersoner på laget har vært involvert.
Styret i Norges Skøyteforbund satte ned et utvalg for å undersøke miljøet og komme med konkrete tiltak (se faktaboks).
– Stadig bedre
Gjennom en spørreundersøkelse av utvalgte utøvere og ledere, samt lengre individuelle intervju med utøvere av begge kjønn, har forbundsledelsen dannet seg et bilde av miljøet på laget.
Her er det avdekket enkelte forhold som gjør at utøvere, trenere og ledere sammen skal bli enige om tydelige sosiale regler før kommende sesong.
– Miljøet er preget av å være stadig bedre, men vi ser at vi må skru til noen ting for å få det til å bli et optimalt prestasjonsmiljø. Det har vi brukt en del tid på i vår for å evalurere hvordan miljøet er i dag og hvordan det kan bli bedre, forklarer Lauvstad.
Håvard Bøkko er den utøveren med lengst fartstid på landslaget. Han har ikke inntrykk av at landslagsmiljøet er dårlig.
– Miljøet har vært bra siden jeg kom inn. Selvsagt er det alltid rom for forbedring og det er vel også slike evalueringar er til, men jeg har aldri hatt noen negative epiosder, sier Bøkko.
– Enkeltpersoner må skjønne sin rolle
De nye reglene vil komme på papir så raskt som mulig. Den første samlinga med det nye landslaget i starten av mai blir derfor viktig.
– Vi skal jobbe sammen med Olympiatoppen og sette noen interne regler for hvordan utøverne skal oppføre seg mot hverandre, sier Lauvstad.
Han nevner både hopplandslaget og langrennsjentene som eksempler på lag som har jobbet frem et svært godt miljø.
Den standarden vil Lauvstad at skøyteforbundet også skal få.
– Det som gjenstår for at vi kan si at miljøet er på det nivået som det bør være for at vi skal bli best i verden, er at enkeltpersoner skjønner sin rolle i miljøet. Man må la folk få lov å være seg selv, samtidig som en er raus overfor andre og gir rom for fleiping og tulling, men det skal være lov å sette en grense om man synes ting er ugreit, forklarer generalsekretæren.
