Trekker seg fra verdensrekordforsøk etter «idiotisk» regelendring: – Ikke verdt å risikere noe

– Med de treningsdosene jeg har, er det ikke bare å hoppe i et par piggsko. Treneren min ser det store bildet og synes ikke det er verdt å risikere noe. Det er tross alt maraton jeg satser på, sier Moen til NRK.

29-åringen er på høydeleir i italienske Sestriere, og skulle ha vært midt i forberedelsene til Diamond League-stevnet i Brussel førstkommende fredag. Der skulle han ha deltatt i det som, med Mo Farah og Bashir Abdi i spissen, skal være et verdensrekordforsøk på én times løp.

I helga bestemte han seg imidlertid for å kaste inn håndkleet. Sondre Nordstad Moen innser at tiden blir for knapp til å tilpasse seg de nye skoreglene som i realiteten tvinger ham til å løpe i piggsko.

Moens vurdering er at han ikke rekker å trene seg opp til å tåle å løpe en time i piggsko uten at det kan få konsekvenser for resten av sesongen. Det vil i praksis si London maraton 4. oktober.

Agent Chiara Davini bekrefter at både hun og trener Renato Canova har involvert seg sterkt i beslutningen.

– Vi kan ikke tillate at Sondre risikerer å pådra seg en i verste fall karrieretruende skade en måned før London maraton og foran en OL-sesong. Jeg har understreket overfor arrangørene i Brussel at han ikke trekker seg på grunn av manglende respekt for dem eller konkurrentene, men fordi vi ikke vil at han skal løpe en time i piggsko på dette stadiet, sier Davini til NRK.

Regler til forvirring

Saken krever en litt grundigere forklaring:

Sondre Nordstad Moen skulle, i hvert fall i egne øyne, ha stilt til start i Brussel som europarekordholder på øvelsen. Alle trodde at trønderen hadde slettet Jos Hermens' 44 år gamle rekord da han ble målt til 21.131 meter på Kristiansand stadion 7. august.

Så begynte etterspillet. 10. august skrev Fædrelandsvennen at Det internasjonale friidrettsforbundet (World Athletics, WA) ikke ville godkjenne rekorden. Moen hadde løpt i sko som ikke var innenfor regelverket, fastslo Yannis Nikolaou i WAs medieavdeling.

Knapt to uker før, nærmere bestemt 28. juli, hadde nemlig WA annonsert nye skoregler. Deler av regelendringen skulle gjelde umiddelbart, deler skulle gjelde fra 1. desember.

De nye reglene om hvor tykke skosålene kan være i ulike øvelser, skulle tilsynelatende gjelde fra 1. desember. Men i dagene rett før løpet i Kristiansand gikk det ut informasjon til managere og agenter om at endringene skulle gjelde umiddelbart i løpsøvelser, mens de for tekniske øvelser først skulle tre i kraft 1. desember.

Lovlig 11. juni – forbudt 7. august

Mens de gamle reglene skilte mellom hvor tykke henholdsvis gateløpssko og piggsko kunne være, definerer de nye reglene hvor tykke sålene kan være på ulike distanser/øvelser. På bane ble det forbudt å løpe i sko som er tykkere enn 25 millimeter selv på de lengste distansene.

Gateløpssko kan fortsatt ha en såletykkelse på 40 millimeter, men de er ikke lenger tillatt å bruke på bane.

Nike Vaporfly-skoene Sondre Nordstad Moen brukte da han satte en fullt akseptert europeisk bestenotering på 25.000 meter på bane på Bislett 11. juni, var altså plutselig ikke lenger tillatt å bruke da han mindre enn to måneder senere satte europarekord på én times løp på bane.

Da Moen stilte til start 7. august, rådet det fortsatt forvirring om hva som gjaldt. For hans del sto valget likevel mellom å løpe i Vaporfly-skoene eller ikke å løpe i det hele tatt. Å løpe en hel time i piggsko, som gir en mye tøffere belastning, var beina hans rett og slett ikke trent for.

Det ble også søkt om medisinsk fritak, på grunn av skaderisikoen.

– Idiotisk påfunn

Arrangørene og Norges Friidrettsforbund har fortsatt ikke gitt opp håpet om å få rekorden godkjent, men Moen innser at håpet svinner.

– Det er tydeligvis noen som ikke har prøvd å løpe to mil i piggsko av dem som bestemmer reglene. Det er synd at folk kommer med så idiotiske påfunn. Bare idioter klarer å komme fram til en sånn avgjørelse, sier Moen til NRK på telefon.

Årsaken til at han bruker så sterke ord, er at han tror de som fattet beslutningen, altså WA-styret, ikke tenkte på at det foregår baneløp som er lenger enn 10.000 meter – og dermed heller ikke tenkte på at belastningen på beina er mye høyere når du løper en time i stedet for en knapp halvtime.

Moen påpeker hvor paradoksalt det er at du nå kan løpe 5 km gateløp, med en konkurransetid på under 14 minutter, i sko med 40 millimeter tykke såler, mens du i et én time langt baneløp bare får 25 millimeter demping under foten.

Han understreker også at det ikke er noe som tyder på at det er en fordel prestasjonsmessig å løpe i gateløpssko med tykke såler på bane. Verdens beste langdistanseløpere på bane sverger konsekvent til piggsko. Gateløpssko brukes primært av maratonløpere (og i Norge: langrennsløpere) som vil teste seg på bane for avvekslingens skyld, uten å risikere skader.

– Skulle vel være lure

Han mener dessuten det er merkelig å endre reglene midt i en pågående sesong, der løperne har forberedt seg på å konkurrere i en spesiell skotype.

– Jeg tror kanskje pipa ville hatt en annen lyd hvis det hadde vært et mer normalt år. De skulle vel være litt lure og endre på litt regler nå som det var såpass lite aktivitet rundt om i verden, sier Moen.

WA påpeker i en e-post til NRK at den internasjonale konkurransesesongen i deres øyne i år ikke startet før i august, ettersom Diamond League-stevnene på Bislett og i Zürich kun hadde status som oppvisningsstevner.

Oppstyret etter løpet i Kristiansand gjorde at det var en utladet og frustrert Sondre Nordstad Moen som reiste til Sestriere. Den første uka gjennomførte han i realiteten ingen trening av verdi.

Etterpå handlet det om å finne – og tilpasse seg – nye sko for å kunne løpe i Brussel. Moen fikk tilsendt et par lettsko uten pigger med lovlig såletykkelse, men trønderen kom fort fram til at de i realiteten ikke ga bedre demping enn piggskoalternativet.

Valget falt derfor på piggsko, og han satte i gang med tilvenningen på trening.

Mer å tape enn å vinne

Samtidig begynte Moen å mistenke at han neppe ville kunne være i like god form i Brussel som han var i Kristiansand, ettersom trening hadde gått tapt og skotilpassing tok fokus.

Da han i tillegg innså at han måtte reise helt fra Sestriere til Torino for å få tatt den obligatoriske covid-19-testen før ankomst i Belgia, ble konklusjonen at det var adskillig mer å tape enn å vinne på å reise til Brussel.

– Hvorfor skal jeg utsette meg for å løpe i piggsko en time i konkurranse mot løpere som er bedre forberedt enn meg til å løpepå bane, og som ikke har et maraton fire uker etterpå, spør Sondre Nordstad Moen retorisk.

I bakhodet har Moen også at han i løpet av de siste sesongene har vært igjennom to tretthetsbrudd og vært plaget av en slimpose i en fot. Han vet at han ikke tåler en ny skade hvis drømmen om OL-medalje på maraton i Tokyo neste sommer skal være liv laga.

– Jeg synes dette er litt synd, for jeg hadde gledet meg til å se hvordan jeg ligger an mot Mo Farah, erkjenner han.

Moen er nå innstilt på at europarekorden på én times løp ikke tilhører ham etter løpet i Brussel, uavhengig av hva som skjer med ratifiseringen av løpet i Kristiansand. Han er nemlig forberedt på at både Mo Farah (Storbritannia) og Bashir Abdi (Belgia) kan løpe lenger enn 21.131 meter i jakten på Haile Gebreselassies verdensrekord på 21.285 meter.

Ekspertgruppe anbefalte

NRK har konfrontert Det internasjonale friidrettsforbundet (WA) med både den konkrete kritikken fra Moen og idiot-betegnelsen rettet mot beslutningstakerne.

Dette er svaret:

«Endringene som ble gjort i de tekniske skoreglene som hadde effekt fra 28. juli, var basert på anbefalinger fra WAs arbeidsgruppe bestående av eksperter på friidrettssko, gjort i samarbeid med skoprodusentene og vedtatt av styret i WA. De var utarbeidet for å gi utøverne trygghet i forberedelsene til OL i Tokyo, som er utsatt til neste år, og for å bevare integriteten i toppkonkurransene, som er WAs hovedansvar. Både utøveren og hans representanter var gjort oppmerksom på regelen og forsto konsekvensene av å konkurrere i sko som ikke var i henhold til regelen.»

Hvorvidt man glemte å tenke på at det foregår baneløp som er over 10.000 meter, velger WA å ikke kommentere spesifikt i sitt svar til NRK.

WA presiserer dessuten at de kun har ansvar for å ratifisere verdensrekorder, og at det er opp til Det europeiske friidrettsforbundet å vurdere gyldigheten av europarekorder.