Skitopp med knallhardt angrep på rapport: – Kontakten med grasrota vil forsvinne. Det er uforståelig

For mens verdenscupen ruller og går for de norske skistjernene på Lillehammer, foregår det et langt større spill langt over hodene på dem blant norske ski-ledere og politikere.

Det handler om en rapport om skiforbundets organisering i fremtiden. Det store stridsspørsmålet handler om en anbefaling om at skistyret kuttes fra 14 til syv personer, og at det er lederne for forbundets seks ulike grener skal ut.

Men hva slags konsekvenser får det og hvor skyves da makten?

– Angrep på frivilligheten

Torbjørn Skogstad – mangeårig skipolitiker og nå leder av langrennskomiteen i skiforbundet – var selv en del av utvalget som jobbet med rapporten. Men han er sterkt uenig i flere av anbefalingene – og de som går på styresammensetningen spesielt. Han frykter stort for konsekvensene.

– Jeg har en klar oppfatning om at rapporten er et angrep på frivilligheten, sier Skogstad.

– Dette handler om hvem som skal bestemme skisportens utvikling i fremtiden. Skal det være som i dag, de frivillige gjennom sine tillitsvalgte eller skal vi bli mer administrasjonsstyrt og skyve makten mer mot generalsekretæren, administrasjonen? spør han.

– Vil mangle innsikt og kunnskap

Edgar Fossheim er i tillegg til å være grenkomité-leder i kombinert i dag divisjonsdirektør i Forsvarets logistikkorganisasjon. Han har fartstid som konsernsjef i Nammo og Helicopter Sevices Group, toppleder i Kværner og har vært alt fra sersjant til oberst i Forsvaret.

Han er også svært kritisk til deler av rapporten og har følgende innledende kommentar.

– Jeg er bekymret over at utvalget foreslår et mindre styre uten grenlederne. Det er i grenene to tredjedeler av verdiskapningen i Norges Skiforbund skjer. Derfor er det naturlig at de sitter i forbundets øverste styringsorgan mellom skitingene, sier han, og fortsetter:

– Et mindre skistyre med president, visepresident og fritt valgte medlemmer vil fort mangle innsikt og fersk kunnskap om det som foregår i grenene og da særlig i de minste grenene.

Tegnet dystert bildet av forbundet

Bakgrunnen for de to grenkomite-ledernes store frustrasjon handler om følgende:

I 2018 vedtok Skitinget å nedsette et utvalg for å se på organiseringen av Norges Skiforbund. Utvalgets mål var å anbefale endringer for «å sikre at forbundet er en organisasjon som er rustet til å møte fremtidens behov og realisere målene i skipolitisk dokument».

Utvalget ble ledet av tidligere TV 2-konsernsjef Alf Hildrum. Nylig ble utvalgets rapport klar og senere sendt ut til både skikretser og grener på høring.

Rapporten tegner et dystert bilde av organiseringen av Norges Skiforbund. Styringsmodellen – ansvarsfordeling i forbundet og styrets arbeid og sammensetning – er blant de temaene som vies mest plass i høringsnotatet. Den mest dramatiske anbefalingen handler altså om å redusere styret fra 14 til syv personer, der alle grenenes posisjoner forsvinner.

Seks grener representert

I dag er det slik at skiforbundets seks grenkomiteledere, i freestyle, langrenn, kombinert, alpint, telemark og hopp, alle er representert i styret.

Ifølge utvalget har de gjennom samtaler fått beskrevet styret som «for stort», «agendaen i styremøtene preget av saker med for stor detaljgrad» som ifølge rapporten «fører til et for operativt fokus og ikke på strategiske diskusjoner».

Det hevdes også at grenkomiteledernes deltakelse kan føre til uheldige dobbeltroller.

Redd kontakten med grasrota forvinner

Skogstad fremfører på sin side følgende argumentasjon: Han mener at det er gjennom grenkomitelederne at frivilligheten og grasrota har en stemme i styret. En faktor han mener må være tungtveiende for en organisasjon som Norges Skiforbund.

Som leder av langrennskomiteen deltar han på både vår- og høstmøter, også kalt fagmøter. Der er skigymnasene, kretslederne, frivillige, landslagstrenere, ansvarlige for regionlagene representert for å diskutere både topp- og breddeutvikling, økonomi og verdispørsmål.

– Skal et lite overordnet styre ta strategiske valg på vegne av skisportens utvikling, er jeg redd for den kontakten vi har med grasrota gradvis vil forsvinne. Det er helt uforståelig for meg, sier Skogstad.

Tuftet på frivillighetskultur

Fossheim er klokkeklar på at Hildrum-utvalget bommer når det tenker at skiforbundet skal organiseres mer som et konsern, med et topptungt og lite styre, der grenene til daglig styres av generalsekretær og rapporterer til et øverste organ.

Han mener nemlig at skiforbundet ikke ligner på noen av konsernene han selv har jobbet i, men må anses å være alt annet enn en lønnsomhetsbedrift. Istedet regner han forbundet som en organisasjon som er tuftet på en stor og sterk frivillighetskultur og folkebevegelse med stor bredde og sterk toppidrettskultur.

Derfor mener han forbundet bør bli styrt på en annen måte enn utvalget anbefaler. Gjennom klubber, krets og et skiting som er annethvert år.

Han er dels enig i at skistyret i dag teller mange personer. Men han opplever det ikke som ineffektivt.

– Tvert i mot, ved at grenene deltar i og forstår de mer skipolitiske diskusjonene gjør at forståelsen for disse sakene blir god og bredt meddelt i de respektive grener i hverdagen.

– Skisporten kan bli mikroidrett

Tidlig på nyåret – nærmere bestemt 6. januar – har grenkomiteer og skikretser muligheten til å komme med sine innspill. Først på skitinget skal eventuelle endringer i styringsmodellen vedtas.

Skogstad anbefaler alle å sette seg ned og bruke tid på rapporten. Han ber ski-ledere nå gå kritisk inn i utfordringene den tar opp.

– Hvis vi nå sier at tillitsvalgte ikke holder på øverste nivå, så tror jeg vi går i feil retning. Da bygger vi ned frivilligheten. Da vil skisporten fort være en mikroidrett. Det er min bekymring.

– Merkelig forestilling

NRK var fredag i kontakt med Alf Hildrum som har vært leder for utvalget som har forfattet rapporten.

Han skriver i en e-post at det var et enstemmig skiting som ba om at utvalget ble nedsatt for å foreslå en mer effektiv og bærekraftig organisering av forbundet. Han mener utvalgets forslag vil styrke grenene og kretsene.

«De frivillige på alle nivå vil styre den del av skisporten de er valgt for. De vil få større ansvar og mulighet for å snu utviklingen med færre aktive skiløpere. En entydig tilbakemelding fra klubbene er at dette er skiforbundets viktigste oppgave».

Han legger til at de har hatt en omfattende intervjurunde og fått tydelig tilbakemeldinger på at det må ryddes opp i uklarheter om ansvar og myndighet.

«Jeg har ingen frykt for at skitinget vil velge et styre fjernt fra grasrota. Det er en litt merkelig forestilling at grenene representerer grasrota, mens kretsene ikke gjør det. Derimot er det ingen heldig situasjon at halve styret også har som oppgave å kontrollere de disposisjonene de selv gjør som grenledere. Og det er grunn til å frykte for fortsatte underskudd dersom ikke generalsekretæren får myndighet til å håndheve de økonomiske rammene og prioriteringene som skistyret vedtar», skriver Hildrum.