Medlemssvikt i Skiforbundet – Amund (15) mistet motivasjonen

– Etter jul i 2020 orket jeg ikke mer, motivasjonen var ikke på topp, sier Amund Hårstadhaugen (15) til NRK.

I 2019 holdt Amund på med både langrenn og fotball, og NRK møtte han da på trening med langrennslaget Runar. Da NRK møtte han igjen to år senere, er det kun fotball som gjelder for 15-åringen.

Han er langt ifra den eneste som har sluttet med skisport under koronapandemien.

Gjennom pandemiårene har Norges Skiforbund mistet 17 prosent av sine aktive medlemmer. Det tilsvarer om lag 23.000 utøvere.

Særlig i 2020 var medlemsflukten stor, da over 13.000 aktive medlemmer forsvant. Den negative trenden fortsatte i 2021, da mer enn 8 prosent meldte seg ut av Skiforbundet.

Hårstadhaugen forteller at han mistet lysten på langrenn, og at de dårlige snøforholdene ikke gjorde ting bedre.

– Jeg sluttet å ta det seriøst på treninger, samtidig var det ikke snø å trene på, sier Hårstadhaugen.

Bekymret for langrenns fremtid

Nedgangen i medlemstall bekymrer NRKs langrennsekspert Fredrik Aukland. Han mener forbundet må være flinkere til å tilrettelegge, skal man unngå å miste flere medlemmer.

– Vi må være flinke til å gi klubbene rammer for å tilrettelegge for barn og unge. I mitt fylke, Vestfold, tror jeg ikke langrennssporten hadde vært i nærheten av dét det er, om det ikke var for anleggene her, selv om også vi sliter. Det gjelder i alle store byer, å forlenge sesongen er helt avgjørende slik vinteren er blitt i Norge, sier Aukland.

Klarer man ikke det, frykter Aukland for langrenns fremtid.

– Jeg er bekymret for langrenns fremtid. Fortsetter utviklingen videre, kan det bety at nasjonalsporten får en helt annen framtid enn det i alle fall jeg hadde håpet.

Generalsekretær i Skiforbundet, Ingvild Bretten Berg er klar på at bedre anlegg står høyt på prioriteringslisten.

– På sikt så er det klart at hvis aktiviteten forvitrer fordi vi ikke har snø, så vil det ha store konsekvenser. Men nettopp derfor har vi utvidet anleggsarbeidet vårt samtidig med klubbutviklerne for å sørge for at vi har snø der folk bor. For å få folk til å komme seg ut på ski.

Vedvarende problem

Utviklingen er imidlertid ikke et nytt fenomen. Siden toppåret i 2011, da skiforbundets klubber hadde 185.000 aktive medlemmer, har nesten 40 prosent av de aktive forsvunnet.

I 2018 opprettet Skiforbundet et organisasjonsutvalg som skulle se på forbundets styringsmodell. I utvalgets rapport trekkes rekruttering fram som en sentral utfordring for Skiforbundet.

– Det er enkelt å sitte i et utvalg å si hvordan man skal følge opp. Men man pekte på akkurat det da også. Også kom man jo frem til noen oppfølgingspunkter, sier nyvalgt skipresident Tove Moe Dyrhaug, som selv satt i organisasjonsutvalget.

– Men så må vi jo huske at rapporten var ferdig en uke før koronapandemien kom og Norge ble stengt ned. Så det var heller ikke så greit å følge opp alt da, understreker hun.

Blant forslagene til løsninger organisasjonsutvalget kom med, var styrking av arbeidet i kretsene og oppfølging av klubbene. Dette har Skiforbundet tatt til følge, forteller generalsekretær Ingvild Bretten Berg

– Vi besluttet for halvannet år siden å ansette skiklubbutviklere. Vi ansetter nå tolv stykker som skal jobbe ute i klubbleddet, med utvikling av aktiviteten. Det har vi kjempestor tro på, og gleder oss skikkelig til vi får fart på, sier hun.

– På ski gikk man bare alene

Tilbake i Sandefjord er ikke Amund i tvil om hva som gjør fotball bedre enn langrenn.

– Du kan spille året rundt og du trenger ikke bra vær. På ski er det ikke så mye lagsport, så man får bedre kjemi på banen, man motiverer hverandre og støtter hverandre mer enn det man gjorde på ski, for da gikk man alene, sier han.

Han har imidlertid ikke noe svar på hvordan Skiforbundet kan gjøre noe med akkurat det problemet.

– Jeg vet ikke om det er så mye å gjøre.

Bretten Berg sier de vil lytte til det Amund sier.

– Vi må se på innholdet i klubbaktiviteten vår. Og det er nettopp dette de klubbutviklerne våre skal se på. Hvis man føler at man er ferdig når man er 16 år, må vi se på innholdet i selve aktiviteten. Vi skal tilpasse den på en bedre måte enn det vi har greid nå, sier generalsekretæren.

– Er for sent ute

Aukland håper nå at skisporten skal få en tilsvarende boost som under VM i Oslo i 2011, når VM arrangeres i Trondheim i 2015.

– Vi hadde store stjerner som Northug, med høye seertall på TV-sendingene. Interessen for det vi ser på TV gjenspeiler seg i hvor mange som begynner med den idretten, sier han.

NRKs sportskommentator Jan Petter Saltvedt mener Skiforbundet har hatt det for godt.

– Ski er så til de grader en del av både sjel og lommebok i det landet her. Så de har ikke trengt å tenke nytt. I det de innser at de må det, så er de for sent ute.

Saltvedt mener det ikke finnes tegn på at trenden er på vei til å snu og at Skiforbundet må forberede seg på at langrenn ikke lenger er en masseidrett.

– Man må ikke gjør det eksklusivt, men man må skape et nisjeprodukt som kan bli stort. Må gjøre noe aktivt. Det blir ikke mer snø. Da må man senke terskelen der folk er, og det koster penger, sier han.

Skipresident Dyrhaug legger ikke skjul på at de har en stor jobb foran seg.

– Det er ikke noe tvil om at hele Ski-Norge har fokus på det. Vi kommer jo fra et skiting der det har vært veldig mange gode diskusjoner, og det er ingen tvil om at hovedfokuset må settes der, sier hun.