Ski-lederne applauderte klima-touren – så bestemte de seg for den verste miljø-kalenderen noensinne

De som kan både klima- og idrettspolitikk er i hvert fall ikke veldig imponert over det som fremstår som det eneste tiltaket i rennkalenderen til Det internasjonale Skiforbundet.

Christoffer Ringnes Klyve, nestleder i Framtiden i våre hender, sier til NRK at han synes touren er et bra tiltak. Han liker at langrenn forsøker å sette fokus på et problem som kommer til å påvirke skisporten mye fremover, men sier samtidig dette:

– Hvis «klima-touren» er det eneste klimatiltaket langrennssporten har tenkt til å gjennomføre, blir det kun symbolpolitikk når det i sum legges opp til å fly mer enn noen gang denne sesongen.

– Polering av fasaden

– En bløff? spør NRK Andreas Selliaas – mannen som står bak nettstedet idrettspolitikk.no.

– Ja, kanskje. Hvis de tror at de tiltakene de gjør bedrer miljøet bløffer de ikke, men er naive. Gjør de dette for å gi et inntrykk som ikke stemmer, er det en bløff, sier han.

– Mitt inntrykk er at klima-touren er en PR-jippo og en polering av fasaden. Den har liten effekt. Du kan ikke reise halve kloden rundt med fly og så ta tog den siste biten i den tro at du redder klimaet. De trenger ikke late som om de driver med noe annet enn det de gjør, nemlig toppidrett.

Klima og bærekraft

Den nordiske ski-touren fra Östersund til Trondheim ble banket gjennom og for alvor presentert de internasjonale langrennslederne i Kroatia i mai i fjor. Nærmere bestemt kystbyen Cavtat like utenfor Dubrovnik. Da ble Det internasjonale skiforbundets (FIS) årlige konferanse arrangert.

Guri Knotten Hetland er kanskje mest kjent for å være langrennstrener, manager for Marit Bjørgen, eller sjef for arbeidet med Trondheims VM-søknad.

Men i dag er hun daglig leder for Ski Tour 2020. Hetland gikk på «scenen» foran langrennsledere og politikere under møtet i verdenscupkomiteen for å presentere touren. En ting var det sportslige. Mest tid ble likevel brukt på å formidle at den nordiske touren hadde klima og bærekraft som tema.

Ski-lederne applauderte

Langrennssjef Espen Bjervig mente at utøverne hadde godt av endringer «for å forstå hvordan man skal ta vare på snø, temperatur og miljøet rundt seg».

Et av flere tiltak for å vise at «idretten tar standpunkt i viktige saker – som klimaspørsmålet», uttalte Hetland til NRK den gangen. I dag legger hun til at samarbeidet med FIS har vært tett hele veien.

Verdens langrennstopper applauderte. De var begeistret. Endelig skulle langrenn få sin klima-tour.

Men ni måneder senere virker det rett og rimelig å stille spørsmål om dette rimer med valgene lederne av internasjonal langrenn selv har tatt for denne sesongen.

Den verste reisesesongen

For under samme konferanse der Hetland presenterte klima-touren, ble nemlig verdenscupkalenderen for langrenn både denne- og neste sesong diskutert. Det var tidvis høyt under taket. Hvilken nasjon skulle få tildelt rennhelg og når?

Diskusjonene handlet etter det NRK kunne oppfatte ikke om hva kalenderen hadde å si for klimaet og miljøet. Det handlet om hvor stor reisebelastning det ville innebære for langrennsløperne og støtteapparatet. Det ville slite dem ut, ble det sagt.

Verdenscupkalenderen endte proppfull av konkurranser. Avstandene er store. Sesongen avsluttes med at utøvere flys store avstander i Nord-Amerika.

– Denne sesongen er den verste vi har med tanke på antall konkurranser og reiseavstander, i hvert fall de siste fem til ti årene. Kanskje den verste noensinne, sier FIS’ renndirektør, Pierre Mignerey.

Han svarer deretter på kritikken fra både Selliaas og Klyve.

– Ski Tour 2020 er ikke nok til å late som at kalenderen er «grønn». Men jeg er ikke enig i at det er en PR-gimmick. Jeg vil si at det er det første steget av mange steg i et lengre løp, sier han.

– Med på å akselerere sin egen undergang

Framtiden i våre hender mener at Det internasjonale Skiforbundet lever i en boble der man setter miljøhensyn etter hensynet til sponsorer, TV-inntekter og et ønske om at nordisk vinteridrett skal bli enda mer global.

Organisasjonen synes det er helt urealistisk og frykter at vinteridrett vil bli en stadig smalere greie, ettersom vanlige vintre, og dermed rekruttering til idretten, vil bli stadig sjeldnere.

– FIS’ terminliste betyr mye mer flyreising enn nødvendig, slik at vinteridretten er med på å akselerere sin egen undergang. For oss som er glade i å gå på og se på ski, er dette bare veldig trist, sier Klyve.

– FIS tenker lite på miljøet, men mer på sitt omdømme og muligheter for å tjene penger. Den internasjonale toppidretten har et stort klimaavtrykk med all reisevirksomheten, det må du i internasjonal idrett. Det må vi bare erkjenne, sier Selliaas – og fortsetter:

– Når det i tillegg etableres flere og flere minitourer, legges det til rette for at også flere og flere tilskuere skal reise til de forskjellige arrangementene. Det er vel heller ikke så miljøvennlig? spør han.

Flere hensyn

Åge Skinstad er Norges representant i verdenscupkomiteen og snakker på vegne av den norske ski-ledelsen når kalenderen er tema.

Han understreker at det er ganske store diskusjoner som omhandler «logikken» i fremtidens terminlister – som at det er lite logisk å forflytte seg for store avstander fra helg til helg. Han innrømmer at de ikke alltid klare å følge den «logikken». Det handler om flere ting.

Som at det for det første ikke er så enkelt å få arrangører til verdenscuprenn, at man da må tilpasse seg arrangørens ønsker og når det er ledige hoteller, løyper, og passer inn i TV-planene i de respektive landene hos arrangørstedene. Det har gjort at de i lang tid har fulgt ønskene.

– Men er det ikke sånn at klima- og miljøargumentet, kommer i både andre-, tredje- og fjerde rekke? At alt egentlig handler om reisebelastningen på utøvere?

– Jeg er enig i at det ofte har vært slik tidligere. Heldigvis er det to sider av samme sak. Men vi merker på flere og flere møter, etter diskusjoner med løpere og trenere, at det blir fokusert mer og mer på klima og miljø, sier Skinstad.

Slik er det norske karbonavtrykket

I forbindelse med denne saken har NRK siden januar jobbet med å kartlegge det norske langrennslandslagets klimagassutslipp under årets konkurransesesong.

Norges Skiforbund langrenn har oppgitt hvor mange personer som har reist til de ulike verdenscupdestinasjonene der fly kreves. For de siste rennhelgene har NRK fått et estimat av personer som forbundet antar vil reise.

I tillegg har forbundet opplyst hvor mange kilometer smøretraileren kjører gjennom sesongen.

Seniorforsker Borgar Aamaas ved CICERO (senter for klimaforskning) har regnet ut hva slags avtrykk det norske landslaget har satt (se faktaboks).

Den viser at:

• Når alle klimagasser er regnet med, så står Norges flyreiser for 173 tonn CO₂-ekvivalenter.
• Smøretrailerens 13500 kilometer på veien står for drøyt ni tonn CO₂-ekvivalenter. Det gir en total på 182 co₂-ekvivalenter bare for Norges transport fra flyplass til flyplass og smøretrailerens ferd gjennom Europa.
• Aamaas forteller at til sammenligning står en gjennomsnittsnordmann for utslipp av cirka ti tonn CO₂-ekvivalenter i året. For kjøring av en gjennomsnittsbil ligger det årlige utslippet på ca. 1,5-2 tonn CO₂-ekvivalenter.

Gir kritikerne rett

Hva kunne Norge som verdens ledende og største langrennsnasjon gjort?

I Skiforbundet erkjenner de at de ikke er uten ansvar. Langrennssjef Bjervig forstår godt at klima-touren ikke redder verden, men synes det er bra noen prøver å fokusere på bærekraft, klima og bevisstgjøringen rundt temaet.

– De kan kalle det symbolpolitikk og de har nok rett i de uttalelsene. Skal du få stor effekt, så må du gjøre noe med kalenderen. Om man gjør ett grep, så endrer ikke det totalen. Man må virkelig inn og se på hvordan man kan gjøre det mer effektivt.

Tung byrde på Norge

Bjervig mener det er mulig å gjøre noe drastisk med kalenderen. Han sier Norge er nødt til å se på sine egne arrangementer.

Ikke nødvendigvis færre renn her til lands, men han spør hvorfor renn på Lillehammer, i Trondheim, Meråker og i Holmenkollen, samt i nabolandene Sverige og Finland, ikke er mer samlet rundt samme tid.

– Vi må være villige til å gå foran og gjøre endringer vi også som den største nasjonen som arrangerer renn. Det hviler nok en tung byrde på oss for at vi skal ta grep selv, sier langrennssjefen.

Vil ha halvering innen 2030

Framtiden i våre hender er klare på at internasjonal langrenn bør ha mål om å halvere utslippene sine innen 2030.

For å klare det mener de FIS er nødt til å sette opp et klimabudsjett. Det vil si skaffe seg en oversikt over den samlede klimabelastningen fra idrettene deres i verdenscupen.

Deretter må de se hvor det er enkelt å kutte mest. Klyve tror det enkleste og mest åpenbare kuttmulighetene vil ligge i flytransport mellom destinasjonene.

– Jeg er enig i at hvis vi virkelig skal vise at vi mener alvor med dette, så må vi gjøre noen alvorlige og store endringer, sier Mignerey i FIS.

Om det i det hele tatt er mulig, vil ikke FIS-toppen gi noe bastant svar på. Han mener det i langrenn – og alle andre idretter – handler om at politikere alltid vil stå bak store mål. Men når det kommer til å verne sine egne interesser, så uteblir også støtten til de litt større målene.

Første anledning til å stake ut en litt tydeligere kurs blir under FIS-kongressen i Pattaya i mai. Da samles ski- og langrennsledere igjen for å planlegge for de neste årene i skisporten.