Tidenes lengste VM-kamp

Synes du VM-kampen mellom Carlsen og Caruana har vært tam? Da kan du være glad for at du ikke så VM-kampen mellom Anatolij Karpov og Garry Kasparov i 1984. Faktisk varte den så lenge at det rakk å bli år 1985 før kampen var over.

Spillerne hadde da gjennomført 48 partier, og 40 av dem endte med remis. VM-kampen mangler sidestykke i idrettshistorien, ingen tittelkamp har vart over så lang tid.

Etternavnene er nesten helt like, men kontrastene mellom Karpov og Kasparov var enorme. Kommunisten Anatolij Karpov fra mektige Moskva mot rebellen fra den lille Sovjet-republikken Aserbajdsjan. Det var kongen av sjakk mot nykommeren Garry Kasparov. Det var VM-kampen som hadde alt, på godt og vondt.

Anatolij Karpov var en helt i Sovjetunionen, han var elsket av folket. I 1981, etter å ha lekt med resten av sjakkverden i en årrekke, mottok han prestisjetunge Leninordenen. Karpov var verdens klart beste sjakkspiller, og hadde hatt verdensmestertittelen siden 1975. Uansett hvor han reiste i landet, ble han mottatt som en ekte helt.

Kasparov derimot, var en helt annen sak. Han hadde jødisk far og armensk mor, og vokste opp i Aserbajdsjan, som den gang var en del av Sovjetunionen. Han var tolv år yngre enn verdensmesteren, og unggutten skulle snart stå midt i et politisk spill med store, mektige Kreml.

Reglene for VM-kampen var enkle. Første spiller med seks seirer ble verdensmester.

Det var ikke så lett.

Kasparovs geniale idé

Folkehelten Karpov fikk en kanonstart på kampen og vant fire av de første ni partiene. Med 4–0 tidlig i kampen så det ut til å bli en svært pinlig affære for utfordrer Kasparov. Over hele Sovjetunionen spredte en frykt seg. Stakkars Kasparov, hvordan takler han å bli utspilt og avslørt på den måten?

Han lå under 0-4, og måtte tenke nytt. Da fikk han en idé. En idé om å slite ut motstanderen. Han skulle ikke spille for seier, han skulle spille for tiden. På motsatt side av brettet satt en seierssikker Anatolij Karpov med én hånd på VM-pokalen. Han ventet på neste feil fra Kasparov, og satt klar for å angripe.

Karpov ventet på neste feil fra 21-åringen Kasparov. Han ventet og ventet. Og ventet.

Det ble ikke noe seier med det første. I stedet ble det 17 remis på rad. To måneder med sjakk uten én bevegelse på resultattavla.

Det var ikke bare 17 remis, det var dørgende kjedelige partier. Publikum ble rasende. To måneder uten noe som helst gjorde dem utålmodige. Etter partiene ble spillerne møtt med buing og pipekonsert. Flere mente Karpov og Kasparov spilte «anti-sjakk».

Samtidig var det en spenning i lufta, en psykologisk krig mellom de to. Når skulle remis-rekken brytes?

På randen av sammenbrudd

I parti nummer 27 vant Karpov igjen. 5-0, én seier unna å bli verdensmester. Fire partier senere slo Kasparov tilbake. Han slo Karpov for første gang i karrieren, og det med kniven på strupen.

For å sette det i et tidsperspektiv: Kasparovs første seier kom etter 93 dager.

Det ble med én seier før nok en uendelig rekke med remis. Så, i parti 47 og 48, over fem måneder etter at første parti ble spilt, kom klimakset. Kasparov vant to strake partier og reduserte til 3–5. Plutselig var det full fyr på sjakkbrettet igjen.

Rebellen fra Aserbajdsjan overtok momentumet i kampen, mens seierssikre Karpov så helt sluttkjørt ut. Nå var det en reell fare for at Kasparov skulle vinne VM-kampen.

Fem måneder foran sjakkbrettet gjorde vondt. Det ble sagt at Anatolij Karpov var på randen av sammenbrudd. Den da så spinkle mannen hadde gått ned ti kilo. Den enorme påkjenningen av å spille VM hadde gått til hodet på ham.

– Han var tynn og liten i utgangspunktet, og det ble sagt at han veide 45 kilo. Han var veldig spinkel. Det er fem måneder der du sover dårlig, det er masse nerver og du spiser sikkert dårlig også. Det er et voldsomt press, forteller Atle Grønn, sjakkekspert og professor i russisk.

Sovjetunionens største helt, folkehelten Anatolij Karpov, var utmattet. Noe måtte gjøres, det hastet.

Da tok Kreml affære. De ga ordre til det internasjonale sjakkforbundet (FIDE) og daværende president Florencio Campomanes kalte inn til pressekonferanse. Både Karpov og Kasparov satt i salen. Hva er det som skjer?

Så kom sjokkbeskjeden: kampen er avbrutt.

Spetakkelet var i gang.

Kasparov klikket

21 år gamle Kasparov klarte ikke å styre seg. Han stormet nedover til scenen og inntok podiet. Under det mørke håret boblet aggresjonen. Han hyttet med neven og bøyde seg ned foran de 15–20 oppstilte mikrofonene og skrek:

– Det er en skam, en farse! Kampen må fortsette, alle har sett at jeg kan vinne den. Og alle vet hvem som avbrøt denne kampen.

Men Anatolij Karpov hadde ikke bedt om å avbryte kampen. Hans medhjelpere mente motstanderen hadde satt opp dette skuespillet for å komme seg unna. Karpov ville gjerne fortsette, slik at han kunne sikre seier nummer seks.

Karpovs støtteapparat mente at utfordreren var livredd for hva som kunne skje hvis han vant. Det var sterke bånd mellom idrettsmyndighetene og kommunistpartiet. De mente Kasparov var redd for å se hva som skjedde hvis han vant. Hvordan uslåelige Karpov skulle miste VM-tittelen til en 21-åring fra Aserbajdsjan.

Ingen i Sovjetunionen hadde gjort noe sånt før. For første gang i historien gikk en utøver og stilte seg opp mot myndighetene. Kasparovs protest var en knyttneve til Sovjetunionen, en krigserklæring.

Skandalen var et faktum.

Garry Kasparov var plutselig blitt en politiker, en sjakkspiller og gambler. Nå spilte han med karrieren som innsats.

Dødsfallet som reddet Kasparov

Da kampen gikk mot slutten lå Konstantin Tsjernenko på dødsleiet. Tsjernenko var generalsekretær for Sovjetunionens kommunistiske parti og president i Sovjetunionen. Tre uker etter VM-kampen døde Tsjernenko.

Det var Kasparovs eneste mulighet. Etter det verbale angrepet mot myndighetene etter VM-kampen i februar, lå det an til at han skulle utestenges fra idretten.

Garry Kasparov fant fram gambleren i seg, og satte alt på ett kort. På Mikhail Gorbatsjov.

Gorbatsjov gikk til valg med lovnad om glasnost (åpenhet) og perestrojka (omstrukturering), åpenhet og endring. Han ville bryte med grunnverdiene, og få et bedre forhold til vesten. Akkurat som Kasparov.

Gorbatsjov vant. En enorm seier for Kasparov. Han var reddet.

Det reddet hans karriere som sjakkspiller. Uten Gorbatsjov er det ikke sikkert at Kasparov hadde blitt hvem han var. Og uten Gorbatsjov hadde ikke verden sett ut som i dag. Han sørget blant annet for å avslutte våpenkappløpet med USA, og trakk sovjetiske styrker ut av Afghanistan.

I en omstrukturert og åpen Sovjetunion var det dessuten plass til Garry Kasparov.

– Jeg var heldig. Det var rett tid å gjøre det på. Det ville ha vært selvmord i en annen kontekst. På den tiden var det en utenkelig ting å gjøre, og jeg tenkte ikke over det. Men den dagen, øyeblikkene, gjorde meg til en annen mann. Jeg fikk fra å være sjakkspiller til å bli politiker, forteller Kasparov.

– Det var veldig spennende politisk. Hadde det ikke vært for Gorbatsjov, hadde han aldri kunnet utfordre Karpov på nytt, sier Atle Grønn, sjakkekspert og professor i russisk.

– Det er voldsomt høyt spill?

– Ja. Dette overgår for meg alle andre VM-kamper. Det var en ideologisk krasj som skulle endre verden. Da Gorbatsjov kom til makten, ble verden endret. Det var helt utrolig spennende politisk.

Anti-ambassadøren

Det ble raskt klart at det ble ny kamp mellom de to sovjetene. Karpov og Kasparov møttes til kamp to i september 1985, men i mellomtiden hadde forholdet kjølnet ytterligere. Nå hadde beskyldningene haglet fra begge fronter i et halvt år.

Garry Kasparov knyttet sterke bånd til vesten. Blant annet stilte han opp i flere intervjuer med mediene, noe som var helt utenkelig for sjakkspillere på den tiden. I et intervju med «Der Spiegel» ytret Kasparov et ønske om å endre reglene, at forbundet i Sovjetunionen ikke holdt mål, og at han burde ha vunnet kampen. Situasjonen var helt ute av kontroll.

Det var så ille at Karpov ikke trodde det kom til å bli noen kamp. Med Kasparov ute av bildet i to år var han så suveren at han trappet ned sjakktreningen.

Med Gorbatsjov med makten ble Kasparov benådet. Han slapp unna utestengelse, og «omkampen» startet i september 1985, ett år etter første VM-kamp dem imellom.

– Jeg hadde selvtillit. Jeg hadde trent, og forsto Karpov på en helt annen måte. Alle brikkene falt på plass og jeg var i god form, sier Garry Kasparov.

Han vant VM med 13–11. 22-åringen fra Aserbajdsjan ble verdensmester, etter 152 dager.

– Da jeg feiret seieren husker jeg at Tigran Petrosian (tidligere verdensmester i sjakk) kom og sa til meg at han synes synd på meg. «Du har den beste dagen i livet ditt, men snart er den over», sa han. Det var rare ord, men derfra kunne det bare gå nedover.

Og Petrosian fikk rett. Nesten umiddelbart etterpå krevde Karpov omkamp, men heller ikke det skjedde uten dramatikk.

Den korrupte FIDE-sjefen Campomanes som avlyste kampen i 1984 stelte i stand ny kamp allerede tre måneder etter at kampen var over. I februar 1986 kalte han inn til ny VM-kamp mellom verdensmester Kasparov og utfordrer Karpov.

Den nybakte verdensmesteren, Garry Kasparov, avslo forslaget fra presidenten. Han mente de burde vente litt, kanskje til høsten. Med Kreml, Karpov og FIDE i ryggen, satte han hardt mot hardt. Campomanes mente Kasparov måtte møte opp, ellers mistet han VM-tittelen til Karpov.

Dermed hadde han ikke noe valg. Kasparov stilte opp og vant. Etter at VM-kampen ble avbrutt i februar 1985 slo han tilbake og slo Anatolij Karpov i VM-kampen i 1985, 1986, 1987 og i 1990.

Kilder: Atle Grønn og Hans Olav Lahlum: "Sjakkgeniene. Historien om verdensmesterne" (2018), Lorentxo García, «Karpov – Kasparov, Two Kings for a Crown» og Chessgames.com.