Sitter i intervjuer dagen lang om den norske truseboten: – Det er helt utrolig

Media fra hele verden vil fortelle om det norske strandhåndballagets draktprotester. Håndballpresident Kåre Geir Lio har fått intervjuer som ny «deltidsjobb», og han håper saken blir en vekker.

Kåre Geir

INTERVJUER DAGEN LANG: Håndballpresident Kåre Geir Lio (t.h) ble intervjuet på direkten av CNN-profilen Richard Quest natt til tirsdag, norsk tid.

Foto: Privat

– Det er helt utrolig. Nå har jeg vært med og diskutert drakter i strandhåndball på omtrent alle kanaler. NBC, ABC, CNN, Washington Post, New York Times, Der Spiegel ... Det har vært en hel haug med aviser og media som har vært interesserte, litt fra hele verden. Jeg har sittet og gjort intervjuer i hele natt, forteller Kåre Geir Lio.

Natt til tirsdag, norsk tid, var han med på direktesendte nyhetssendinger både på CNN og ABC, altså noen av de største TV-kanalene i USA.

Den norske håndballpresidenten er i Tokyo for å jobbe under OL, men det han må bruke aller mest tid på nå, er å svare på slike intervjuforespørsler - og holde seg oppdatert på alle meldingene som renner inn til håndballforbundet.

Norsk håndball, eller rettere sagt norsk strandhåndball, opplever nemlig akkurat nå hvordan det er å gå viralt.

Kjendisstøtte og brev fra ambassaden

Her i Norge har det gått noen dager siden media skrev om de norske strandhåndballkvinnene som nekter å spille i bittesmå truser og bh-er lenger.

PenyCxYWfCU

Slik skal kvinnenes drakter se ut i strandhåndball, ifølge regelverket. Det samme regelverket sier ikke like mye om hva mennene må ha på seg - de får spille i lange shortser og singleter.

Foto: Igor Kralj/PIXSELL / Pa Photos

Men det er først nå den siste tiden saken virkelig har fått fart på seg i internasjonal presse og på sosiale medier.

Det hele toppet seg mandag, da artisten Pink postet et innlegg om saken på sin Twitter-konto.

j
Foto: Skjermdump

Lio har aldri vært med på noe lignende.

– Jeg har ikke oversikt over hvor mye som har kommet av meldinger og forespørsler. Det kommer til forbundet, til jentene direkte, til trenerapparatet, kommunikasjonsavdelingen, meg direkte, på mail, telefon ... Vi har også fått støttebrev fra den amerikanske ambassaden, og fra kulturministrene i Skandinavia. Og jeg har aldri sett maken til kommentarfelt som under sakene om dette, sier Lio.

For de som ikke helt har fått med seg hva denne saken handler om, så startet det hele under EM i strandhåndball nylig.

ny

New York Times, en av verdens største aviser, har skrevet flere artikler om det norske laget, inkludert denne.

Foto: Faksimile

Da tok det norske landslaget opp at kvinnene ifølge regelverket må spille med bare en sports-bh med dyp skjæring og en liten truse. I regelverket står det spesifisert at trusene må ikke være mer enn ti centimeter på sidene.

Og herrene? De får spille i singlet og lang shorts.

– Har rørt ved noe

Det norske kvinnelaget protesterte ved å ha på seg en lengre shorts i den siste EM-kampen, og da fikk de en bot fra Det internasjonale håndballforbundet for brudd på regelverket. Særlig boten provoserte mange.

– Det var det med boten som var den utløsende faktoren, sier Lio om når saken virkelig begynte å ta av.

Artisten Pink er bare en av mange som har tilbudt seg å betale boten (noe forbundet har takket høflig nei til. De vil betale selv), og som har kommet med støtteerklæringer.

Søndag viste for eksempel tyske OL-turnere sin støtte til saken da de troppet opp i heldekkende turndrakt under konkurransen i Tokyo.

– Det er veldig moro at denne saken får så mye oppmerksomhet. Jeg tror den har rørt ved noe som handler om likestilling og måten man behandler kvinnelige utøvere på i idretten, og det har virkelig slått an, sier Lio.

Håndballpresidenten sier de ikke hadde ventet så mye oppmerksomhet, men at det hele har fått ham til å tenke på at media har mye makt. Og at saken kanskje har gitt norsk håndball en form for makt også - i alle fall en makt i likestillingsspørsmål.

– Jeg tror ikke det vil være så lett å opponere mot Norges Håndballforbund nå. Hvis vi nevner noe nå, tror jeg vi får den oppmerksomheten vi trenger, sier Lio med et smil.

– Blir symbolsk

Siri Øyslebø Sørensen, professor og leder Senter for kjønnsforskning, sier hun sjelden har sett en slik sak nå så bredt, men hun skjønner godt hvorfor det skjer.

– Når vi plutselig blir gjort klar over denne situasjonen som håndballjentene står i, hvor de blir pressa til å bruke klær de ikke vil bruke, så vekkes det kollektive engasjementet fordi vi opplever det som helt urimelig. Regulering av kvinners påkledning er et fenomen som har eksistert på mange steder og mange arenaer, og derfor er saken viktig.

– Det er nok derfor saken går viralt, fordi den blir symbolsk, og noe mange kan kjenne seg igjen i. I Norge tror vi ofte at alt er greit, og for oss blir det nok også litt sjokkeffekt når vi hører om sånt. Så tror jeg dette treffer alle lag i befolkningen også, for det er så lett å se at det er urimelig.

Sørensen tror også saken treffer godt på tidsånden.

– Det har blitt mulig å diskutere det som handler om seksualisering av kvinnekroppen, og flere har fått øynene opp for det som handler om hvilke blikk som får styre regulering av påkledning av kvinnekroppen. Kanskje særlig etter metoo og alt, at det har blitt en større forståelse for at det er et systematisk problem og at vi må kjempe for endringer. Det er ikke lenger like lett å bagatellisere idrettskvinnenes ønske om å bestemme over egen påkledning, sier hun.

Håper idretten lærer

Lio forteller at NHF skal jobbe videre med likestilling. De skal fremme et forslag om å endre regelverket under IHFs kongress i november, og håper det går gjennom. Deretter står andre, beslektede spørsmål for tur.

– Det er ingen vil om at det er mange meter å gå ennå, og særlig på like betingelser for utvikling. Og det skal jeg jammen jobbe med fremover, sier Lio.

Han håper draktsaken og oppmerksomheten den har fått blir en vekker.

– Jeg håper at idretten lærer at en skal ta grunnleggende menneskelige spørsmål på alvor, og ikke prøve å trenere og utsette i mange år. Det første brevet vi sendte om dette var i 2005. Så det håper jeg idretten lærer, at de må reagere, og at vi må jobbe fortere, sier han.

– Det andre jeg håper kommer ut av dette, er at folk ser at det er ikke farlig å ta i. Det er ikke farlig å våge og å prøve, det er ikke farlig å protestere og ha nevene i været. Det håper jeg idrettsledere og utøvere på ulike arenaer tør å gjøre.

Siste nytt

  • Norge møter Ukraina i Davis Cup

    Trekningen for Davis Cup-kampene i november er klar: Norge møter Ukraina til viktig landskamp på hjemmebane.

    Vinneren av oppgjøret vil avansere til kvalifiseringen til neste års sluttspill, der de 16 beste tennisnasjonene kjemper om Davis Cup-trofeet i Madrid. Det kan sammenlignes med et verdensmesterskap.

    Sist helg vant Norge mot Usbekistan (3–1).

    Da bestod det norske laget av Casper Ruud, Viktor Durasovic, Simen Sunde Bratholm, Andreja Petrovic og Felix Nordby.

    Ruud er Norges best rangerte spiller på en 10. plass. Ilja Martsjenko er den beste ukraineren på en 152. plass.

    Det vil bli spilt opp til fem kamper – fire single og en double – enten 26. og 27. november eller 27. og 28. november. Det laget som først får tre seire vinner.

    Davis Cup:Norge - Usbekistan
    Foto: Terje Pedersen / NTB
  • Martin avsluttet med VM-gull

    Den tyske tempoeksperten Tony Martin avsluttet karrieren med å ta gullet i blandet lagtempo i sykkel-VM i Brugge.

    På det tyske laget syklet også Lisa Brennauer, Lisa Klein, Mieke Kröger, Niklas Arndt og Max Walscheid.

    Nederland var 12 sekunder bak på sølvplass, mens Italia klokket inn 37 sekunder bak tyskerne. Det holdt til bronse.

    36 år gamle Martin, som har gått under kallenavnet «Panzerwagen» fordi han virket ustoppelig, endte opp med fem VM-gull på tempo. Fire av dem tok han individuelt fra 2011 til 13 og i 2016.

    Han også fem etappeseirer i Tour de France fra perioden 2011 til 2015. I tillegg har han to etappeseirer i Vuelta a España. (NTB)

    Germany's Tony Martin of Team Jumbo-Visma competes in the men' elite time trial race, 43,3 km from Knokke-Heist to Brugge, of the UCI World Championships Road Cycling Flanders 2021, in Bruges, on September 19, 2021. - UCI World Championships Road Cycling Flanders 2021 takes place from September 19 until September 26, 2021, in several cities in the Belgian region of Flanders. (Photo by DAVID STOCKMAN / BELGA / AFP) / Belgium OUT
    Foto: David Stockman / AFP
  • VM-syklist brakk skulderen

    Tre østerrikske juniorryttere i sykkel-VM var onsdag involvert i en ulykke med en buss i Belgia. En av dem ble sendt til sykehus.

    Det melder Cyclingnews og flere belgiske medier. Leila Gschwentner pådro seg brudd i skulderen og trengte sykehusbehandling. Det er uvisst om hun i tillegg fikk andre skader.

    Ulykken skjedde mens østerrikerne var på treningstur i Flandern. (NTB).

Sendeplan

Kl. Program Kanal