Kommentar

Silvios revansj

4. desember 1996 hadde Silvio Berlusconi sitt mest ydmykende nederlag som Milan-eier. Da ble de italienske gigantene slått ut av mesterligaen av Rosenborg fra Norge. Nesten 25 år senere, den 18. april 2021, fikk Berlusconi endelig sin hevn.

ROSENBORG TEAM CELEBRATES AFTER THE GAME

SENSASJONEN: RBK vinner over Milan på San Siro stadion i 1996.

Foto: Vincenzo Pinto / Reuters

Milan har ikke kvalifisert seg for spill i mesterligaen siden 2013. Likevel skal de snart spille mot de beste hvert eneste år. Rosenborg vil aldri igjen slippe til på det nivået, hvis Berlusconi og hans meningsfeller får viljen sin. Aldri har det virket nærmere enn nå. For dem som har glemt.

For selv om den tidligere statsminister og forretningsmogul Silvio Berlusconi ikke lenger kontrollerer Milan – hans æra som eier endte etter 31 år i 2017 – så er det vi nå ser oppfyllelsen av hans gamle drøm.

Silvio Berlusconi

TIDLIGERE MILAN-EIER: Silvio Berlusconi ønsket en europeisk superliga.

Foto: Dusan Vranic / AP

Drøm – og hyppig anvendte trussel opp gjennom de siste tiårene med fotballhistorie.

Det hele startet egentlig tilbake i 1987. På denne tiden var engelske lag utestengt av europacupene etter Heysel-tragedien, og Sør-Europa ved Spania og særlig Italia dominerte klubbfotballen.

I den daværende mesterligaen, serievinnercupen, ble de to mesterne fra nettopp disse to nasjonene trukket mot hverandre allerede i første runde. Real Madrid møtte Napoli og Diego Maradona, i det som den gang var en ren cupturnering.

De spanske mesterne vant 3–1 sammenlagt, og mesterne fra det som ble regnet som verdens beste liga, serie A, var ute av Europa 30. september.

De norske mesterne Lillestrøm hadde trukket irske Linfield i første runde og tok seg ett hakk lenger i turneringen enn Maradonas lag.

Silvio Berlusconi

Berlusconi sammen med Massimo Ambrosini i 2011.

Foto: Luca Bruno / AP

Selv om det ikke berørte ham direkte, hadde Milan-eier Berlusconi sett nok av det han mente var en foreldet struktur for klubbturneringene i Europa og forlangte endring. Riset bak speilet hadde allerede da et navn, nemlig en europeisk superliga utenfor Uefas kontroll.

Veldig nær allerede i 1998

Tidlig på 1990-tallet var mesterligaen et faktum. Flere klubber enn den regjerende mester far de største ligaene fikk plass, og innføring av gruppespill garanterte flere kamper.

Men det skulle ikke bli slutt på truslene om å bryte ut. Og det kan virke som om tapet mot den norske sensasjon, ledet av Nils Arne Eggen, sent i 1996 gjorde at han bestemte seg for å endre forutsetningene én gang for alle.

I august 1998 dukket dresskledde representanter for et italiensk mediekonsern ledet av tidligere nevnte Berlusconi opp uanmeldt på døra til feriehuset til daværende Uefa-president, svenske Lennart Johansson, i Sveits.

Med seg hadde de et forslag til en europeisk superliga. Grunnkonseptet var at inntekter skulle genereres og sikres gjennom at 16 av storklubbene i Europa var garantert plass i fem år av gangen. De resterende 16 plassene skulle fylles gjennom kvalifisering.

Forslaget måtte helt til EU-domstolen for å bli stoppet, for brudd på monopol-lovgiving.

Men følelsen man satt igjen med var at det var et tidsspørsmål før superligaen til slutt ble et faktum.

Det er det fortsatt.

AC MILAN'S CHRISTOPHE DUGARRY PLAYS AGAINST ROSENBORG

SLO OVERMAKTEN: Jon Olav Hjelde og RBK mot Christophe Dugarry og Milan i desember 1996.

Foto: Vincenzo Pinto / Reuters

Sensasjonene storklubbene vil slippe

For den dag i dag er kamper som den i 1996, disse rene uregelmessigheter som fotballens giganter mest av alt vil unngå. Ingen lag som Rosenborg, Midtjylland, Östersund eller for den del Bodø/Glimt skal få lov å lage ubalanse, om det er i det europeiske fotball-landskapet som sådan eller enda verre i regnskapene.

Kanskje fikk Milan-eierne, som i dag er det beryktede amerikanske investeringsfondet Elliott Management, en påminnelse om dette da nettopp Bodø/Glimt var så nær å ryste dem i Europaligaen i høst.

Nå vil de ha sin garanterte andel av inntektene en superliga etter planene vil skape. Hvis den blir en virkelighet. Mange mener forslaget som nå har sjokkert en hel fotballverden er et enda mer radikalt og brutalt forhandlingsutkast.

Men frykten for at bruddet nå kan bli endelig føles reell.

Det eneste positive man kan trekke ut av den sjokkerende offentliggjøringen av superliga-planene, er at man får se den moderne toppfotballens ærlige ansikt.

Der er det ikke plass til tradisjon, tilhørighet eller uforutsigbarhet rundt hvem som faktisk ender som vinnere og tapere, kun til penger.

Og det er snakk om veldig mange penger i disse sammenhengene.

Og garantert flere rettssaker i vente, om avtaler, TV-rettigheter, om konkurransebegrensninger og eventuelle sanksjoner mot superligaklubbene og deres spillere.

Men lederen for ligaen, Real Madrid-president Florentino Pérez, omtaler seg selv som «representanter for milliarder av fans rundt hele verden og 99 europeiske trofeer». Det historiske 100. ser det ut til at de må få laget selv.

For to dager siden var Uefa og Fifa de pengegriske og udemokratiske elementene i toppfotballen. Nå er de som ved et trylleslag blitt de som forsvarer fotballens grunnverdier.

Liverpool-banner mot superligaen

STERK MOTSTAND: Her protesterer Liverpool-fansen mot superligaen.

Foto: Lee Smith / Reuters

Arvtakeren Agnelli

Den skandaliserte mogul Silvio Berlusconi er ute av toppfotballen, og det er det mange som er glade for.

Men Juventus-sjef Andrea Agnelli har vist seg som en mer enn verdig arvtager for drømmen om en utbryterliga. Som på et vis vil være den endelige, italienske hevnen for den norske sensasjonen tilbake i 1996.

Stedet der ingen norske oppkomlinger kan forstyrre deres status og deres milliardinntekter.

Nå er det nærmere realitet enn noensinne.

Kanskje kommer man nok en gang til en slags våpenhvile med Uefa, som på nytt kan utsette diskusjonene noen år. Men for fansen, de man trodde fotballen egentlig var til for, er en endelig grense passert denne gang. Det er ingen vei tilbake. Noe vi trodde fortsatt fantes i toppfotballen er ødelagt for alltid.

Siste nytt

  • Norge trekker seg fra EM-kvalik

    Norges kvinnelandslag i volleyball trekker seg fra EM-kvalifiseringen på grunn av koronasmitte hos tre spillere. Det opplyser Norges Volleyballforbund i en pressemelding, melder NTB.

    To spillere i laget testet onsdag positivt for koronavirus, og etter en runde med såkalt PCR-testing av samtlige i laget, ble disse to smittetilfellene bekreftet, mens ytterligere én spiller har fått påvist viruset.

    De norske kvinnene skulle ha spilt EM-kvalifiseringskamp mot Hellas i Østerrike torsdag kveld og ytterligere to kamper de neste dagene. Norge sto med tre strake tap i kvalifiseringen fra før.

  • Jarstein forlenget med Hertha

    Landslagskeeper Rune Almenning Jarstein (36) har skrevet ny toårskontrakt med Bundesliga-klubben Hertha Berlin. – Stolt og glad for å ha signert en ny kontrakt med Hertha, skriver Jarstein på Instagram. Han har spilt 179 kamper for klubben siden 2014, men denne sesongen er det bare blitt åtte kamper for målvakten, som har vært koronasyk den siste delen av sesongen.

    Jarstein
    Foto: TOBIAS SCHWARZ / Reuters
  • Mesterliga-finalen flyttes

    Mesterliga-finalen mellom Manchester City og Chelsea flyttes fra Istanbul til Porto, bekrefter Uefa i en pressemelding. Britiske myndigheter besluttet i forrige uke å «rødliste» Tyrkia på grunn av koronasituasjonen i landet. Avgjørelsen gjorde det nesten umulig for engelske fotballsupportere å reise til Istanbul. Finalen skal nå spilles på Estádio do Dragão, og 6000 supportere fra hvert lag slipper inn på arenaen, opplyser Uefa.

    Guardiola
    Foto: SHAUN BOTTERILL / AFP

Sendeplan

Kl. Program Kanal