Opseth hylte av skrekk i monstersvev: – Nærmest en dødsfrykt

– Det er vel et hopp som ikke skal skje. En kombinasjon av litt for høy fart og forhold som snur fra bakvind til oppdrift og at man går fra å ikke være i nærheten av noe som funker, til å få til et ok hopp. Da tok det plutselig av, sier Opseth til NRK.

I den nyrenoverte normalbakken i Granåsen, med bakkestørrelse på 105 meter, ble det anslått at hun til slutt landet på 116–117 meter.

Opseth la selv ut en video av hoppet på Instagram torsdag kveld. Der kan man tydelig høre at hun skriker underveis i svevet.

– Jeg fikk først og fremst sjokk, da jeg kom ut og fikk den høyden. Jeg vet ikke helt hva som gikk gjennom hodet mitt, men det var nærmest en dødsfrykt og at jeg tenkte: «Fy fader, nå kommer jeg til å lande flatt og knekke hvert bein i kroppen». Det var en liten skrekk som gikk gjennom meg, tenker jeg.

Landingen gikk imidlertid bedre enn hun fryktet og Opseth forteller at hun ikke fikk noen skader.

– Har blitt en mental sperre

Opseth står denne uken over verdenscuprennene i normalbakken i Hinzenbach og har slitt stort med hoppingen i normalbakkene denne sesongen.

Mens hun har tre verdenscupseirer i storbakker i vinter, er en fjerdeplass fra japanske Zao den eneste topp-ti-plasseringen i normalbakkerenn i verdenscupen.

Etter rennet i tyske Hinterzarten søndag 29. januar gråt hun i pressesonen etter at hun ikke engang kom til finaleomgangen.

– Det har blitt en mental sperre i hodet mitt som sier «du får ikke til å hoppe i sånne bakker du Silje, så det er bare å la være», sa en åpenhjertig Opseth til NRK etter rennene i Hinterzarten.

– Et slikt hopp som dette i Granåsen, er det positivt eller negativt med tanke på en mental sperre?

– Hverken eller, egentlig, sier hun, og forteller at det viktigste for henne nå er å få gode tekniske repetisjoner.

– Det er ingen kjempebekreftelse på at jeg får til normalbakker, som er jeg det jeg jobber med. Det var ikke bare det jeg gjorde som gjorde at det gikk så langt, sier hun om det lange hoppet i Granåsen.

Turbulent

Opseth var etter rennene i Hinterzarten åpen om vinteren har vært «frustrerende».

– Det har vært mye negativt i det siste, og jeg har ikke klart å ha noen positive følelser rundt det, sa Opseth.

– Sesongen har vært veldig turbulent. Jeg sitter med veldig mange blandede følelser. Jeg hadde som mål i år og bli mer stabil i toppen. Jeg føler det har blitt stikk motsatt av akkurat det. Topprestasjonene har vært veldig bra, og det skal jeg ta med meg. Men dalene har vært desto dypere egentlig.

– Der gjør de en kjempeinnsats

23-åringen har alltid trivdes best i større bakker, men denne sesongen har forskjellene blitt store.

Problemene har gått hardt innpå henne.

– Jeg kom litt dårlig ut på det første normalbakkerennet i desember. Det har nesten blitt verre og verre for hver helg.

I normalbakkene har skihopperen forsøkt å skape den samme følelsen hun får i større bakker, men det har ikke blitt en suksesshistorie.

– Jeg har egentlig bare tappet meg selv for energi gjennom å skape en følelse som ikke kommer, sa Opseth.

Den siste tiden har problemene bare hopet seg opp.

– Jeg har både trøblet teknisk, slitt mentalt og blitt sliten av mitt eget tankekjør egentlig.

I den vanskelige perioden har trenerteamet vært viktigere enn noen gang før for Opseth.

– Den jobben trenerteamet gjør for å få meg til å legge vekk de tankene og fokusere på det jeg kan, og prøve å beholde roen og ha det litt morsomt i bakken istedenfor å henge seg opp. Der gjør de en kjempeinnsats, sa hun.

En gjenganger

Det er ikke første gang trenerteamet må dra henne ut fra negative spiraler. På Lillehammer i desember var Opseth i tårer etter en 20. plass.

Gjennom natten ble det en lang debrief, hvor trenerteamet måtte sette Opseth på plass. Dagen etter slo hun tilbake og tok sin tredje verdenscupseier.

– Jeg tror det sitter mest i hodet når det gjelder de mindre bakkene, sa Christian Meyer, kvinnenes landslagstrener i hopp, til NRK.

– Silje er en perfeksjonist, så hun er flink til å finne ting som hun mener hun kan bli bedre på. Til slutt blir det så mye at det er vanskelig å få ut det hun er god for, la Meyer til.

Treneren deler samme oppfatning som eleven: Gode opplevelser må til for å snu den vonde trenden.

– Jeg håper hun gjennom å lykkes får bygget litt selvtillit, og etter hvert også kunne få troen på at det er mulig. For at det er mulig er det ingen tvil om, sa Meyer.

Nå forteller Opseth at hun innimellom har noen hopp som «flyr av gårde», men at totalen er for dårlig.

– Jeg føler det er mer flaks enn noe annet at jeg får det til å treffe innimellom. Jeg prioriterer å trene litt og få noen gode svar i bakken, sier hun.

Opseth er usikker på om hun vil stille til start i normalbakkerennene i Rasnov, den siste verdenscuphelgen før VM starter i Planica 23. februar – med nettopp et normalbakkerenn.