Sier ja til OL-regning de kunne sluppet

– Signalene fra kommunene er bare positive. Vi har et godt samarbeid, sier Børre Rognlien til NRK.

Før Lillehammer-OL fikk kommunene rundt Mjøsa gigantiske anlegg uten å betale noe som helst. Den gang betalte idretten 22 prosent av anleggsutbyggingen, mens staten betalte resten.

Slik har fordelingen vært hver gang OL har blitt diskutert – senest i Tromsøs OL-søknad for 2018.

Men da idrettstinget for ett år siden stemte for at Oslo skulle jobbe frem en OL-søknad for 2022, var det under forutsetning av at idrettens andel av anleggsutbyggingen skulle halveres fra 22 til 11 prosent.

Kommunenes del skulle gå fra null til 22 prosent.

Kommunene sier ja

Da forslaget ble lagt frem i fjor vår, fikk det flere ledende kulturpolitikere til å steile. Tonen fra Stortinget var at dette neppe var noen god idé.

– Dette er faktisk en ny modell som Børre Rognlien og idrettsstyret selv har utarbeidet. De har ikke fått noen klarsignal fra politiske myndigheter på at det er i orden, sa leder av kulturkomiteen på Stortinget, Gunn Karin Gjul (Ap), og fikk støtte av politikere fra flere partier på Stortinget.

• Les også: Idretten vil dytte OL-utgifter over på kommunene

Børre Rognlien har imidlertid et helt annet syn på saken. Etter at idrettsforbundet lanserte sin nye fordelingsnøkkel har han jobbet aktivt med å overbevise de seks aktuelle OL-kommunene om at de bør akseptere denne.

Det ser ut til at han har er i ferd med å lykkes.

En ringerunde NRK har gjort viser at fire av de aktuelle OL-kommunene (Lillehammer, Ringebu, Øyer, Lørenskog) i løpet av våren trolig vil vedta at de skal betale 22 prosent av anleggsbyggingen.

Oslo er positive

Oslo stiller seg positive til å betale en betydelig del av anleggsregningen, men vil ikke tallfeste hvor stor andel av anleggsutbyggingen de skal stå for uten samtidig å ha vurdert de andre utgiftene som følger med et OL.

Den siste aktuelle OL-arenaen er Telenor Arena i Bærum kommune. Denne er privateid og kommunen fatter derfor ikke noe tilsvarende vedtak som de andre OL-kommunene i denne omgang.

Rognlien mener dette er gode investeringer for kommunene, som tross alt får mye anlegg for pengene.

– Vi antydet 22 prosent. Da sa de «Ja, du skjønner vel svaret på det spørsmålet hvis vi får de anleggene vi trenger?». Nøkkelen er nettopp at dette er anlegg som kommunene trenger, og da er 22 prosent gunstig, sier Rognlien.

• Les også: Flertallet i kulturkomiteen sier nei til OL

Lillehammer sier ja

Sist uke skrev NRK om pengesluket OL-anleggene på Lillehammer har vært. Neste år er etterbruksfondet fra 1994 tomt, og dermed har driften og vedlikeholdet av anleggene kostet 400 millioner kroner i løpet av 20 år.

Fortsatt går OL-anleggene med 12-13 millioner kroner i minus hvert år. Lillehammer kommune prøver nå å få staten til å betale mer, men Kulturdepartementet avviser at de vil bidra med penger til drift av anleggene.

Det skremmer imidlertid ikke Lillehammer-ordføreren fra å ville begi seg ut på et nytt OL – og betale for det.

25-30 millioner kroner er anslagene ordfører Espen Johnsen (Ap) forholder seg til når det gjelder anleggsinvesteringer hans kommune må gå ut med for å oppgradere bob- og akeanlegget i Hunderfossen.

– Vi er kjent med premissene fra idretten. Vi mener dette er overkommelig siden det for vår del dreier seg om oppgradering av eksisterende anlegg, sier Jahnsen.

Oslo binder seg ikke til tall

Oslo er den eneste av OL-kommunene som ikke uten videre vedtar idrettens finansieringsnøkkel. Det betyr imidlertid ikke at Oslo ikke er innstilt på å betale en god del for anleggene.

– Det er åpenbart at vi må være med og betale for både idrettsanlegg og for infrastruktur. Vi har store investeringsbehov i kommunen uavhengig av et eventuelt OL. Dette bør ses i sammenheng, og er noe vi må diskutere med staten, sier byrådsleder Stian Berger Røsland (H).

Bystyret i Oslo kommer trolig til å vedta å gå videre i søkeprosessen på sitt møte 5. juni. Røsland vet det kan bety store utgifter for kommunen, men han mener det er verdt pengene. Etter bystyrevedtaket starter en intensiv periode med forhandlinger om hvem som betaler hva.

– Etter forhandlingene er det til syvende og sist opp til idretten, kommunen og staten å se om vi vil gå videre med dette, sier Røsland.