Sendte farens treningsplaner i retur etter tretthetsbruddet: – Sa at «dette går ikke»

– Det er først og fremst for å få en liten reality check, for å se hvor god form jeg er i, sier Henrik Ingebrigtsen før søndagens sesongåpning på 5000 meter i Gateshead.

Han er rett og slett ganske positiv foran sitt første baneløp siden han brøt 5000-meteren i Monaco 14. august i fjor.

• Se Diamond League-stevnet med Henrik og Jakob Ingebrigtsen på NRK1 eller NRK TV fra kl. 19.30 søndag

Treninga har gått bra i det siste. Så bra at han må tenke seg om for å finne ut når han sist var i såpass bra form i slutten av mai, og faktisk ikke klarer å resonnere seg fram til når det kan ha vært.

Derfor sikter han høyt fra start.

– Det jo et OL-krav som jeg gjerne har lyst til å ta, som innebærer pers med to og et halvt sekund, eller noe sånt. Jeg vet jo selv at jeg er i bedre form enn jeg var da jeg sprang 13.15, men på en annen side fikk jeg vanvittig mye ut i det løpet. Men jeg vet at den treningen jeg har gjort, og det grunnlaget jeg har akkurat nå, er bra nok, sier han.

Fra vond fot til tretthetsbrudd

Den personlige rekorden er på 13.15,38. OL-kravet er på 13.13,50. Han må ikke klare det for å komme til OL. Der er han nemlig inne via verdensrankingen. Men han ønsker å klare det for å bevise for seg selv at han har noe i Tokyo å gjøre.

Henrik Ingebrigtsen innrømmer at han trenger å bygge opp selvtilliten. For selv om det har gått bra den siste tiden, har det ikke akkurat gått på skinner gjennom denne vinteren heller.

Slik oppsummere han selv det som har skjedd siden det brutte løpet i Monaco i august:

– Smerter i foten. Prøvde egentlig i en måned å finne ut hva det var for noe. Klarte egentlig ikke det. Trente alternativt helt til det gikk over. Det gikk liksom over av seg selv, og jeg har fremdeles ingen diagnose på hva det faktisk var. Mye tyder på at det var en eller annen nerve som lå i klem. Så sprang jeg NM terrengløp i dårlig form, innleder han.

– Så dro vi til høyden og trente en måned der, det gikk veldig bra. Så kom jeg hjem. Så startet det med at hamstringen strammet seg litt. Så fikk jeg kink i ryggen, og det gikk en måned, plutselig var det slutten av desember. Så tok jeg en MR, og det viste tretthetsbrudd i hofteleddet. Så da røk hele januar og store deler av februar.

Konservativ Gjert

Fra månedsskiftet februar/mars har han imidlertid vært skadefri, og siden midten av mars har han trent for fullt.

I denne oppstartsfasen oppsto det diskusjoner med trenerpappa Gjert. I samtale med Sindre Buraas, fortalte Henrik Ingebrigtsen tidligere i vår på Clubhouse at han «mer eller mindre sendte treningsplanene i retur».

Før sesongåpningen utdyper han overfor NRK:

– Jeg har aldri vært en tilhenger av å sikre inn middelmådige resultater. Jeg er alltid villig til å ta litt risiko. Jeg er nødt til å vite at planen som vi har lagt opp til når målet jeg har satt meg. Det er ingen vits i å legge en slagplan for det neste året der jeg ikke er fornøyd med resultatet jeg får hvis alt går etter planen, sier 30-åringen.

– Så det var egentlig det jeg reagerte på, for han var veldig konservativ i forhold til progresjonen han hadde lagt opp til, så jeg sa at «dette går ikke». Hvis jeg skal følge denne planen her, så kommer det ikke til å bli noen sesong i det hele tatt. Da er det ikke vits i å legge ned alt det arbeidet, utdyper han.

Ser en 20-åring i speilet

Gjert Ingebrigtsen bekrefter at det ble diskusjoner.

– Han mener vel kanskje i enkelte sammenhenger at jeg er litt for konservativ. Og jeg blir stadig mer konservativ når det gjelder ham etter hvert som han blir eldre. Han ser seg i speilet og ser en 20-åring, mens jeg ser ham og ser en 30-åring. Så vi har forskjellig virkelighetsbilde, sier trenerfaren.

Dermed ble det en forhandling om progresjonen, og ifølge Gjert møttes de på midten. Foreløpig ser det ut til at de har truffet godt.

Lillebror Jakob er i hvert fall imponert over det han har sett de siste månedene.

– Han har hatt en veldig bra oppkjøring, så jeg er like spent som deg og kanskje resten av det norske folk. Hvis han greier å holde dette nivået gjennom sommeren og inn mot OL, så tror jeg han kan være med og kjempe om edelt metall, sier han til NRK.

– Det har han ikke sagt til meg, svarer Henrik på brorens utspill.

Var med i finalen, men var ikke med

Henrik Ingebrigtsen har ikke medalje som mål i OL. Målet er å være konkurransedyktig mot de aller beste, noe han ikke følte at han var under VM i Doha i 2019.

– I Doha var jeg med i finalen, men så var jeg egentlig ikke med i finalen. Jeg var bare der, sier han, og sikter til at han måtte slippe seg langt bak resten av feltet tidlig i løpet.

– Det er egentlig om å gjøre å ikke la det skje igjen, og være i god nok form til å føle at du har noe i en finale å gjøre, uavhengig av resultatet til slutt, sier han.

Og så innrømmer han at medaljedrømmen ligger der på lur som en drivkraft likevel.

– For veien derfra til på en måte å være med i kampen om medalje, er ikke så stor. Altså, hvis det er en runde igjen og du er i nærheten av de løperne som slåss om medalje, så er du der. Og da skal det ikke mer til enn at treningen går bra og du har en bra dag, så plutselig er du med i kampen, sier Henrik Ingebrigtsen.

Søndag kveld starter jakten på konkurranseformen.