– Jeg fortsetter å trene og å løpe. Hvis noe kommer foran meg, finner jeg alltid en vei over. USA bygger mur mot Mexico, men du finner likevel meksikanere i USA. Det er det vi gjør, sier Caster Semenya til SVT.
Det sørafrikanske fenomenet skulle egentlig ikke ha løpt kveldens Diamond League-stevne i Doha. Men drøyt to dager etter CAS-avgjørelsen som tilsynelatende snur 28-åringens hverdag på hodet, kom hun til start.
Selvfølgelig vant hun 800-meteren – på knallsterke 1.54,98.
– 1.54, det er en vanvittig fart, ikke selvmordstempo, men dette handler om å inspirerer verden og vise at det er mulig hvis du tror, sier hun til SVT om løpet.
Omstridte regler
Onsdag godkjente altså Idrettens voldgiftsrett (CAS) de nye reglene Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) har innført som definerer et maksimalt testosteronnivå for kvinner som skal konkurrere på mellomdistanse.
Reglene gjelder for distansene fra 400 meter til en engelsk mil (1609 meter) – og trer i kraft allerede 8. mai. Det betyr at løpet i Doha var siste mulighet for Semenya til å løpe «som seg selv».
Det samme gjaldt for øvrig Francine Niyonsaba fra Burundi, som endte på andreplass i Doha.
Skal Semenya og Niyonsaba løpe 800-meteren i VM på samme bane i Doha i oktober, må de begynne å medisinere seg i løpet av de nærmeste dagene. For å delta må de nemlig ha medisinert seg i fem måneder for å få ned testosteronnivået.
Vil ikke ta medisiner
Journalist Pippa Field i The Telegraph melder på Twitter at Semenya etter fredagens løp skal ha svart «hell, no» – altså et tindrende klart nei – på spørsmål om det er aktuelt å sette i gang med hormonbehandling.
Også nyhetsbyrået Reuters siterer henne på dette.
Samtidig skal hun ha utelukket en satsing på 5000 meter, som kunne ha vært et alternativ. Field tolker dette til at Semenya enten kjemper videre for å få regelen fjernet – eller legger opp.
I andre intervjuer er det imidlertid lite som tyder på at Semenya har tenkt å takke for seg.
– Hvordan kan jeg legge opp når jeg er 28? Jeg føler meg fortsatt ung og energisk. Jeg har fortsatt ti år eller mer foran meg i friidretten, sier hun til BBC.
Samtidig sier Semenya:
– Det er opp til Gud. Gud har avgjort mitt liv, Gud vil ende mitt liv, Gud har avgjort min karriere, Gud vil ende min karriere. Ingen mann, eller noe annet menneske, kan stoppe meg fra å løpe.