Seks utrolige rekorder som kanskje aldri blir slått

– Det er så fort at det er vanskelig å forstå, sier NRKs friidrettskommentantor Jann Post.

Han snakker om verdensrekorden på 3 000 meter på 7.20,67, satt av kenyanske Daniel Komen i 1996.

En rekord som ingen har vært i nærheten av siden, og selv om 3 000 meter ikke er VM-øvelse i Beijing neste uke, får den plass på lista over det NRKs friidrettskommentatorer mener er de sterkeste verdensrekordene.

Her er hele lista:

• 3000 m, menn

Daniel Komen var bare 20 år da han la ut på rekordløpet i italienske Rieti 1. september 1996. I snitt løp han hver runde på utrolige 58,5 sekunder. Tiden ble 7.20,67.

Det er så fort at nestemann på lista, selveste Hicham El Guerrouj, var to og et halvt sekund bak da han gjorde et seriøst verdensrekordforsøk i 1999.

– Hicham El Guerrouj har verdensrekorden på 1500 meter og OL-gull på 5 000. En 3000 meter skulle egentlig ha passet han perfekt, sier Jann Post.

Til sammenligning er Marius Bakkens norske rekord på 7.40,77.

• Spyd, menn

Tsjekkiske Jan Zeleznýs verdensrekord på 98,48 meter virker uslåelig.

– Det er etter min mening en av de sterkeste rekordene på herresiden, sier NRKs mangeårige friidrettskommentator Karen-Marie Ellefsen.

– Finske Aki Parviainen, som er nummer to på listen, er hele fem meter og 39 cm bak med et kast på 93,09.

Andreas Thorkildsens personlige rekord er på 91,59. Det holder til en sjetteplass gjennom tidene.

Video: Jan Zeleznýs verdensrekord

• 100 m, menn

– Har du et talent for å løpe fort, vil du bli oppdaget et eller annet sted i verden. Når du da er elleve hundredeler raskere enn noen annen i historien, er det helt ellevilt - og det i en øvelse som har vært preget av doping, sier Jann Post og levner med det ingen tvil:

Usain Bolts rekord på 9,58 fra VM i 2009 er ekstrem.

Tyson Gay og Yohan Blake er de som har vært nærmest rekorden med 9,69, men det hører med til historien at begge har vært utestengt for doping.

• 100 m og 200 m, kvinner

10,49 på 100 m og 21,34 på 200 m, begge satt av amerikanske Florence Griffith Joyner i 1988.

– Tidene er så gode at det er vanskelig å tenke seg at noen kvinne noen gang kommer til å løpe så fort, sier Post før han legger til:

– Selvfølgelig er det et «men» her. Hun er blitt knyttet til doping, senest i forrige uke, men er aldri blitt tatt.

«Flo-Jo» leverte tider selv gjennomdopete utøvere etter henne har vært sjanseløse på. Dopingtatte Marion Jones klarte for eksempel «bare» 10,65. Årsbeste i verden i år er på henholdsvis 10,74 og 21,98.

• Diskos, kvinner

Rekordlisten i diskos preges av østtyske navn og 1980-tallet. I 1988 landet Gabriele Reinschs diskos på 76,80 meter, noe som fremdeles er verdensrekord.

– Vi må helt ned på 18. plass på lista over de beste kasterne gjennom tidene for å finne den beste fra nyere tid, sier Karen-Marie Ellefsen.

Det er et kast kroatiske Sandra Perkovic sendte av gårde i 2014, men som er hele 5,72 meter bak rekorden.

De 17 beste kastene gjennom tidene er alle fra 1980-tallet.

– Nå skal ikke jeg påstå noe som helst, men det er helt klart at dette var i en periode der fokuset på antidopingarbeid ikke var så stort som det er i dag, sier Ellefsen.

• 10 000 m, kvinner

Rundt 1993 dukket det opp en rekke kinesiske løpere som plutselig løp fortere enn alle andre. Junxia Wang så seg aldri tilbake da hun fosset inn til verdensrekord på 29.39,78 på 10 000 meter.

– Hun er 22 sekunder raskere enn nest raskeste løper. Det utgjør to sekunder per 1 000 meter, noe som er en helt vanvittig stor margin. Ingen er i nærheten nå, sier Post.

PS! Verdensrekordene på 400 m (47,60) og 800 m for kvinner (1.53,28) regnes også som nærmest umulige å slå, men det er sterke dopingmistanker mot både Marita Koch (Øst-Tyskland) og Jarmila Kratochvilova (Tsjekkoslovakia) som satte rekordene i henholdsvis 1985 og 1983.