– En enorm revolusjon som sjokkerte konkurrentene

KONTIOLAHTI/OSLO (NRK): Ole Einar Bjørndalen (41) har formet moderne skiskyting frem mot sin 40. VM-medalje. Her er hans – og sportens – viktigste utviklinger.

Gå til forsiden

Bjørndalen om utstyrsutviklingen

Bjørndalen om utstyrsutviklingen

Bjørndalen om utstyrsutviklingen

5 bilder

    – Vi må være fullt skjerpet.

    Bjørndalen sto ved utøverhotellet i Joensuu med svart boblejakke og hvit lue. Han snakket om lørdagens stafett, hvor han skulle være førstemann ut i Norges kamp om det fjerde strake VM-gullet.

    Han var for lengst dypt inn i VM-bobla. Bjørndalen tenkte ikke på medaljene som kan ha glippet så langt – han har vært fornøyd med å nå sine egne mål.

    41-åringen ble nummer fem på jaktstarten etter å ha gått seg opp hele 14 plasser fra sprinten. På VM-normalen ble han nest beste nordmann på en sjetteplass – med én bom på første skyting.

    Nivået imponerte ham. VM-normalen er faktisk den råeste han noensinne har sett.

    Det er store ord fra en mann som lenge har vært selve definisjonen på råskapen i skiskyting. Lørdag satte han trolig en uslåelig rekord med 40 VM-medaljer.

    Men hvordan klarer han å holde følge?

    Bildene fra 1993 gir en helt egen kontrast til skiskyttersporten i dag. Fellesstart var det ingen som hadde hørt om, skøyteteknikken var nylig født og skidressen var så luftig at den flagret i vinden.

    «Alt» var annerledes i 1993, bortsett fra én ting: Ole Einar Bjørndalen var å finne på start i verdenscupen.

    Artikkelen fortsetter under videovinduet.

    Deler av en reportasje som ble sendt 20.11.1994. Ole Einar Bjørndalen vant jaktstaren for menn som ble arrangert på Lillehammer.

    TALENT: – Han er en type som kan komme veldig langt. Sjelden har en uttalelse vist seg å stemme bedre.

    Halvert tid på standplass

    Halvard Hanevold hadde sin første sesong på landslaget samme år som Bjørndalen debuterte. Siden har han blitt NRKs ekspertkommentator, og slik har han fulgt 41-åringen på nært hold gjennom hele karrieren.

    – Ole Einar har alltid gått i front, sier Hanevold.

    Bjørndalen har blitt kjent for å forbedre detaljer og hele tiden utforske nye metoder. Han har for eksempel eksperimentert med hvor fort det er mulig å gå inn på standplass.

    Samtidig var han den som gikk foran for å utvikle skytehastigheten hos løperne.

    – Da han startet, brukte man kanskje rundt 50 sekunder på standplass. I dag bruker man 20-25 sekunder. I tillegg har treffprosenten gått opp. Ole Einar gikk foran på å utvikle skytehastigheten. Nå kan man ikke si at det bare er han som «pushet»​ det, men det var han som fokuserte på det, sier Hanevold.

    Artikkelen fortsetter under bildet.

    2005-stafett

    ROLLEBYTTE: Halvard Hanevold, Stian Eckhoff, Egil Gjelland og Ole Einar Bjørndalen tok stafettgull i VM i 2005, som da var det første siden 1967. Mens de andre er landslagstrenere og ekspert, går Bjørndalen fortsatt.

    Foto: Sindre Murtnes / NRK

    – Revolusjon som sjokkerte konkurrentene

    Ola Lunde rapporterte lørdag fra standplass for NRK. Han har vært skytetrener for Bjørndalen i to perioder (1996-1998 og 2000-2002), i tillegg til en periode som junior.

    Han forklarer at Bjørndalen på mange måter har blitt tvunget til å utvikle idretten.

    – Når du er en ener, er det du som må se i glasskula og finne ut hvordan du kan bli bedre, sier Lunde.

    Han trekker frem et eksempel fra 1999/00-sesongen. Da hadde Bjørndalen terpet inngangen til standplass og mattedrillen så mye at han kortet ned tiden til første skudd med 8-10 sekunder.

    – Det var en enorm revolusjon som sjokkerte konkurrentene, sier Lunde.

    – Han er ekstremt intens på alt du kan bli bedre på, uansett om det gjelder skyting, utstyr eller ski.

    Her kan du se et eksempel på skyteutviklingen (artikkelen fortsetter):

    Ole Einar Bjørndalen har blitt raskere på standplass. I denne videoen ser man Bjørndalens skyting i 1996 og hans skyting i 2014.

    REVOLUSJON: I det første klippet bruker Ole Einar Bjørndalen 23 sekunder før første skudd, mens han er 10 sekunder raskere på det neste. Til sammen har han spart rundt 15 sekunder på matte- og skytetid i dette eksempelet.

    Måtte lære seg fristil

    Men skytehastighet er ikke det eneste Bjørndalen har utviklet frem til i dag. For selv om han er skiskytter, har han også gått foran i langrenn.

    41-åringen fikk også en verdensupseier i langrenn i 2006.

    – Det har vært ganske uvurderlig at han har gått langrenn. Han har bevist at skiskytterne kan prestere også der, sier Hanevold.

    Bjørndalen har blant annet blitt en av verdens fremste eksperter på høydetrening, hvor han har ofret utallige timer til å få større effekt av treningen. Det har også gjort ham maksimalt forberedt til flere mesterskap, noe Sotsji-gullet ble et tydelig bevis på.

    Tidligere var det gjerne slik at skiskytterne enten var meget gode skyttere eller meget gode langrennsløpere. Sånn er det ikke lenger. Nå er du nødt til å ha stålkontroll på begge deler.

    Ole Einar Bjørndalen

    GJENNOMBRUDDET: Ole Einar Bjørndalen tok sitt første OL-gull på sprinten i Nagano i 1998.

    Foto: Richardsen, Tor / NTB scanpix

    På starten av 90-tallet bar treningsopplegget til det norske skiskytterlandslaget preg av denne forskjellen, forteller Hanevold. Skøyteteknikken var helt ny og løperne hadde ikke fysikken som skulle til for å beherske teknikken optimalt.

    – På den tiden tenkte vi at vi ikke kunne kjøre hardøkter med skøyting. Vi hadde ikke fysikken til det. Først i 1994/95 begynte vi å kjøre hardøkter i fristil. Vi ble sterkere og bedre i skøyting og dermed kunne vi terpe det også på maks intensitet, sier NRK-eksperten.

    Han påpeker at den fysiske treningen har forandret seg frem til i dag. Man har eksempelvis mer fokus på å styrke kjernemuskulaturen og stabiliteten i kroppen.

    – Folk la vekt på løpsintervaller den gangen. Nå er det mer fokus på stabilitet. Hvis du sammenligner opptak, ser du at de beste er mye mer stabile i kroppen nå, forklarer Hanevold.

    Her kan du se et eksempel fra teknikkutviklingen (artikkelen fortsetter):

    Klippet er hentet fra en reportasje fra 18.12.1994.

    STARTEN: Ole Einar Bjørndalen mente selv han hadde mye å bli bedre på.

    Skiutviklingen – ett minutt bedre

    Også på utstyrsfronten har Bjørndalen gjort en solid innsats for skiskyting. Tidlig på 90-tallet var skiskyting en lillebror i forhold til langrenn. Bjørndalen gikk i bresjen for at skiskytterne skulle få samme utstyr som langrennsløperne.

    Bøyde staver

    FORAN: Ole Einar Bjørndalen har også testet effekten av bøyde staver.

    Foto: Solum, Stian Lysberg / NTB scanpix

    – Ole Einar krevde at skiskytterne skulle få den behandlingen de fortjente. Jeg tror ikke Madshus (utstyrsleverandøren til Bjørndalen, journ.anm.) hadde vært det samme i dag uten ham, sier Hanevold.

    Gang på gang har vi sett hvor store forskjeller skiunderlaget kan utgjøre. Men skiene i seg selv har også vært gjennom en voldsom utvikling.

    Bjørndalen selv forklarer at kvaliteten på materialet er noe helt annet enn hva det var. I dag bruker de karbon i skiene, som gjør de både sterkere og bedre.

    – Når vi tester forskjellene i dag, er det snakk om 45 sekunder til ett minutts forskjell kun på skiene, sa Bjørndalen.

    Artikkelen fortsetter under bildet.

    Hanevold og Bjørndalen OL-gull

    JUBEL: Halvard Hanevold (t.v.) og Ole Einar Bjørndalen (t.h) feirer OL-gull på stafetten i OL i Vancouver i 2010. I midten står «ungguttene» Tarjei Bø og Emil Hegle Svendsen.

    Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

    Våget å satse på nye konkurranseformer

    Anders Besseberg har vært president i Det internasjonale skiskytterforbundet (IBU) helt siden 1992. Han blir av flere trukket frem som en viktig person i utviklingen av sporten. Besseberg har blant annet vært villig til å satse på nye konkurranseformer, som for eksempel fellesstart og mixed-stafett.

    Han har en ekstrem toppidrettsholdning.Han har en vilje til å ofre alt. Han har skapt en kultur både i Norge og andre land.

    Halvard Hanevold

    Det har på mange måter gjort skiskyting mer underholdende og interessant. Presidenten selv sier han kunne lagt opp til enda mer «show», men han har valgt å motstå den fristelsen.

    Topplederne har nemlig prøvd å holde utøverne i fokus, ifølge presidenten. Bjørndalen, som ble medlem i utøverkomiteen i IOC i fjor, har også ledet utøverkomiteen i IBU siden 2003.

    Slik har Bjørndalen også hatt en mer direkte påvirkning av utviklingen.

    – Vi har hatt god kontakt med ham og prøvd å lytte til hva han har sagt, sier Besseberg.

    – Tok fullstendig av

    Endringene i idretten ga store effekter, som igjen ga enda brattere utvikling. På starten av 1990-tallet lå skiskytingen på mange måter nede med brukket rygg. Men selv om de norske resultatene uteble, så man tidlig potensial i løpere som Bjørndalen, Hanevold, Frode Andresen og Liv Grete Skjelbreid.

    I 1990 gikk Vital AS, nå en del av DNB, inn som sponsor for både landslaget og IBU. Lillehammer-OL ble imidlertid en skuffelse, men sponsoravtalen med landslaget ble likevel fornyet.

    – Da tok det fullstendig av, sier Jacob Lund, som var sponsorsjef i DNB frem til 2012.

    Artikkelen fortsetter under bildet.

    Bjørndalen

    SALUTE: Her vinker Ole Einar Bjørndalen til publikum etter 6.-plass på VM-normalen.

    Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

    All suksessen har etter hvert gitt Bjørndalen tunge sponsorer og avtaler i ryggen, men selv om det nå virker fjernt, har også Bjørndalen startet fra «scratch».

    – Fra 1994-95 tjente vi ikke en krone, men nå lever jeg av idretten. Og det er flere som klarer det, heldigvis, sa 41-åringen.

    Alle ønsker en bit av skiskytterkongen, som fortsatt er blant landets mest populære idrettsprofiler. Det blir så mange intervjuer at da NRK møtte ham måtte Bjørndalen svare på noen av spørsmålene på vei inn til lunsj.

    – Interessen har blitt en del større. Da vi hadde pressekonferanse tidligere, kom det to-tre stykker. Nå er det noen flere, smilte Bjørndalen med et titalls fotografer og journalister rundt seg.

    Fra én million til hundretalls millioner

    Jacob Lund forteller at kombinasjonen av norsk suksess og utviklingen av skiskyting som TV-idrett, med etter hvert både jaktstart og fellesstart, førte til en voldsom oppsving for skiskytingen.

    – Internasjonalt var det faktisk mye verre. Men så kom også tyske sponsorer på banen. Vi betalte én million kroner for å sponse IBU i 1990. Nå er det snakk om flere hundretalls millioner, sier Lund, som kaller datidens sponsormarked «et Atlanterhav» unna tilstanden i dag.

    Midt i denne utviklingen sto Ole Einar Bjørndalen, som gikk fra triumf til triumf fra slutten av 90-tallet.

    – Han har vært den fysiske anføreren og symbolet på en rivende utvikling som gikk både organistatorisk og sportslig bra. Det var en eventyrlig reise, sier Lund

    Artikkelen fortsetter under bildet.

    Sotsji sprint

    SENSASJONEN: Ole Einar Bjørndalen sjokkerte «alle» med OL-gullet på sprinten i Sotsji.

    Foto: Eeg, Jon / NTB scanpix

    Alle disse endringene innen skiskyting har også ført med seg tøffere konkurranse internasjonalt. Nivået har generelt blitt høyere, de beste har blitt bedre og marginene fra suksess til fiasko er mindre.

    Da NRK spurte Bjørndalen om hva som er den største forandringen i skiskyting fra da han begynte, var svaret heller ikke overraskende.

    Han tok sin 94. og foreløpige siste verdenscupseier her i Kontiolahti 12. februar 2012.

    Ringreven har gått fra å være storfavoritt til outsider, men 41-åringen trener fortsatt like hardt – om ikke hardere – enn tidligere.

    – Nivået. Folk er mye bedre og det er mange som kan vinne. Det er den største endringen i skiskyting, sa Bjørndalen.

    Og hvem skal ha litt av æren for nettopp det?

    Jo, Ole Einar Bjørndalen.

    Siste nytt

    Sendeplan

    Kl. Program Kanal
    VM svømming kortbane
    VM svømming kortbane