Satt i badstua da han fikk sparken: – Det var et slag, det var sjokkartet

Han har blitt håndplukket av både Gunde Svan og Oddvar Brå og har hatt en eventyrlig suksess. Men sprintlandslagstrener Arild Monsens karriere har også bydd på brutale opplevelser for både ham og familien.

Monsen og Klæbo

SUKSESSTRENER: Arild Monsen har hatt fire trenerjobber og fått fram mestere i både Team Trøndelag, Canada, Sverige og Norge. Her er han med Johannes Høsflot Klæbo.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Suksesstreneren for det norske sprintlandslaget er i strålende humør når han setter seg ned med NRK for å gjøre opp status for karrieren – før VM i Oberstdorf, som starter denne uka.

Der skal han nok en gang prøve å lede de norske langrennssprinterne til nye medaljer.

Vi sitter på et hotell med utsikt over Lerkendal stadion, og det føles egentlig naturlig at intervjuet finner sted nettopp i Trondheim.

For det var netttopp her Monsen fikk sitt gjennombrudd som langrennstrener.

D8yTr1lGItE

VERDENSMESTER: Arild Monsens aktive karriere toppet seg da han tok VM-gull på stafetten i Seefeld i 1985 sammen med Ove Aunli, Pål Gunnar Mikkelsplass og Tor Håkon Holte.

Foto: Inge Gjellesvik / NTB

Hentet av Brå

Fra nå av skal vi ta det relativt kronologisk i dette intervjuet, og som en start skal vi rykke tilbake til dette med tilfeldighetenes innflytelse.

I 2006 hadde Arild Monsen jobbet i tollvesenet i 12-13 år. Så kom beskjeden om at kontoret i Molde skulle avvikles. Det samme skulle kontoret i Kristiansund.

Dette passet svært dårlig for familien Monsen, som ikke hadde planer om å flytte på seg.

Så, litt ut av det blå, kom henvendelsen fra han som brakk staven. Monsens gamle lagkamerat og konkurrent Oddvar Brå var på jakt etter en trener for regionlaget i Trøndelag

– Uten den henvendelsen og den timingen det var den gangen, så er det ikke sikkert jeg hadde sittet her i dag, erkjenner Monsen.

I Team Trøndelag ble han trener for Morten Eilifsen. Det er kanskje ikke så mange som husker Morten Eilifsen lenger, det ble aldri noen internasjonale meritter på ham. Men det var så definitivt mange som la merke til Morten Eilifsen under NM i Granåsen i 2008.

dxpD5dSBzD8

MONSENS FØRSTE GULLGUTT: Med Arild Monsen som trener ble Morten Eilifsen temmelig overraskende norgesmester på to distanser i 2008.

Foto: Thomas Rasmus Skaug / NTB

Dette var på den tida alle først og fremst snakket om Petter Northug.

Så kom Morten Eilifsen – ja, vi nevner navnet for fjerde gang på fem setninger for å banke det inn – og ble norgesmester på både 15 km fristil og 30 km fellesstart med skibytte.

Hva tror du det norgesmesterskapet i 2008 betydde for din videre trenerkarriere?

– At utøverne leverer er alltid et pluss hvis man har ambisjoner videre, og det hadde jeg vel den gangen. Det ble to år med Team Trøndelag før det åpnet seg en mulighet i utlandet, sier Arild Monsen.

– Et nederlag

Muligheten åpnet seg i Canada, som skulle ha OL på hjemmebane i Vancouver i 2010. Det skulle vise seg å bli umiddelbar suksess i 2009-sesongen, spesielt da unge og lovende Alex Harvey gikk seg inn i verdenseliten.

Til selve OL-sesongen skulle derfor hele familien Monsen flytte til Canada. Yngstedattera hadde fått plass på skole.

Så kom den nedslående telefonen.

– Ja, jeg husker den fredagen, jeg satt i badstua mi hjemme i Molde, og det var ... Jeg må si at det var et slag, det var sjokkartet, sier Monsen alvorlig.

Du fikk rett og slett sparken?

– Ja, det er nå det det heter. Når du har en toårig kontrakt og den blir sagt opp etter ett år, så er det vel ikke så mange pene ord å bruke på det. Jeg var lei meg. Det var et stort nederlag sånn personlig og familiært at vi ikke skulle få oppleve det.

Arild Monsen var rett og slett totalt uforberedt på det som skjedde. Alle tilbakemeldinger han hadde fått var positive.

– Men de syntes jeg var for norsk i min treningsfilosofi, sier han med dårlig skjult sarkasme.

Hva betyr det?

– Det fikk jeg vel egentlig aldri et svar på, men jeg reduserte en del av ekstrem høydetrening, særlig på jentesiden. Det viste seg at det var enkelte som pratet fine ord og var enige med meg, men i andre sammenhenger var de ikke enige, så ja ... Det er vel en del av spillet.

B5q_RQzqscI

FIKK FRAMGANG: Både Devon Kershaw og Alex Harvey tok store steg som langrennsløperet det året de hadde Arild Monsen som trener. Harvey mener nordmannen lærte dem ting som blant annet bidro til VM-gull på lagsprinten i 2011.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Forbannet da Monsen fikk fyken

Alex Harvey, som nå har lagt opp, kan bekrefte at noen mente Monsen var «for norsk» og har et eksempel på hva som lå i det.

– Han var veldig tydelig på at når det skulle trenes rolig, så trente vi rolig. Vi nordamerikanere liker kanskje å gå hardt også når det er rolig trening, men det gjør deg jo sliten før de øktene der du faktisk skal gå hardt, påpeker han.

Harvey minnes særlig en treningsleir på New Zealand, der Monsen grep direkte inn da det ble løpt for fort.

– Han løp opp i front, strakk ut armene og sørget for at ingen løp forbi ham. Han viste den maksimale hastigheten vi fikk lov til å løpe i på restitusjonsturer. Han sa at «i Norge er det ingen som løper raskere enn dette», sier Harvey og ler.

Han understreker at for ham var dette viktig lærdom. Ifølge Harvey var utøverne veldig godt fornøyd med den norske hovedtreneren, men de visste at det var murring blant andre trener og i administrasjonen. Harvey var alt annet enn glad da Monsen fikk fyken et år før OL på hjemmebane.

– Det var en overraskelse, og faktisk var vi forbanna på ledelsen for at de sparket ham rett før sesongens første treningsleir. Det var et sjokk for oss, sier Harvey.

Blant annet på grunn av det de lærte av Arild Monsen vant Harvey og Kershaw VM-gull på lagsprinten i Holmenkollen i 2011. Harvey ble også verdensmester på femmil i 2017.

Etter sparkinga i Canada skulle imidlertid en ny langrennslegende komme til unnsetning for Monsen.

Telefonen fra Gunde Svan

– Da dette kom ut i media, gikk det ikke mer én dag før min gode svenske venn Gunde Svan ringte. Han var da sportssjef i Sverige, og innen noen få dager hadde jeg ny jobb i Sverige, forteller Monsen.

Emil Jönsson

TRIPPEL: Emil Jönsson vant sprintverdenscupen tre ganger med Monsen som trener.

Foto: Anders Wiklund / SCANPIX

Det skulle vise seg å bli fire år som svensk landslagstrener. Først med ansvar for sprint, men etter hvert med utvidet ansvar.

Det var svensk vinner av sprintverdenscupen i alle de fire årene med Monsen ved roret. Emil Jönsson vant tre ganger, Teodor Peterson én gang.

I 2011 tok svenskene knekken på Petter Northug i VM-sprinten i Holmenkollen, da Marcus Hellner stakk i bakken på baksiden av Gratishaugen – som nå bærer navnet «Hellner-bakken».

– Det var en stor dag for meg som trener også, og jeg er jo da opphavet til at vi fikk kalt opp Hellner-bakken, avslører Monsen.

– Det var faktisk jeg som tipset en journalist i Expressen den dagen da Hellner tok det gullet, innrømmer han.

d6c4d3_xb1w

PÅ LAG MED «FIENDEN»: Under OL i Vancouver var Monsen (t.h.) sjef for de svenske sprinterne.

Foto: NTB

Forbannet på «rødjakkene»

Dermed har han også sett på langrennsnasjonen Norge gjennom rivalens øyne.

– Det var situasjoner i min leir i Sverige den gangen der man var ganske arg og forbanna på «rødjakkene», som de ble kalt. De syntes at de gikk litt tøft fram og var litt hovmodig av og til. Jeg ble litt mellom barken og veden der, jeg ble jo det, men jeg skjønte dem, erkjenner Monsen.

Men innerst inne bar han på en drøm om også å være ønsket som landslagstrener i hjemlandet. Muligheten kom våren 2013.

Det kortsiktige oppdraget besto i å føre de norske sprinterne til suksess under OL i Sotsji 2014. Det skulle lykkes til de grader.

Ola Vigen Hattestad tok gull foran Teodor Peterson og Emil Jönsson. I løpet av de siste 12 månedene hadde alle tre hatt Monsen som trener, og hans nye elev slo hans gamle elever.

Episoden han skjemmes over

Det som sånn sett kanskje er Arild Monsens største trenertriumf, er imidlertid også samtidig hans største skamplett.

mPbmNqQc8nQ

UTTAKSDRAMA: Arild Monsen måtte vrake forhåndsuttatte Finn-Hågen Krogh for å få plass til både Ola Vigen Hattestad og Petter Northug på sprintlaget under OL i Sotsji. Det er han alt annet enn stolt over.

Foto: Heiko Junge / NTB

– Det er jo den episoden jeg skjemmes mest over og er minst fornøyd med at jeg var med på, sier han – og snakker om uttaksbråket som oppsto i forkant.

Kort oppsummert: Ola Vigen Hattestad skulle i utgangspunktet ikke gå sprinten i Sotsji. Men da han vant generalprøven i Toblach, måtte han inn på OL-laget. Dermed ble Finn-Hågen Krogh vraket etter at han først hadde fått klarsignal for å gå OL.

Sju år senere kaller Monsen hele uttaksprosessen «famøs».

– Det ble sånn, Ola tok gull, men overfor Finn og hans nærmeste er det ikke noe jeg er stolt over, erkjenner Monsen, som også selv måtte betale en pris.

Telefonen begynte å ringe og pipe på tider av døgnet da Monsen helst ville sove. Budskapet var ikke til å misforstå.

– Da fikk jeg noen meldinger om at jeg helst ikke burde vise meg i Finnmark den første tida, forteller han.

DLfHbZoi-MY

GULLKLEM: Det var sterke følelser i sving da Arild Monsen kunne gi Finn-Hågen Krogh gullklemmen etter VM-lagsprinten i Falun i 2015, et år etter den kontroversielle vrakingen i Sotsji.

Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB

Strek

Arild Monsens trenersuksess har definitivt fortsatt i Norge. Med unntak av 2016, da italienske Federico Pellegrino vant, har Monsen vært trener for nasjonen med vinneren av sprintverdenscupen hvert år fra og med 2010.

Norge har hentet hjem fem av seks mulige mesterskapsgull i sprint med Monsen som sprinttrener, også den rekka kun brutt av Pellegrinos VM-gull i 2017.

Norge har også både den største favoritten (Johannes Høsflot Klæbo) og den største utfordreren (Erik Valnes) i årets VM-sprint i Oberstdorf, som arrangeres nå på torsdag. Bli heller ikke overrasket om Pål Golberg, Emil Iversen eller Håvard Solås Taugbøl inntar VM-pallen. Som nasjon er Norge i en klasse for seg.

nB_ql1jt46k

MYE Å FEIRE: Johannes Høsflot Klæbo har de siste sesongene bidratt til å gjøre Arild Monsens trener-CV helt unik.

Foto: Lise Åserud / NTB

Og etter årets VM i Oberstdorf vil Monsen ha mer. I 2015 sa han at han skulle gi seg etter OL i 2018. Nå vet han ikke hvor lenge han holder på.

– Nå trives jeg altfor godt i jobben, så si det. Kanskje jeg skal være litt mindre bastant, men jeg synes jo jeg har et utrolig flott team å jobbe med og trives utrolig godt i jobben, men det er klart du blir veid og sett på egentlig hver dag, men nå har jeg kontrakt over OL. Så får vi se da, sier han.

Tanken har streifet ham om at VM i Trondheim i 2025 kan være et verdig punktum

– Det var her i Trondheim og Team Trøndelag det begynte, kanskje det skal settes strek her også, sier Arild Monsen.

Sportsnyheter

Her avgjør Klæbo stafettdramaet med superrykk

OBERSTDORF (NRK): Det ble en intens duell mellom Aleksandr Bolsjunov og Johannes Høsflot Klæbo, men trønderen sikret stafettgullet med et vaskeekte Klæbo-klyv i den aller siste motbakken.

FIS Nordic World Ski Championships

Golberg om stafettmarerittet: – Angret etter halvannet sekund

OBERSTDORF (NRK): På ski uten glid ble Pål Golberg utklasset på første etappe i VM-stafetten og tapte nesten et minutt til russerne. Til slutt kunne han likevel juble for norsk VM-gull i stafett etter et nervedrama.

Siste nytt

  • Har spikret Montenegro-planen

    De norske håndballgutta lader opp i smitteherjede Montenegro flere dager før OL-kvalifiseringen neste helg.

    Der venter kamper mot Sør-Korea, Brasil og Chile. De to beste får OL-billett. Norge har ikke spilt olympisk herrehåndball siden 1972.

    Troppen reiser med et chartret fly som tar av fra Gardermoen mandag, henter spillere med base i Danmark og Tyskland i Hamburg og lander i Montenegro samme dag.

    – Vi gikk på en nedtur i VM, og det er ingen tvil om at vi er sultne på revansje og vise hva som virkelig bor i dette laget, sier Sagosen til NTB.

    Sagosen
    Foto: Petr David Josek / POOL / AFP / NTB
  • Pallen glapp for Kindem i junior-VM

    Kaspar Kindem tok fjerdeplassen i slalåm under junior-VM i alpint i Bulgaria fredag. Amerikanske Benjamin Ritchie tok gullet.

    Kindem tok bronse i storslalåm og fjerdeplass i super-G tidligere i mesterskapet. Han var denne gangen bare 0,46 sekunder unna en ny bronse.

    Nordmannen kjørte seg opp fra sin åttendeplass etter første omgang.

    Ritchie ledet etter første omgang. Han var 0,48 sekunder foran sveitseren Fadri Janutin. Joshua Sturm hadde beste omgangstid i finalen og tok bronsen.

    Halvor Hilde Gunleiksrud var best av de norske på sjetteplass etter første omgang, men etter en stor feil falt han ned til 21.-plassen i finalen.

  • Hynne to hundredeler unna EM-finale

    Hedda Hynne var to fattige hundredeler unna å løpe seg til EM-finale innendørs i polske Torun fredag med tiden 2.06,46 i kvalifiseringen på 800 meter.

    I det fjerde heatet endte Hynne bak britiske Ellie Baker, sveitsiske Lore Hoffmann og belgiske Vanessa Scaunet. Tredjeplasserte Scaunet var til slutt to hundredeler foran Hynne i mål.

    De tre beste gikk seg til finale.

    Hynne åpnet bra og la seg langt fram i feltet, men fikk det tyngre mot slutten av 800-meteren.

    Til slutt måtte hun ta til takke med den sure fjerdeplassen. Det gjør at hun må overvære finalen senere fredag fra tribunen i Torun.

    Hedda Hynne
    Foto: Ørn E. Borgen / NTB

Sendeplan

Kl. Program Kanal