Sandra (45) byttet kjønn etter tre NM-gull: – Det var livsnødvendig

Allerede da Sandra Krogh-Bjerke var fire år skjønte hun at noe var som det ikke skulle være. Likevel tok det nesten 40 år før hun turte å ta grep. Det var uunngåelig, forteller hun.

Krogh-Bjerke er født med kjønnsinkongruens som innebærer kombinasjonen av mannlig anatomi og det å føle seg som en kvinne.

Hun har nemlig aldri følt seg som en gutt. I 2018 orket hun ikke lenger.

– Det var livsnødvendig. Det å fortelle det til kjæresten min, som jeg hadde et fantastisk liv sammen med, var som å vente på å kaste opp. Det var rett og slett det verste jeg har gjort, sier 45-åringen til NRK.

– Jeg sto foran speilet som 5-6-åring og bare skjønte at dette stemmer ikke. Når jeg tok tissen mellom beina, så stemte det på en måte, fortsetter hun.

Norgesmester

Det har aldri vært noen tvil om at det er kvinnekroppen som føles mest naturlig for Krogh-Bjerke. Det tok likevel 41 år før hun gjorde noe med det.

Frykten for å skuffe, skape problemer for og miste familie, venner og kjæreste gjorde at hun forsøkte å fortrenge og undertrykke.

– Hvordan var det å kjenne på den følelsen?

– Det var helt grusomt, sier hun.

Usikkerheten og kjønnsdysforien tok for ordentlig fatt mot slutten av puberteten. Da hun var 15 år begynte hun med styrketrening, som ble en slags terapi for å sette en demper på følelsene hun hadde inni seg.

– Jeg bare løste det med å være aktiv, noe jeg hadde gjort helt siden jeg var liten. Jo mer aktiv jeg var, jo bedre hadde jeg det. Men kjønnsdysforien kom alltid tilbake og terroriserte meg konstant. Noen ganger mer ekstremt enn andre.

– Det ble lettere å undertrykke og fortrenge ting – ikke la seg prege – med hjelp fra fysisk aktivitet. Men det gjorde ikke at kjønnsdysforien forsvant, fortsetter hun.

I 2004 ble hun spurt om å bli med i en fitnesskonkurranse. Svaret var «det kan jeg alltids prøve på».

– Jeg fikk litt blod på tann, «det her var jo gøy å få til». Jeg var imponert over det resultatet som jeg fikk til. Så tenkte jeg «da tar jeg en konkurranse til», og så vant jeg den. Så prøvde jeg NM, så vant jeg det og, sier Krogh-Bjerke.

I 2012 deltok hun i sin siste konkurranse. Tre NM-gull og sølv og bronse i nordisk mesterskap var fasit etter endt karriere.

Tross suksessen var det fortsatt én ting som plaget henne.

– Lettelse

For problemene vedvarte for 45-åringen. Hun visste at ting fortsatt ikke var som det skulle. Mellom hver konkurranse og trening var det alltid vondt, beskriver hun.

– Den eneste hjelpen jeg har fått av idrett er å utsette en løsning på et veldig alvorlig problem.

I 2018, seks år etter idrettskarrieren, åpnet hun opp til familie og venner. Og i 2019 endret hun juridisk kjønn.

Endelig kunne hun senke skuldrene.

– Alt som er i den retningen av der man vet man skal være, er en lettelse. Til og med noe så tilsynelatende ubetydelig som å nappe øyebryn i en mer riktig form, er en lettelse.

Beskjeden kom som en overraskelse på de fleste rundt henne. 45-åringen oppfattet at hun ble møtt med både omsorg og nysgjerrighet på «hvorfor det ikke har kommet ut før?», «er det her en spøk eller alvor?».

– Etter hvert var det bare omsorg og forståelse, sier Krogh-Bjerke, som nå deler erfaringene og opplevelsene sine med å holde foredrag og kurs i mental trening.

Da katten var ute av sekken ble også forholdet til trening noe helt annet. Nå handler treningen om å ta vare på egen helse, ikke utsette et problem.

– Det handler ikke om å bruke tid for å undertrykke eller fortrenge lenger. Det er bare deilig å være passe aktiv. Ikke «tvangstrene» som jeg har kalt det.

– Det blir ikke bra før man tar tak i det egentlige problemet. For min del var det kjønnsinkongruens, ikke usynlige magemuskler. For andre handler det om andre ting. Søk hjelp og snakk om problemene, oppfordrer hun videre.

– Trenger hjelp

I flere innlegg på sosiale medier har Krogh-Bjerke engasjert seg i å spre kunnskap om transpersoner og om de psykologiske kreftene som hindrer dem i å leve optimale liv, sier hun. Hun ønsker å sette søkelys på utfordringene det er å være født med kjønnsinkongruens.

– Jeg vil gjøre folk bevisst på at det finnes mer der ute som kan hjelpe transpersoner enn det som er i behandlingssystemet i Norge i dag. Det finnes ressurssterke transpersoner som allerede hjelper andre mennesker i samfunnet, men de trenger også hjelp for å på lang sikt fungere optimalt.

Det siste året har det blitt skrevet flere saker som omtaler transkvinners rettigheter innenfor idretten. I den debatten Krogh-Bjerke valgt å holde seg nesten nøytral.

– Jeg er opptatt av at inkludering skal være høyeste prioritet uansett alder man starter behandlingen i, og deretter kan man finne rettferdige retningslinjer. Jeg er veldig glad for at dette er opp til IOC, som har gjort en fantastisk jobb til nå, og ikke «hvermannsen» i gata som mener ditt og datt basert på sine egne fordommer og mangel på kunnskap.