Ingrid Kristiansen var verdens raskeste på langdistanse gjennom store deler av 80-tallet. Hun var ingen superspurter og måtte legge opp en annen taktikk.
Foto: NTB scanpix / NTB scanpix
NRK-ekspert Vebjørn Rodal sammenlikner Farahs superspurt med farten til 800 meter-løpere.
Foto: NRK– Har man en sånn sisterunde og har god kapasitet, så trenger du ikke å springe fra underveis. Du vet at ingen slår deg. Det blir som Petter Northug, sier Ingrid Kristiansen.
Den norske løpedronningen fra 80- og 90-tallet snakker om britiske Mo Farah, som lørdag ettermiddag vant 10.000 meteren i Moskva-VM. Han vant både denne distansen og 5000-meteren under OL på hjemmebane for et år siden. Hans avslutningsegenskaper gjør ham til en soleklar favoritt også i VM.
I slutten av juni vant han 5000-meteren under lag-EM i Gateshead etter å ha løpt den siste runden på 50,89 sekunder.
Tempoet underveis i løpet hadde riktignok vært relativt beskjedent, men da klokka ringte 400 meter fra mål slo han om takten og fikk en luke umiddelbart.
Som 800 meter-tempo
Etter målgang var han ikke så opptatt av tiden, selv om det kan være det raskeste som noen sinne er løpt på en slik sisterunde.
– Tiden er ikke det viktigste, men det er godt å føle på farten og kjenne hvordan det er, sa han etter løpet.
NRKs friidrettsekspert Vebjørn Rodal har selv løpt en av tidenes raskeste 800-metere med tiden 1.42,58. Han trekker frem nettopp toppfarten på 800 meter når han skal forklare hvor raskt Farah faktisk avsluttet.
– Dette er verdensrekordfart på 800 meter. Selv om det ikke hadde gått så fort tidligere i løpet, så er det utrolig fort, sier Rodal.
Raske intervaller
Mellomdistanseløperen Ingvill Måkestad Bovim har trent en del med Mo Farah under høydesamlinger i Kenya. Hun har selv sett ham løpe 200-meters intervaller på 22 til 23 sekunder.
– Jeg har sett Wilson Kipketer og noen andre 800 meter-løpere klare et slikt tempo på intervaller, men ingen andre langdistanseløpere. I mesterskap er det bare disse egenskapene som teller på alle distanser fra 1500 meter og oppover, sier Bovim.
Hun forteller at treningsgruppen hans bor i høyden eller i høydehus nesten hele året, noe hun også tror har en effekt.
– Han er både rask og har kjempekondisjon. Han bestemmer i feltet, sier hun.
Varierer mye
Farah har ikke løpt noen supertider på 5000 og 10.000 meter så langt i år, men satte europeisk rekord på den for ham uvante distansen 1500 meter så sent som 27. juli i år. Han har også vunnet 3000 meter i Diamond League i år.
Farah har også utfordret sprinteren Usain Bolt til å se hvem av de to som er raskest på 600 meter, og han har forsøkt seg på marathon.
At Farah forsøker ulike distanser og ikke låser seg fast i sine faste distanser tror hun er blant suksesskriteriene. For henne selv fungerte det også bra da hun var på topp.
Mo Farah (t.v.) og Usain Bolt gjorde begge rent bord i London-OL i fjor. Ekspertene tror de er storfavoritter også denne gang.
Foto: EDDIE KEOGH / Reuters– Jeg løp 1500 meter i NM i stedet for 3000 som jeg visste jeg ville vinne. Det å tørre å gjøre noe slikt tror jeg er viktig, og Henrik Ingebrigtsen er også litt sånn. Jeg tror flere norske løpere burde variere slik, sier Kristiansen.
Selv var hun ingen stor spurter, og var avhengig av å holde stor fart gjennom hele løpet for å få en luke til de beste spurterne. Kristiansen tror dette må være taktikken til Farahs konkurrenter under dagens 10.000 meter.
Rodal tror imidlertid mener imidlertid at Farah har så god kapasitet at det neppe er noen som evner å løpe fra ham underveis.
– Han er komplett og har så god kondisjon og kapasitet. Han vil nok bli utfordret av etioperne og kenyanerne, men for meg er han sammen med Usain Bolt den mest klare forhåndsfavoritten av alle herrene i VM, sier Rodal.
