– Jeg har det veldig bra. Det ble en god kamp i går, og en viktig seier for oss, sier Sander Sagosen på telefon fra Paris.
Det er bare noen uker siden 22-åringen kom til PSG, klubben som regnes som håndballens virkelige stormakt.
Toppscorer og banens beste
Laget er fullt av klassespillere, for eksempel de to som pleier å knive om «best i verden»-tittelen: danske Mikkel Hansen og franske Nikola Karabatic.
Ballkunstneren Mikkel Hansen er en av Sagosens nye lagkamerater.
Foto: INA FASSBENDER / AFPMen Sagosen har allerede satt disse i skyggen ved flere anledninger.
Søndag ble han toppscorer med seks mål da PSG spilte sesongens første mesterligakamp i 25-22-seieren over Kiel.
For et par uker siden ble han kåret til banens beste da han spilte sin første offisielle kamp for laget.
Sagosen sier han er litt overrasket over den gode starten.
– Ja, jeg vil si det. Jeg så for meg at det skulle ta litt tid. Det er vel to steg opp fra det jeg var vant til. Men jeg har fått mye spilletid, trener godt og synes jeg tar vare på sjansene jeg får. Da er det morsomt, sier han.
Han merker godt at han er kommet til en hardtsatsende klubb.
– Treningsmessig er kvaliteten mye høyere. Det er flere gode spillere og det smeller rundt deg hele tiden. Du må være på på trening hele tiden. Samtidig har vi en egen fysisk trener som følger oss rundt overalt og legger til rette for oss. Alt er lagt til rette for at vi skal være best mulig, forteller Sagosen.
Skjønner ikke fransk
PSG har som mål å vinne mesterligaen hvert år. Det greide de ikke i fjor, og Sagosen er hentet inn som en forsterkning.
Rollen hans er annerledes enn i Aalborg, der han var lagets viktigste spiller og måtte ta mye ansvar. Også i PSG skal han fra midtbacken være både ballfordeler og måljeger selv, men nå fordeles scoringsansvaret på flere.
– Presset er stort på at vi må vinne alle kamper, og helst med mest mulig margin. Presset er større på oss som lag her, men presset på meg er kanskje mindre siden det er flere å legge det på. Men jeg legger stort press på meg selv uansett, og tenker ikke så mye på det ytre presset, sier Sagosen.
Enn så lenge er den største utfordringen at han ikke forstår så mye når lagkameratene snakker på fransk.
– Akkurat det er litt vanskelig, men jeg lærer etter beste velgående og prøver å integrere meg. Jeg har fått en fin rolle i gruppa. Gutta er helt topp, og det er en god stemning i laget, sier Sagosen.
