Rune, Ruud – og arven etter Borg

Det var den siste tirsdagen i august 2021, og en frustrert verdensener Novak Djokovic forlot banen i Billie Jean King National Tennis Center i New York. Det til tross for at han hadde vunnet sin førsterundekamp i US Open relativt enkelt.

Det som overrasket serberen var nemlig at publikum hadde buet på ham, uten at han var i nærheten av å forstå grunnen.

Djokovic skulle få sin forklaring. Det var nemlig publikums begeistring over den ubeskrevne og uredde motstanderen han hadde misforstått. På motsatt banehalvdel sto nemlig en 18-årig danske med etternavnet Rune.

Ropt høyt nok av mange nok entusiastiske newyorkere fra tribunene, fremsto danskens etternavn som buing.

Tom Petty skal etter sigende hatt en ganske tilsvarende opplevelse, da han og hans Heartbreakers varmet opp for Bruce Springsteen, men det er en ganske annen historie.

Djokovic må nå uansett forberede seg på flere slike opplevelser.

Ikke bare fra den nå 19-årige Holger Rune, men også fra nordmannen med det ganske likelydende etternavn, Casper Ruud.

Norge tok første stikk

For dette dreier seg om noe så oppsiktsvekkende som at en skandinavisk duo er på vei til å innta den absolutte tennistoppen i verden – men definitivt uten at det vil skje gjennom noe som helst som ligner velvilje eller samarbeid på veien.

Alt tyder så langt i stedet på at vi kan gruglede oss til mange år med dansk-norsk rivalisering, på et nivå som beveger seg mellom fascinasjon og direkte ubehag. Alle visste det kom til å bli skrevet nordisk tennishistorie denne sene onsdagskvelden i Paris.

Den aller siste av de omdiskuterte kveldskampene var en kvartfinale som skulle gi den første norske eller danske semifinalist på Roland-Garros noensinne. Det ble Norge som kunne juble.

I hvert fall de mange som fulgte dramaet fra stuene i hjemlandet. Hovedpersonen selv, Casper Ruud, var så oppgitt over den danske motstanders oppførsel at han ikke klarte annet enn å riste på hodet da de to motstanderne pinlig kort hadde takket for kampen ved nettet.

«Forlad! Forlad! Forlad!»

For om det danske vidunderbarn imponerer alle med sitt varierte og intense spill, er det ikke like stor begeistring over oppførselen mellom ballvekslingene. Holger Rune klager, Holger Rune kaster racketen, Holger Rune trekker ukontroversielle dommeravgjørelser i tvil, Holger Rune ber sin mor forlate tribunen.

Hans allerede legendariske «Forlad! Forlad! Forlad!»-tirade mot tribunen i det tredje sett mot Ruud endte i at moren Aneke forlot plassen til et godt stykke ut i neste sett.

Selv den ellers sindige og kontrollerte Casper Ruud klarte ikke å skjule sin irritasjon over danskens ubehøvlede utfall.

Som danske BT skrev det rett etter kampen:

«Han er en sublim tennisspiller, ham Holger Rune, men han har stadig vekk en del arbeid å gjøre med det mentale og ikke minst modenhetsmessige plan.»

Tydeligere kan ikke dommen være fra hans egne landsmenn.

Dette er likevel på mange måter mer av et løfte enn en dom. For i dette ligger en enorm mulighet for tennissporten i våre naboland i mange år fremover.

Ingenting vil skape større interesse og entusiasme enn et sportslig hatforhold mellom en tilsynelatende bortskjemt dansk komet og en mer kontrollert, men synlig irritert norsk verdensstjerne.

Veien blir stadig kortere

Å se det første Grand Slam-oppgjøret mellom de to unge skandinaver ga assosiasjoner til noen av tennisens mest kjente rivaler, som Boris Becker og Stefan Edberg eller Andre Agassi og Pete Sampras, men mest av alt til de legendariske møtene mellom den svenske furien Björn Borg og det amerikanske spetakkelet John McEnroe.

Begge var fullstendig fabelaktige tennisspillere- men med diametralt forskjellige fremtoninger på banen. Der svensken ble kalt «Is-Borg» ble newyorkeren McEnroe kjent for sitt tilsynelatende ustyrlige temperament, som gikk ut over motstandere, publikum, racketer og i særdeleshet dommere.

Og publikum verden rundt elsket opplevelsen av deres forskjellighet.

For Casper Ruud har med semifinaleplassen i Grand Slam-turneringen i Paris tatt det etterlengtede siste steget opp i den aksepterte verdenselite. Seieren gjenstår, men veien dit blir stadig kortere. Og ett av de virkelige hindre fremover, hvis Ruud ikke benytter den gylne muligheten 2022-utgaven av French Open har gitt ham, kommer til å være en danske som i mange år har sagt han ikke er fornøyd før han er best i verden.

Holger Rune spilte fotball til han begynte med tennis i en alder av 6 år, men sluttet med fotball, fordi han ikke likte følelsen av å være avhengig av andre på et lag.

«Andre barn ville bli politimann. Holger ville bli Roger Federer. Fair enough», som moren Aneke Rune, tidligere danser på den kongelige ballett, uttrykte det til nettstedet TennisMajors.

Siden har hun fulgt ham og fulgt ham tett. Det samme har treneren Lars Christensen, som har hatt ansvaret for ham siden barndommen. Så tett at det er de som må ta støyten når motgangen endelig kommer i årets French Open – og det mot en nordmann.

Tronarvingene

Det er svenskene som har vært de ubestridte konger av skandinavisk tennis. Fra Björn Borg via Mats Wilander og Stefan Edberg til nyere tiders Robin Söderling og veldig mange flere. Men de siste årene har utviklingen av nye stjerner i svensk tennis stoppet helt opp. I stedet er det mye mindre miljøer i Norge og Danmark som har klart å produsere de neste verdensstjerner, gjennom meget dedikert og målrettet satsing.

Det har på ganske utrolig vis gitt Norge så vel en finalist i parturneringen som, foreløpig, en semifinalist i mennenes singelturnering. Og dette i en av sportene i verden med den bratteste pyramiden opp mot den absolutte verdenstopp.

Men der Casper Ruud underveis nesten har frustrert oss med sin påfallende sindighet, får vi den nå i perspektiv. De neste årene skal vi forhåpentligvis med jevne mellomrom få føle på hva slags tennisstjerne vi som nordmenn kunne tenkt oss, når han sannsynligvis skal opp i en rekke intense dueller med det foreløpig så respektløse danske stjerneskudd.

Som i livet og sportens verden ellers, er ikke svaret gitt. Vi har opplevd det med Petter Northug. Vi opplever det med Henrik Kristoffersen. Vi får det med litt motsatt fortegn med Casper Ruud og hans danske motstykke. Disse polariserende stjernene som uansett preferanser aldri unngår å engasjere.

I tillegg skal nødvendigvis den nye spanske gigant, Carlos Alcaraz, som i en alder av 19 er forbi Ruud på verdensrankingen og flere med ham ha sitt å si i kampen om de gjeveste titlene, den dagen nevnte Djokovic, sammen med Nadal og langtidsskadde Roger Federer endelig gir opp sin enorme dominans i mennenes tennis.

Foreløpig har Norge et forsprang på Danmark. Onsdagen ble ellers en begivenhetsrik dag for danskene. Tidligere på kvelden hadde nasjonen hatt folkeavstemning om sitt forsvarsforbehold i EU.

Folket sa med klar margin ja denne gang.

Vi la oss alle likevel med en følelse av at Holger Rune uansett hva det dreide seg om ville stemt nei.