– Vi har gang på gang tatt opp spørsmål om kuldegrenser uten å få gehør, sier Inggard Lereim, nestleder i den medisinske komiteen i Det internasjonale skiforbundet (FIS) til NRK.
– Hadde vi i den medisinske komité hatt makt, hadde dette vært endret for mange år siden, legger han til.
Lereim sier til NRK at opptil 40 prosent av langrennsløperne fra de kalde landene – Norden, Russland og Canada – lider av astma.
– Men det må også sies at det også er den overveiende delen av kuldeeksponeringen den skjer jo under utøvernes hjemmetrening, ikke de få timene per uke de eventuelt konkurrerer. Så vi skal ikke holde på å spytte på arrangørene alene, sier Lereim.
I dag er den internasjonale kuldegrensa på minus 20 grader.
«Skiastma»
Torsdag presenterte leder for utvalget som gransket medisinbruken i norsk langrenn, Katharina Rise, sin rapport, hvor de blant annet så på utbredelsen av astma og andre luftveisplager i idretten.
Deres konklusjon er klar: Noe må gjøres for å ta vare på utøvernes helse.
– «Skiastma» er en form for yrkesskade som langrennsutøvere på toppnivå kan utøve fordi de konkurrerer i et kaldt og tørt klima, særlig i Norden. Dersom andre personer som utøver sitt yrke sto i fare for å få tilsvarende sykdom fordi de utøver sitt yrke, ville man ha iverksatt arbeidsmiljøtiltak, sa Rise på pressekonferansen.
- Les også: Granskingsutvalget reagerte på funnene i traileren
- Les også: Løfshus til utenlandske kritikere: – Skjerp dere
Håper på nordisk samarbeid
Et av «arbeidsmiljøtiltakene» de foreslår, er en kritisk gjennomgang av kuldereglene, noe de håper de nordiske skiforbundene kan gå sammen om å legge på FIS til å gå med på.
BEKYMRET: Katharina Rise mener langrennsutøvere kan utvikle astma av ekstreme påkjenninger.
Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpixDet er tiltak FIS' medisinske nestleder, Inggard Lereim, ønsker velkommen.
– Jeg er i høyeste grad enig med granskingsutvalget, sier han.
Han understreker likevel at det ikke holder å bare stramme inn konkurransereglene.
– Den overveiende delen av kuldeeksponeringen skjer jo under utøvernes hjemmetrening, ikke de få timene per uke de eventuelt konkurrerer, påpeker Lereim.
- Les også:
Ulvang åpen for innstramming
Vegard Ulvang, som leder langrennskomiteen i FIS, forteller at de sannsynligvis vil stille seg bak et forslag om å senke kuldegrensen.
Men det forslaget må Lereim og den medisinske komiteen spille inn for FIS-styret.
– Da tror jeg det må solid medisinsk dokumentasjon til fra medisinsk komité om at det er riktig, sier han.
Langrennskomiteen foreslo selv å senke grensen fra 20 minusgrader til 18 minusgrader etter ski-VM i Holmenkollen i 2011, men det ble da nedstemt av FIS-styret.
