Romøren forteller om den tøffe beskjeden: – De hadde funnet en klump på ni cm

20. mars 2005 svevde Bjørn Einar Romøren 239 meter gjennom lufta i den enorme skiflygingsbakken i Planica. En legendarisk verdensrekord som stod i hele seks år. Han er to ganger verdensmester i skiflyging for lag og har vært en av våre store hopphelter.

Hos Lindmo fredag forteller han åpent om et annet liv, etter at han sommeren 2019 fikk påvist en alvorlig kreftsykdom.

Fikk beskjeden en lørdag kveld

Det startet med vondt i ryggen og undersøkelser med MR-bilder (Magnettomografi), men da legen ringte kvart over ni en lørdag kveld skjønte han det ikke var gode nyheter i vente.

– De hadde funnet en klump på ni cm som bretta seg rundt hele hofta. De testa det og fant ut det var Ewing sarkom. Det gikk jo liksom halvannen uke, så lå jeg med gift i kroppen.

Ewing sarkom er beinkreft, en type som forekommer hyppigst hos yngre pasienter. Romøren måtte gjennom en knallhard kur med cellegift, men fikk etter hvert beskjed om at det ikke var spredning.

– Da tok jeg en fest. Da visste jeg det gikk bra, sier han med et smil.

Ble far igjen

Midt oppe i det hele ble han far igjen. Han og kona fikk en datter. Sykehuset la ting til rette og han kunne være med på fødselen iført boblejakke under dyna i egen seng på fødestua. Et lyspunkt, forteller han.

– Jeg burde kanskje vært to etasjer ned på akutten, men fikk vært med på det og det var en fantastisk opplevelse. Du trenger ikke bli far en gang til for at det skal være noe stort når du har kreft, men man må ta vare på alle de småtingene og glede seg – ikke tenke så mye på at man er dårlig.

Støtte fra konkurrentene

De norske landslagshopperne stilte i årets Hoppuke med emblem på dressen «Stay strong Bjørn». Også mange utenlandske hoppere har fulgt opp under kreftsykdommen. Det varmer.

– Tilbakemeldingene, det har vært veldig rart egentlig. Utrolig godt, men rart at så mange skal bry seg. At du får gode kommentarer fra Kasai, Malysz. Og steinansiktet Ahonen kommer selvfølgelig med tidenes melding: «Min bitreste fiende og argeste konkurrent – håper det går bra.» Det hjelper godt også å ha humoren i det her, forteller han.

Har klart det

Nå er han ferdigbehandlet og føler seg frisk.

– Status nå er veldig fin. Hadde det ikke vært for at leger alltid er litt sånn feige, så hadde de vel sagt jeg var frisk.

Det å snakke om det siste året vekker også følelser, forteller 39-åringen.

– Kona har aldri sett meg grine før, nå griner jeg hele tida. Det er rart, kan ikke kontrollere det. Det er nesten så det blir verre og verre. Kanskje er det mer tanker på at hva hadde skjedd om jeg ikke hadde klart det.