- Ikke meningen å ta glansen fra Anette
I anledning de massive presseoppslagene, og påfølgende holmgang, etter gårsdagens testhopping i Nye Holmenkollen, har jeg behov for å presisere følgende:
1. Jeg er den første til å beklage at gårsdagens testhopping kan ha tatt bort noe av glansen for Anette Sagens historiske første offisielle hopp i Nye Holmenkollen i kveld. Det har aldri vært meningen. Tvert imot, og jeg håper og tror at kveldens seremoni totalt vil overskygge snøskyen etter gårsdagens siste forberedelser før åpningen.
2. Allerede for flere uker siden ble klubben min, Kollenhopp, spurt om å stille med hoppere for å teste den nye bakken i forkant av den offisielle åpningen i kveld. Og det skulle bare mangle. Med et splitter nytt – fortsatt noe uferdig - prestisjeanlegg, som betyr så mye for Norge, for skisporten og for det kommende VM-arrangementet i Oslo neste år, skulle det bare mangle om ikke absolutt alt var testet, timet og tilrettelagt før man slipper første hopper utfor i en offisiell åpning som skal direktesendes på NRK Dagsrevyen. Som en del av Kollenhopp var jeg genuint stolt av å bli spurt om å bidra i de siste forberedelsene, for å gjøre dagens offisielle åpning til en historisk, velsmurt milepæl som er Holmenkollen verdig.
3. Jeg er helt sikker på at Anette Sagen, dersom hun hadde vært i Norge i går, kunne ha vært et naturlig alternativ for å gjennomføre det første testhoppet også. Men siden hun var på vei hjem fra renn i Japan, ble det altså ikke slik. Noe jeg håper ikke legges meg ytterligere til last, etter at røyken har lagt seg.
4. Noen vil med patos kunne hevde at jeg allikevel burde ha trukket meg fra testhoppingen, og muligens vært klarsynt nok til å ane at min tilstedeværelse kunne skape stor ståhei. Men det gjorde jeg altså ikke. Testhoppingen var ingen offisiell seanse, den skulle foregå på kveldstid, helt i det stille. At fotografer med telelinser fulgte hoppingen fra avstand, og tilskuere med kameratelefon stod på tribunen, ligger dessverre utenfor vår kontroll, og er en naturlig del av toppidrettens og det moderne mediesamfunnets hverdag. På godt og vondt.
5. I ettertid angrer jeg likevel at jeg ikke sørget for at en annen hopper satte utfor først, men samtidig ser jeg poenget med å sende en erfaren hopper utfor i et helt nylagt spor og nypreppet bakke, i verdens kanskje mest berømte hoppanlegg. Jeg har tross alt vært med i det internasjonale hoppsirkuset i 12 år.
6. Personlig føler jeg veldig liten triumf eller glede over å ha vært førstemann i svevet i den nye bakken. Akkurat som at offisielle rekorder aldri settes på trening, skal heller ikke testing av nye anlegg skrives inn i historiebøkene.
7. Der er det Anette Sagen som bør og skal stå. Det fortjener hun. Anette er, og har vært, en uredd pionèr for vår kanskje fremste nasjonalidrett, og fortjener all den heder og ære hun kan få for å ha satt hoppsporten på så vel idretts- som på likestillingskartet. Jeg håper inderlig at tusenvis av mennesker fra Oslo og Bærum valfarter til Holmenkollen ved 19-tiden i kveld, for å gi Anette det berømte Kollenbrølet hun fortjener.
8. Jeg oppfordrer også de medier, sportsjournalister og debattanter, som nå ønsker å dyrke dette konfliktstoffet videre, om å stanse jakten på syndebukker – og heller fokusere på de positive sidene ved at Norge igjen har fått et skianlegg i den absolutte verdenstoppen, som i kveld åpnes av et uredd, flott idrettsforbilde. Mediene kan effektivt sørge for at Anette huskes som den første hopperen i Nye Holmenkollen.
9. Som en følge av turbulensen etter gårdsdagens testhopp, kommer jeg ikke til å hoppe i kveldens offisielle åpning. Det er en beslutning jeg har respekt og forståelse for. Anette Sagen fortjener all den oppmerksomheten hun kan få, og jeg ønsker ikke at min eventuelle tilstedeværelse skal overskygge hennes fullt fortjente historiske øyeblikk ytterligere.
10. For øvrig er jeg bomsikker på at Nye Holmenkollen kommer til å innfri absolutt alle forventninger, og vel så det. Det gjelder så vel sportslig, som politisk, turist- og næringsmessig. Det er rett og slett blitt et fantastisk anlegg. Helt rått!
Hosle, 3. mars 2010, Bjørn Einar Romøren