– Eg har alltid gått mange eigne vegar – gjort det motsette av det andre har sagt eg skal gjere. Det har gitt motivasjon, og eg har prøvd å vere lur. Heilt frå eg var liten har eg prøvd å setje saman ein plan, seier Jarl Riiber.
Han er berre 18 år, men allereie etablert i verdstoppen i kombinert. Og det er ikkje tilfeldig. For allereie då han var liten gut, viste han både vilje og evne til å kome langt.
– Det går som eg har sagt sidan han var sju år; han blir verdsmeister, seier Tove Ringnes.
Ho er barnehagetante, og hadde ansvaret for vesle Jarl Magnus i friluftsbarnehagen på Tryvann den gongen.
– Eg har eit bilete av deg her frå gamle dagar. Vil du sjå? spør ho når han er på besøk. Tove viser fram gamle avsiutklipp. Skynd deg før snøen smelter, står det. Med bilete av Jarl.
– Heilt frå han var fire år, var han eit talent. Eg merka det med ein gong, har aldri opplevd maken, seier Tove Ringnes.
På rulleski frå klokka 05
Rundt sjette-sjuandeklasse på barneskulen tok han til å setje seg verdsmeistermål.
– Då var eg ute på rulleski frå fem om morgonen. Eg var kanskje enda meir rå då enn no. Mamma måtte kome ut og hente meg, for ho tykte kanskje ikkje noko om at eg gjekk rundt på rulleski så tidleg åleine heile tida, seier han.
NRK blir med til Skrøder-bakken «rett borti hogget». Det var her han starta den rekordraske vegen til verdstoppen. For han var berre 17 år då han som den aller yngste nordmannen fekk stå på sigerspallen i eit verdscuprenn.
Ti år gammal reiste han til Vikersund kvar veke. Treningsplanene laga han sjølv for å finne den rette miksen mellom hopp og langrenn.
– Eg sa at eg ikkje hadde forventingar den gongen. Men det er rart med det, ein har nok litt større forventingar enn ein seier høgt. Og når ein er ute og trenar, er ein på toppen av pallen i alle renn.
Jarl Riiber er ikkje verdsmeister enno. Men han har vunne eit verdscuprenn. Og ikkje kva som helst av verdscuprenn heller – men i sjølvaste Holmenkollen, berre nokre få kilometer frå heimen.
– Største talentet i historia
– Det er ein bakke som betyr mykje for meg. Eg var vel fire-fem år då eg gjekk bort til den vesle bakken åleine. Det har nok gjort meg meir sjølvstendig, seier han.
Lovorda er mange og sterke om 18-åringen.
– Eg trur ikkje vi nokosinne har sett eit større kombinerttalent, seier Fred Børre Lundberg, sjølv olympisk meister og verdsmeister. Det er store ord om ein som kjem frå ein nasjon som har forstra løparar som Simons Slåttvik, Tormod Knutsen, Tom Sandberg og Bjarte Engen Vik.
– Han er god nok i bakken til å konkurrere med spesialhopparane, og han er også langt framme fysisk i langrenn. Vi har aldri sett noko liknande.
Norge har hatt mange gode kombinertløparar. Men felles for dei fleste er at dei først og fremst har vore gode i løypa. Jarl Magnus har satsa mest på hopp.
– Skihopping var spektakulært. Eg såg dei store stjernene på TV. Det var noko med det som gjorde at det gneistra i toppen. Eg var utruleg god til å hoppe på ski, og eg hadde ein god feeling på langrenn. Så då var det naturleg at det blei kombinert, seier Riiber.
Studerer dei beste kvar dag
Han ser på sine førebilete og sine beste konkurrentar for å lære.
– Eg tek alltid til meg råd frå meir erfarne menneske. Grunnen til at eg er blitt som eg er blitt, er at eg har gått mine eigne vegar. Eg skil meg vel litt ut fordi eg er meir skihoppar enn langrennsløpar. Den mest stabile kombinertløparen i verda, Erik Frenzel, hoppar godt på ski. Eg ser på dei beste nesten kvar dag, seier han.
Jarl Magnus Riiber var med i ei satsingsgruppe for hopp – Kollenhopp.
– Det låg i kulturen der at ein skulle satse på hopp. Men eg trena likevel langrenn ved sida av.
Skulderskade og sesongslutt
Sjølv om Riiber har slått gjennom med suksess denne sesongen, har han hatt sine vanskar. Ei skulder ute av ledd førte til at sesongen tok slutt litt tidlegare enn planlagt.
– Rett etter fallet tok eg til å tenkje over kva eg kan gjer framover no. Det gir meg eigentleg berre meir motivasjon for å kome sterkare tilbake.
Han har hatt motgang før, og lært av det.
– Eg har hatt mykje sjukdom – kyssesjuke og mykoplasma. Og i fjor sommar ein uheldig mandeloperasjon. Då har eg lært at eg ikje får trene langrenn, men eg tok mange steg i hoppbakken, seier han. Mange andre hadde nok venta i ein slik situasjon.
– Eg sette meg ned saman med fatter'n og fann ut kva eg kunne gjere sjølv om eg hadde vondt i halsen. Eg kunne tøye, gjere knebøy og andre enkle ting. Teknikk kan ein jobbe med, så eg kom på eit fint nivå i bakken i dei periodane, seier Riiber.
Følgde storebror
Han har trene mykje saman med broren Harald (20) som også var eit stort talent og framleis er kombinertutøvar.
– Korleis vil du beskrive bror din då han var 9-10 år?
– Det var mykje liv og leik, og han skulle alltid prøve nye ting. Han følgde alltid i mine spor.
– Korleis er det å sjå han i verdstoppen?
– Det er utruleg å sjå kva han har klart og gjort, seier Harald.
– Det er sikkert derfor han er blitt så god, fordi han tok til seg råda han fekk. Philip Sjøen, Johan Andre Forfang, og mange andre gode var på hans kull i Kollenhopp.
Det skada heller ikkje å ha ein far som har fortid som kombinertløpar.
– Det hadde nok litt å seie, ja. Han har alltid lagt til rette for både langrenns- og hopptrening. Så det var naturleg at vi valde begge deler.
Snur motgang til medgang
– Kva er dine største styrkar?
– Kanskje evna til å snu motgang til medgang. Eg arbeider hardt, så det er kanskje derfor folk sjeldan ser meg hoppe dårleg.
– Og så er det den mentale styrken. Eg har vore gjennom nokre små skandaler. Men det lærer eg av, og kjem ikkje til å gjere dei feila igjen, seier Riiber.
Seinast for nokre veker sidan gjekk han feil ved målgang og blei diska. Det er blant feila han ikkje kjem til å gjere på nytt.
Sjå tabben her:
Ingen rotekopp
– Er du ein rotekopp?
– Nei. Ein kjem ikkje dit eg er om ein ikkje er strukturert. Mange ser ikkje kva som skjer bak kulissene. Kanskje framstår eg som eit rotehovud.
– Men det er litt urettferdig?
– Bittelitt urettferdig.
Jarl Magnus Riiber har hatt ein innhaldsrik karriere. Og dette er berre byrjinga.
– Ja, OL i Pyeongchang er rett rundt hjørnet. Og å stå på toppen i OL er det aller største målet i karrieren, seier han.