– Det betydde litt, dette. Det var stort, sa en rørt Jørgen Graabak da gullet var sikret.
De norske herrene lå på en tredjeplass etter hoppkonkurransen, men gikk et fenomenalt langrenn, og sikret det første gullet i en lagkonkurranse på 14 år.
– Det er deilig. Dette er det siste mesterskapet mitt i hvert fall, så det er sykt deilig at det lykkes på siste forsøk for meg. Vi har hatt stang ut i mange mesterskap i lagkonkurranser, så det var sykt deilig å få til dette, sier Jan Schmid.
– 90 prosent sikker
Før den siste etappen var det dødt løp mellom Norge, Tyskland og Østerrike. På den siste etappen ble et lureløp mellom de tre. Ingen ville dra og ingen ville først ned utforkjøringene.
– Vi kan dra hjem å spise en bedre middag, flere retter tror jeg faktisk, sa Jørgen Graabak da han så på den siste etappen.
Lurest av dem alle skulle vise seg å være Jarl Magnus Riiber. Han var først inne i den siste sprintbakken, roet ned, akselererte og sikret gullet.
– Da jeg så at Jørgen gikk ut sammen med Riessle på nest siste, da var jeg 90 prosent sikker på at dette gikk, sa Espen Bjørnstad etter rennet.
– Graver sin egen grav
Sikker var også Jørgen Graabak. Han forteller at laget la taktikken for løpet sammen, og at den fungerte til punkt og prikke.
– Vi hadde tenkt at får vi med oss Tyskland og Østerrike ut på siste etappe, så blir det et lureløp, og Jarl er den raskeste mannen når han får være uthvilt. Når de da ikke finner på noe sprell før de kommer inn på stadion her, så graver de egentlig sin egen grav. Det er vi takknemlig for, sier Graabak.
Dagens ankermann, som tok sitt andre gull i mesterskapet, var også takknemlig.
– Jeg har fått være så heldig at jeg har vært i denne situasjonen så mange ganger i løpet av vinteren, og det er det som gir selvtillit. Å bryte den første barrieren da jeg tok Frenzel på Lillehammer var vendepunktet, sier Riiber.