VM-håpet om de tunge tankene: – Fokuserer på det negative

• 17.10: Se 15 km. fra VM for kvinner

– Jeg må innrømme at jeg har vært mye nervøs.

Kaisa Mäkäräinen gikk inn i VM-sesongen som verdens beste skiskytter. Nå er hun også den eneste som truer Darja Domratsjeva sammenlagt i verdenscupen.

32-åringen pryder plakater og VM-magasin i Kontiolahti. Hun bor selv i VM-byen Joensuu, hvor alle ser på henne som «sin egen».

Et gisp runger over stadion hver gang hun bommer på standplass. Finnene har nemlig ingen andre å klamre seg til.

Mari Laukkanen, som er nærmest, er nummer 32 i verdenscupen. Ahti Toivanen er deres eneste mannlige skiskytter med verdenscuppoeng.

Han står fortsatt med tre.

Siste profilen

Men posisjonen i skiskyting er ikke den eneste grunnen til at de blå og hvite øynene er rettet mot hjemmehåpet i Kontiolahti. Bortsett fra ishockey, hvor Finland er en stormakt, er vintersportsnasjonen nede i en bølgedal.

I løpet av de to siste verdensmesterskapene i nordiske grener, har Finland kapret to bronsemedaljer, begge i langrenn: Stafett for kvinner (2015) og sprintstafett for kvinner (2013).

Det er også lenge mellom finnene hevder seg i alpint, og vi må tilbake til 2009 for å finne de siste medaljene: Bronse i både storslalåm og slalåm (Tanja Poutiainen).

Finland har stolte tradisjoner både i hopp og kombinert, men heller ikke der har utøverne preget resultatlistene de siste årene.

Mäkäräinen er – til tross for at både langrenn og hopp står sterkt i hjemlandet – den siste finnen som sørget for en individuell VM-medalje i de store skiidrettene (bronse på fellesstarten i 2012).

– På skolen leste jeg hardt. Jeg lærte meg aldri noe på et blunk, men det er nok en god ting. At du må jobbe hardt for å oppnå noe.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Preges av negative tanker

Vi spoler tilbake til VM-generalprøven i Holmenkollen. Mäkäräinen har knust konkurrentene på normaldistansen, som hun vant med 1 minutt og 18 sekunder etter feilfri skyting.

Neste dag møter hun NRK for å snakke om forventingene før mesterskapet på hjemmebane. Hun er rolig, men spent.

– Det blir annerledes. Jeg kan leve hjemme og ikke bo på hotell. Jeg har gjort det under verdenscupen, og det fungerte bra. Jeg kan legge litt av presset fra meg hjemme, sier 32-åringen.

Toppidrettsutøvere er vant til et stort forventingspress, og det gjelder i høyeste grad også Mäkäräinen. Samtidig har finnen en personlighet som gjør det vanskeligere å takle motgang, ifølge henne selv.

– Som mange andre finner er jeg, ikke deprimert eller negativ, men vi fokuserer ofte på det negative. Når gode ting skjer, kan jeg glemme det. Jeg husker nedturene bedre enn oppturene, sier skiskytteren.

Fant bestemoren død

Sekunder tidligere har hun selv kommet med et eksempel. På spørsmål om hva som er hennes første barndomsminne, blir hun brått tankefull:

– Det er et vanskelig spørsmål. Jeg vet ikke om jeg vil svare, sier Mäkäräinen, før hun fortsetter:

– Jeg tror jeg var to og et halvt år, og jeg hadde vært hos mammaen til foreldrene mine. Da vi kjørte tilbake, hadde bestemor dødd. Hun lå der i hagen og våknet ikke. Det har vært i hodet mitt siden da.

Hun forteller at hun prøver å konsentrere seg om sine sterkeste sider som skiskytter. Det sterkeste minnet fra karrieren er også en opptur: VM-gullet på jaktstarten i Khanty-Mansijsk i 2011.

– Jeg husker at det hadde vært fint hvis noen ga meg et flagg, og da var det to små jenter som ga meg et, smiler Mäkäräinen.

– Vi legger livet i dette

Vi går tilbake til hjembyen hennes Joensuu. Det er én dag til VM-start, og den finske leiren holder pressekonferanse i forkant av åpningen med mixed-stafett.

Ledelsen har valgt den lokale, brune puben Hostina Piimälinna, som ligger midt i sentrum. Selv om pressen er tidlig på plass, er det lite aktivitet når hennes tre lagkamerater entrer lokalet.

Blitzregnet starter først når Mäkäräinen kommer opp trappa. Etter en kort pressekonferanse, fotfølges hun av internasjonale TV-team og journalister når hun går fra intervju til intervju. Når hun prater, står fotografene i kø for å ta bilde av intervjuet.

Det er igjen presset og forventingene hun må svare på. De hektiske omgivelsene gjør at spørsmålet kommer naturlig: Hvordan bærer hun det?

– Jeg bærer ikke presset på skuldrene. Jeg har det i hodet, sier Mäkäräinen til NRK.

– Jeg ville vært glad hvis jeg kunne svare deg, for det er ikke så lett. Men vi er utøvere, og vi legger livet i dette. Du føler deg levende.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Grunnlaget har forsvunnet

Treneren Marko Laaksonen og den finske skiskytterpresidenten Olli Nepponen står i bakgrunnen og følger presseseansen. Det er ikke bare VM-presset på den store stjernen som bekymrer Laaksonen. Det er også et større perspektiv: Mäkäräinen kan være den siste skiskytterstjernen på lenge.

– Det finnes noen yngre løpere som har potensial. Men det kommer til å ta mange år førde eventuelt kommer på et verdenscup-nivå, sier Laaksonen, som får støtte av skiskytterpresidenten.

– Vi har noen gode juniorer, men vi må jobbe veldig hardt for å erstatte Kaisa. Det vil ta flere år.

Begge tror skiskyting taper kampen om talentene til andre idretter som fotball og ishockey – og skolen. Laaksonen mener dessuten at det finske landslagsapparatet ikke er solid nok til å ta vare på dem som velger grenen deres.

– Vi har ikke et system som fanger dem opp. Vi er en liten organisasjon. Det er en landslagssjef som har ansvaret for hele opplegget. Han, som jeg, er belastet med andre oppgaver også. Da har vi aldri kunnet skape et system med en rød trå som løper år etter år. Når vi bytter ledelse hvert tredje og fjerde år, starter vi nesten fra «scratch». Det er det store problemet. På 80- og 90-tallet hadde vi et mer solid apparat, sier Laaksonen.

Treneren tror bølgedalen i de andre vinteridrettene også kan skyldes en hard kamp om talentene.

– Jeg tror det har en sammenheng med samholdet. Det kommer så mange nye idretter, som gjør at grunnlaget forsvinner. Jeg vet hvordan det ser ut i Norge. Der er det enormt mange vinterutøvere helt fra bunnen av. Da blir det langt flere som kan nå toppen. Det har ikke vi. Vi har 20-25 som konkurrerer på seniornivå for kvinner. Da er det tungt, sier Laaksonen.

– Alle er interesserte i Kaisa

Treneren legger til at skiskyting fortsatt kan vise til sterke seertall i Finland. Han er glad for at sporten vekker stor interesse blant befolkningen.

Denne interessen er det nå Kaisa Mäkäräinen som bærer. I hvert fall hvis vi skal tro statskanalen Yle, som var de første som fikk et VM-intervju med hovedpersonen.

– Uansett hva vi skriver, er lesertallene veldig høye. Alle er veldig interesserte i Kaisa, sier Yle-journalist Nina Vantahalo.

Lokaljournalisten Petri Siitonen, som også er naboen til Mäkäräinen, forteller at skiskytteren topper målingene over Finlands mest populære idrettsutøver.

– Hun er nummer én i Finland, foran Kimi Räikkönen. Alle ser på henne, sier Siitonen, som har jobbet i sportsavdelingen i avisen Karjalainen i 14 år.

Han tror likevel hun vil takle forventningene.

– Hun er sterk. Jeg vet ikke om det blir gull, men jeg tror på 2-3 medaljer.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Tøff VM-åpning

Det var ikke alle som hadde trodd at Mäkäräinen skulle prioritere mixed-stafetten, for selv om hovedpersonen leverte varene, gikk det som antatt: Mennene nådde ikke opp, og Finland ble nummer ni.

Dermed ble det kun en gjennomkjøring før høydepunktene. Mäkäräinen har tatt 11 av 14 verdenscupseire på sprint eller jaktstart, og det var her forventingene var aller størst.

Hjemmepublikummet fikk imidlertid se at vinden bokstavelig talt blåste bort sjansene hennes. Fem bom gjorde at mange håpefulle forlot stadion før rennet var ferdig.

En 35.-plass ble til en 12.-plass på jaktstarten, men også her åpnet hun med to bom, og det tynne håpet var raskt visket ut.

De finske supporterne NRK møter utenfor stadion tar det imidlertid med fatning. De virker først og fremst lei seg på hjemmehåpets vegne.

– Det er trist, men vi er sikre på at hun slår tilbake, sier Simo Kynkæænnimi (50), som veiver med flagget på vei ut av stadion.

To sjanser

Mäkäräinen er naturlig nok skuffet etter VM-åpningen, men hun tar seg tid til å snakke med det store pressekorpset, som flokker seg rundt både henne og treneren.

32-åringen stopper også for noen korte kommentarer til NRK.

– Det har vært et stort press, men det hadde ikke skylden på sprinten. Jeg hadde for mye vind. Jeg skylder mer på den enn på meg selv. På jaktstarten hadde jeg ikke noe å vinne eller tape. Så jeg prøvde bare å gjøre jobben min, sier Mäkäräinen.

Hun hadde på forhånd et mål om én individuell medalje, og nå gjenstår det to sjanser: Normaldistansen (onsdag) og fellesstarten (søndag). Vertsnasjonen vil i alle fall håpe at vinden nå har snudd, og i stedet for et større press, har kanskje VM-starten gitt henne lavere skuldre.

Det ser i hvert fall ut som det kan blåse så hardt det vil i Kontiolahti uten at Mäkäräinen lar seg knekke. Hun er fortsatt sterk i troen på at hjemme-VM kan bli et positivt minne hun ønsker å bevare.

Og ikke et negativt som brenner seg fast.

– På normaldistansen er det en ny dag med nye muligheter.