– Har blitt presset til å spille med hjernerystelse

– Jeg har jo vært i situasjoner der folk rundt laget har presset meg veldig til å spille fordi jeg har vært en viktig del av laget: «det går bra» og «du har jo ikke så vondt», sier Guro Pettersen til NRK.no.

– Hva tenker du om at du blir presset til å spille når du vet selv at du har en skade?

– Jeg skjønner at det er vanskelig for andre å forholde seg til en skade som bare du kjenner, som bare du ser og som bare du vet om. Men man må bare stole på den personen som har fått hjernerystelse og de tegnene personen viser, understreker Pettersen, som ikke utdyper hvilken klubb som har presset henne.

Vi møter den nåværende Vålerenga-keeperen, som også har fartstid i Toppserien fra Fløya og Stabæk, for å snakke om hjernerystelser. Selv har 23-åringen hatt så mange av dem at hun har mistet tellingen.

To av tre spilte videre

Pettersen er langt fra alene om å være i den situasjonen. Hodesmeller forekommer hyppig i duellsporten fotball. Men disse skadene blir ikke alltid tatt på alvor.

Truls Martin Straume-Næsheim, som nå er lege for kvinnelandslaget, tok i 2008 doktorgrad på hodeskader i fotball. Han forsket på samtlige kamper i eliteserien for herrer i sesongene 2004 og 2005.

Konklusjonen var at to av tre spillere som pådro seg hjernerystelse, ikke ble tatt av banen. Ofte var dette snakk om mindre rystelser, men der spillerne i ettertid viste symptomer.

I sommerens fotball-VM var det også flere eksempler på at spillere sjanglet seg videre i kampene etter å ha fått kraftige smeller i hodet.

Aller verst var kanskje det som skjedde med tyskeren Cristoph Kramer i finalen mot Argentina. 17 minutter ut i kampen fikk han en kraftig rotasjon på hodet i en duell.

TV-bildene mer enn antydet at Kramer var svimmel og hadde problemer med å orientere seg da han først ble geleidet av banen av det tyske støtteapparatet.

Likevel slapp han ut på banen igjen, før han til slutt ble tatt av etter 31 minutters spill. Etterpå innrømmet spilleren at han ikke husket å ha spilt VM-finalen i det hele tatt.

Se episoden med Kramer i videovinduet nedenfor – og klikk her for å se flere skrekkeksempler fra fotball-VM.

«Slik mishandler vi våre spillere»

Episodene får ekspertene NRK.no snakker med til å reagere. De mener det viser at både spillere, trenere og leger tar gale beslutninger når mye står på spill.

– I VM ble det, i hvert fall ut fra sofadiagnostikken, syndet. Spillere som åpenbart burde vært tatt av banen, fortsatte å spille, sier Straume-Næsheim.

Han får støtte av Thor Einar Andersen, som er professor ved Senter for idrettsskadeforskning, og som var lege for det norske herrelandslaget i fotball gjennom en årrekke.

– I dette tilfellet er det en feil beslutning, men det er en krevende beslutning under stort press, sier Andersen mens han studerer bildene av argentinske Javier Mascherano fra VM-kampen mot Nederland.

Aller mest tydelig er likevel den svenske forskeren Henrik Zetterberg ved Sahlgrenska universitetssykehus i Göteborg:

– I VM var det åpenbart en total neglisjering av problemet. Jeg kan huske tre spillere som ble knocket som fortsatte å spille i samme kamp. Det er helt på tvers av alle former for sunn medisinsk handling. FIFA har et kjempeansvar. Man kan ikke sende ut et signal til hele verden om at «slik mishandler vi våre spillere», fastslår Zetterberg.

Innrømmer feil

Som NRK.no fortalte tirsdag, har Zetterberg kommet langt i forskningen på en ny metode som kan stille en sikker diagnose på hjernerystelser.

• Les også: Metoden som skal hindre varig hjerneskade

Veldig forenklet utvikler Zetterberg en blodprøve som allerede en time etter at skaden er inntruffet vil kunne fastslå om det er en hjernerystelse, og hvor alvorlig den er.

Per i dag diagnostiseres hjernerystelser ut fra adskillig mer subjektive kriterier, som Truls Martin Straume-Næsheim beskriver i denne videoen (saken fortsetter under videoene):

Men selv ikke Zetterbergs metode kan hjelpe leger og spillere i kampens hete. Om en spiller skal byttes ut, må legen bestemme basert på sin subjektive oppfatning der og da. Og så må han overbevise spilleren og treneren om at det er nødvendig.

– Det vil alltid være tvilstilfeller, og de er ikke lette. Jeg har selv vært i slike situasjoner og bedømt dette feil. Og jo mer press, og jo større kamp, jo lettere er det å gjøre en feil beslutning, fastslår Thor Einar Andersen.

Økt risiko

Hvis skadde spillere ikke blir tatt av banen, risikerer de at skaden blir forverret – eller at de pådrar seg andre skader.

– Har man symptomer på en hjernerystelse og spiller videre, så risikerer man å forlenge plagene. Samtidig øker man risikoen for å få andre skader. En hjernerystelse påvirker reaksjonstiden. Man får dårligere balanse, blir tregere i taklinger og kan få andre smeller. Derfor kan det være alvorlig å spille videre, påpeker Straume-Næsheim.

Både Truls Martin Straume-Næsheim og Thor Einar Andersen mener problemet stadig blir tatt mer på alvor. De håper og tror situasjonen i eliteserien har bedret seg siden 2004 og 2005.

De har imidlertid ingen nyere undersøkelse å støtte seg til. Antallet hjernerystelser som rapporteres inn har vært stabilt. Gitt at det faktiske antallet hjernerystelser også er stabilt, betyr det at mørketallene fortsatt er like store.

Derfor erkjenner begge at det sannsynligvis fortsatt syndes.

Flere på sidelinja

For tiden er minst tre eliteseriespillere plassert på sidelinja på grunn av hjernerystelse:

• Odd-keeper André Hansen er uaktuell til helgens kamp mot Bodø/Glimt etter å ha pådratt seg hjernerystelse mot Aalesund 4. oktober.
• Rosenborg-keeper Alexander Lund Hansen pådro seg hjernerystelse i kampen mot Strømsgodset 25. mai. Han pådro seg senere en ny hjernerystelse på trening og har ikke spilt kamp siden 17. august. Trolig er han ute resten av sesongen.
• Vålerenga-stopper André Muri måtte ut med hjernerystelse mot Sarpsborg 28. april. Siden har han ikke spilt fotball. Kanskje må han legge opp.

Søndag fortalte NRK.no om den norske ishockeyproffen Marius Holtet, som har vært ute av spill i snart ti måneder. Nå kjemper han en kamp for å komme tilbake til et normalt familieliv.

– Kjempeengstelig

Guro Pettersen legger ikke skjul på at slike historier påvirker henne.

– Jeg er kjempeengstelig, erkjenner 23-åringen.

– Jeg prøver å ikke tenke på det når jeg går inn i kamp, for da reserverer jeg meg veldig mye. Men jeg har det selvfølgelig i bakhodet at jeg er redd for å få en smell til som er for hard.

– Er norske idrettsleger flinke nok til å si at «nå må du av banen»?

– Legene er flinke og sier fra. Men hvis du blir skadet i en kamp der det ikke er lege, og treneren ikke oppfordrer deg til å besøke lege … Jeg føler man må bli strengere på å få folk av banen, sier Pettersen, som er rystet over det hun så i VM.

– Jeg får så vondt inni meg hver gang jeg ser at noen får en smell i hodet, for jeg vet hvordan det er. Jeg synes det var helt sykt at de fortsatte å spille med det, sier hun.

– Må få dem av banen

Pettersen er ikke i tvil om at det er legene som må ta ansvar.

– I VM kommer konkurranseinstinktet over fornuften hvis man skal ta en avgjørelse selv. Men legene må få dem av banen!

– Sett deg selv i situasjonen. Du spiller VM-finale, får en smell i hodet og legen sier du må av. Hva sier du da?

– Da sier jeg nei, erkjenner Guro Pettersen med et selvironisk smil.

Hendelsene i VM har for øvrig allerede fått konsekvenser. UEFA har bestemt at dommeren kan stoppe en kamp i tre minutter ved hodeskade, for å gi legen bedre tid til å ta en riktig beslutning. Dette blir trolig også innført i norsk eliteserie.