Presidentvalget hvor Haaland er blitt lokkemat

Glem Trump vs. Biden.

Glem maktkampene i FIFA og UEFA.

For mange katalanere er det kun ett presidentvalg som gjelder – og aldri har like mye stått på spill som nå.

Barcelona er ikke bare en av verdens største fotballklubber. De er selve symbolet på katalansk identitet. Men akkurat nå er institusjonen i en gedigen krise.

Og søndag er det supporterne selv som skal finne en løsning.

Svært få storklubber velger styret på demokratisk vis. De fleste eies av private aktører, fra russiske oligarker til griske kapitalister og PR-kåte oljestater.

Men i Barça er det de 140 000 klubbmedlemmene, kalt socios, som har makten. De stemmer frem presidenten, og siden de fleste av dem bor i Catalonia, har kandidatene de siste månedene drevet sine kampanjer i lokale medier.

De vet alle at Barça sliter tungt. Laget trenger store endringer.

Gjelden er på mer enn 11 milliarder kroner.

Og klubbens beste spiller gjennom tidene, Lionel Messi, vurderer å dra. Gratis.

Av slike grunner har alle de tre personene NRK har snakket med om denne saken, omtalt dette valget som det viktigste for Barcelona siden klubben ble stiftet i 1899.

– Det er vanskelig å overvurdere størrelsen på denne krisen, sier Dermot Corrigan, som dekker spansk fotball for nettstedet The Athletic.

Og midt i det politiske spillet har Erling Braut Haaland fått en viktig rolle.

– Slemmeste gutten i klassen

Men for å virkelig forstå hva som står på spill for Barça, må vi først bli kjent med Joan Laporta.

Det var Laporta som i praksis innledet Barças nyere historie da han ble president i 2003. Han var da en ung og karismatisk advokat. Under ham fikk Barça frem lokale unggutter, styrket finansene og signerte Messi.

De neste syv årene vant de fire ligatitler og to mesterligaer. De ga Unicef gratis promotering på draktene.

Under Pep Guardiola trollbandt de verden med festfotball.

– De hadde en lokal forankring som var helt unik. Og «alle» ville spille som dem, sier Tobias Storruste Dahle, som er skribent for Blaugrana.no, den norske supporterklubben til Barça.

Men i 2010 var Laportas tid over. Han ble erstattet av Sandro Rosell, som fortsatte suksessen, men som ga seg fire år senere da han ble anklaget for å ha misbrukt klubbens penger i kjølvannet av signeringen av Neymar.

Dermed var det duket for Josep Maria Bartomeu. Siden han tok over i 2014, har Barça blitt ødelagt av politisk borgerkrig, svake resultater, røde tall og administrative flauser.

– Barça gått fra å være en klubb de aller fleste nøytrale fotballsupportere liker, til å bli den slemmeste gutten i klassen, sier Storruste Dahle.

Så ille har situasjonen faktisk blitt, at Messi i fjor ønsket å forlate sitt kjære Barça.

Bartomeu ble tvunget ut i oktober, derfor valget nå. Mandag ble han arrestert for en episode hvor han skal ha hyret inn et selskap for å drive falske nettsider og kontoer på sosiale medier for å angripe kritikerne hans.

Nå står Barça igjen med en gammel stall, enorm gjeld og en Messi som kan dra i sommer. Supporterne trenger en redningsmann.

Så hvem har nå vendt tilbake? Joan Laporta.

Det geniale PR-stuntet

Laporta er blitt 58 år. Han er gråere i håret, men har den samme entusiasmen.

Slagordet «Vi elsker Barça» har han klistret på en rød og blå buss som har kjørt rundt i Barcelona – med bilde av ham selv.

Laporta har prøvd å vende tilbake før. I 2015 stilte han til valg mot Bartomeu, med legendariske Johan Cruyff ved sin side.

Men Barça vant ligaen, cupen og mesterligaen det året, noe som hjalp Bartomeu til seieren.

Denne gangen stiller Laporta sterkere. Blant kandidatene er det kun han som har vunnet troféer for Barça før. Dessuten var Laporta representant i det katalanske parlamentet fra 2010 til 2012, noe som har gitt ham politisk erfaring.

Dette har syntes godt i løpet av kampanjen.

Morgenen 16. desember våknet velgerne opp til nyheten om at Laporta hadde hengt opp et banner over hele siden av en 15-etasjers blokk i Madrid. Den hang like ved Santiago Bernabéu, hjemmebanen til Real Madrid.

Banneret viste et stort bilde av Laporta.

– Gleder meg til å se dere igjen, sa teksten.

Stuntet ble en enorm PR-suksess. I et valg hvor alt var ment å skje i Catalonia, hadde ingen forventet en banner i Madrid. Trekket fikk stor dekning i spansk og internasjonal presse.

– Det var typisk Laporta. Ingen av de andre kandidatene hadde kommet på noe slikt, sier Samuel Marsden, som dekker Barça for ESPN.

Banneret ga mange beskjeder. Marsden sier at det minnet velgerne om suksessen Barça hadde hatt på Santiago Bernabéu under Laporta. De vant for eksempel 6–2 der i 2009.

Corrigan påpeker at banneret viste Barças medlemmer at Laporta ikke er redd for Real Madrid.

Opp gjennom historien, da spesielt under diktaturet til Franco, har mange katalanere følt seg som ofre for autoritetene i Madrid, hvor myndighetene og monarkiet er basert.

Ved å være frekk nok til å ta kampanjen helt inn i hjertet av Madrid, viste Laporta at han tør å stå opp mot Florentino Pérez, Real Madrids mektige president.

– Det var et stikk til Real Madrid som sa: «Vi er her for å utfordre dere», sier Corrigan.

«Fake news» om Haaland

Men selv om banneret ga Laporta initiativet i valgkampen, har han fått konkurranse. I motsetning til Real Madrid, hvor Pérez har sittet ubestridt siden 2009, finnes det alltid en rekke kandidater til presidentrollen i Barça.

Forskjellen er bare at de andre har benyttet mer tradisjonelle metoder enn det Laporta har gjort.

Det er her Haaland kommer inn i bildet.

Et klassisk triks for kandidatene i slike valgkamper er å love velgerne at de skal hente stjernespillere og suksesstrenere, så sant de blir valgt.

De sier i praksis: «Stem på meg, så skal jeg gi dere den og den spilleren».

Laporta vet dette bedre enn de fleste. I 2003 hevdet han at han hadde en avtale med Manchester United om å signere David Beckham. Det var bare tull, men ryktet ga Laporta stemmene han trengte til å vinne valget.

Dagen etter valgseieren ble Beckham klar for Real Madrid.

Til dette valget er det Laportas rivaler som har lovet de hete navnene. Ifølge den katalanske avisen Mundo Deportivo skal tre kandidater ha kontaktet Mino Raiola, agenten til Haaland, for å forhøre seg om en mulig overgang.

Agenten Josep Maria Minguella, som var del av kampanjen til Emili Rousaud, sa rett ut at Barça kom til å kjøpe Haaland om Rousaud vant valget.

Det falt ikke i god jord hos Raiola.

– Fake news! svarte Raiola.

– Jeg har aldri snakket med noen presidentkandidat i Barcelona om Haaland. Om han vinner valget, så kan han ringe meg, sa Raiola ifølge The Daily e-post.

Utspillet kan likevel ha hjulpet Rousaud. I januar ble alle kandidatene som hadde samlet færre enn 2 257 underskrifter som garanterte dem stemmer, eliminert. Rousaud klarte seg akkurat.

En av dem som var i mer trøbbel, Jordi Farre, lovet gratis pizza til de som stemte på ham.

Men kun disse fire kandidatene fikk nok signaturer:

– Joan Laporta: 10 272

– Victor Font: 4 713

– Toni Freixa: 2 822

– Rousaud: 2 510

Deretter trakk Rousaud seg. Nå står løpet mellom Laporta, Font og Freixa.

Så kan en av disse to ødelegge for Laportas planer?

Messi-dukken

Forretningsmannen Víctor Font har hatt en mer nedtonet kampanje enn Laporta. I stedet for å love spillere han ikke har råd til, har han sagt at han skal ansette klubbhelten Xavi som trener og Jordi Cruyff, sønnen til Johan, som direktør.

Men Font mangler erfaringen til Laporta, og ifølge Marsden har han også en mer «nerdete» og akademisk tilnærming. Dette brukte Laporta til fulle i en debatt denne uken.

– Mens Font lagde PowerPoint-presentasjoner, var vi opptatt med å vinne mesterligaen, sa Laporta.

Fonte mener erfaring som president ikke er så nødvendig. I stedet for å ha én karismatisk leder, sier Marsden, ønsker Font å fordele ansvaret for klubbdriften på flere spesialister.

Hva så med Toni Freixa? Advokaten var i styret til Laporta fra 2003 til 2005 og hadde senere roller under Rosell og Bartomeu. Også han stilte til valg i 2015, men fikk kun 3,7 prosent av stemmene.

– Han er outsideren, men er ikke spesielt godt likt. Jeg er overrasket over at han i det hele tatt ble med, sier Marsden.

De tre kamphanene har drevet sine kampanjer med klampen i bånn. Laporta har hatt en stor ledelse, både på grunn av sin erfaring og banneret i Madrid.

Men det finnes enkelte temaer som kan avgjøre valgkampen alene.

Et av disse er fremtiden til Messi.

Argentineren sier at han vil bestemme seg for hva han skal gjøre i sommer. Det er naturlig at presidentvalget vil påvirke avgjørelsen hans, enten på godt eller vondt.

Men bør Barça i det hele tatt prøve å beholde ham?

Selv i en alder av 33 år er Messi fortsatt en av verdens beste. Men i januar publiserte den spanske avisen El País tallene bak kontrakten hans. De viste at den har en verdi på 5,7 milliarder kroner om alle klausuler og bonuser utbetales.

Det er enorme summer for en klubb som er i økonomisk krise. Midlertidig president Carles Tusquets har sagt at det ville vært bedre økonomisk sett for Barça om de hadde solgt Messi i fjor.

Men ingen av de tre kandidatene vil gi slipp på Messi, selv om økonomien er skral.

– Messi har gitt oss mer enn det Barcelona har gitt ham, sier Freixa.

Debatten om hvem av de tre Messi vil lytte mest til, nådde et absurd nivå i slutten av februar. De tre kandidatene var gjester i et program på den katalanske TV-stasjonen TV3. Der hadde noen satt opp en mannekeng med Messis trøye.

De tre ble så bedt om å gi en personlig beskjed til dukken, som om de skulle snakket direkte til Messi. Én etter én gjorde de det.

Laporta gikk så langt som å klemme dukken og gi den et kyss.

– Hei Leo. Hvordan går det? Jeg skal gi deg et tilbud du ikke kan avslå, sa Laporta til den livløse mannekengen.

Eksistensiell frykt

Dette til tross er det økonomien som er aller viktigst. Så stor er gjelden, sier Corrigan, at det finnes en «eksistensiell frykt» for at klubbens demokratiske modell står i fare.

Grunnen er at Barça kan trenge hjelp fra private investorer for å betale alt tilbake. Disse investorene kan kreve en eierandel.

– Dermed kan medlemmene miste kontroll over klubben, sier Corrigan.

Storruste Dahle er enig i at økonomien har førsteprioritet. Uten penger i kassa, og med få spillere som kan selges dyrt, tror han at Barça vil måtte lene seg på akademiet for å bygge et nytt storlag.

– Jeg tror det kommende styret må senke klubbens kortsiktige ambisjoner og heller tenke langsiktig, sier han.

Men dette er noe alle kandidatene hevder de vil gjøre. Så hva vil da avgjøre valgkampen?

Marsden trekker frem at Fonts kampanje ikke har gått like bra som Laportas. I februar la Font ut en video hvor han brukte et klipp av Gerard Piqué, lagets populære forsvarssjef. I klippet sa Piqué at Barça måtte «se mot fremtiden og lære av sine feil».

Font brukte dette sammen med sitt eget slagord, «Se mot fremtiden».

Men ingen hadde spurt Piqué om tillatelse til å bruke klippet. Snart krevde Piqué at Font tok ned hele videoen. Fonte kunne ikke gjøre annet enn å beklage.

Noen dager senere ga Jordi Cruyff et intervju til radiostasjonen El Larguero. Der sa han at faren hans nok hadde stemt på Laporta. Cruyff la til at tidligere spillere hadde mye fint å si om Laporta.

Det var en gedigen smell for Font. Det virket nå som at sønnen til Johan, og mannen Font hadde lovet som sin nye direktør, støttet Laporta.

– Laporta er stor favoritt nå, skrev Corrigan umiddelbart på Twitter.

Mbappé og Haaland?

Men så kviknet plutselig Freixa til. For en uke siden hevdet han at han sto klar til å hente tre superstjerner til Barça.

Dette i en periode hvor Barça altså knapt har råd til kaffe på kontoret.

Grunnen, sa Freixa, var at han hadde funnet investorer som sto klare med 2,5 milliarder kroner i bytte mot 49 prosent eierskap i klubben. Var Mbappé og Haaland to av spillerne han siktet til?

– Vi snakker aldri om spillere før vi har presentert dem, svarte Freixa.

Utspillet vakte oppsikt, men vil neppe fungere.

– Det føltes som et desperat trekk. Han vet han ligger dårligst an, og han vet at det som fungerer, er å love signeringer, sier Marsden.

Laporta har ikke lovet noe slikt, men har heller ikke utelukket noe. Han har sagt at han har et godt forhold til de store agentene, blant dem Raiola.

I februar ble Laporta spurt om det var mulig for Barça å hente Haaland.

– Jeg sitter med kortene som skal til for å takle slike situasjoner, sa Laporta.

Da Font hørte det, kritiserte han Laporta for «uansvarlig» prat. Font mener at Barça definitivt ikke har råd til spillere som Haaland.

Argumentene har fortsatt å fly frem og tilbake den siste uken.

Så hvem kommer medlemmene til å velge?

– Blir sjokkert om han vinner

Corrigan har snakket med mange innflytelsesrike socios, og sier at de har andre prioriteringer enn fans som ikke bor i byen.

Mens fans som følger Barça via TV og internett verden rundt ofte vil ha store signeringer, er socios eldre og mer konservative. De er opptatt av mer nærliggende ting, som fasilitetene på stadionet og antallet lokale spillere.

De er også opptatt av å kjenne kandidatene godt, sier Corrigan.

– Det er en av grunnene til at Laporta er favoritten, sier han.

Også Marsden tror at Laporta vinner, og utelukker i praksis seier for Freixa.

– Jeg blir sjokkert om han vinner, sier Marsden.

Det samme gjør Storruste Dahle. Han tror Laporta vinner på basis av nostalgien fra hans tidligere gullalder. Selv håper han at nettopp dette skjer.

– Han er langt fra et sikkert kort, men for meg er han den beste kandidaten per nå, sier Storruste Dahle, og legger til:

– Så ser jeg gjerne hva Font har å by på en gang i fremtiden. Men det blir etter at Laporta – forhåpentligvis – har ryddet opp i rotet.

Kilder: Diario AS, ESPN, FC Barcelona, El País, Football Espana, Marca, Metro, Mundo Deportivo, Sport, The Daily e-post, The Guardian, The New York Times.