Den mest omtalte sagaen ble den overgangen som aldri skjedde. David de Geas ferd til Real Madrid ble kansellert fordi papirene ikke ble levert i tide; en dramatisk slutt på en lang såpeopera som tidligere hadde inkludert et mulig kjøp av Sergio Ramos.
For Manchester United har mange spillere blitt rensket unna, mens både forsvaret og midtbanen har blitt forsterket. Ed Woodward har hatt det travelt igjen.
Manchester City hadde kun hentet Raheem Sterling da sesongen startet, men kjøpene av Nicolás Otamendi og Kevin De Bruyne har tilført friskt blod til et lag som har feid all motstand til side de første ukene. Det har hjulpet at UEFA har lempet på sine finansielle restriksjoner. I London har tittelkandidatene nøyd seg med én stor signering hver.
Nedover på tabellen har kjøpene rettet fokus mot Premier Leagues finansielle muskler. Det at TV-pengene fordeles likt på de 20 klubbene har underbygget en handlekraft som har lokket klassespillere til lag som ikke en gang spiller i Europa.
Denne listen er satt sammen basert på spillernes overgangssummer, og hvor viktige de kan bli for sine lag.
10) Nicolás Otamendi til Manchester City (410 millioner kroner)
Debatten om Otamendis fremtid varte i flere uker, før forsvarsspilleren omsider dro til City. Argentineren var La Ligas beste midtstopper forrige sesong og sto frem som bautaen i Valencia-laget som kapret fjerdeplassen.
Otamendi er kort til å være midtstopper, og er derfor mobil og fotrapp. I tillegg underbygges duellstyrken av god spenst og enorm aggressivitet. Dette er en spiller som drev med boksing da han var yngre.
Den forholdsvis lave posisjonen til Otamendi på listen gjenspeiler det at City allerede har to stoppere i knallform. Vincent Kompany har hevet seg opp mot gamle høyder, mens Eliaquim Mangala virker langt stødigere nå enn i debutsesongen. City har holdt buret rent i samtlige kamper.
Tiden vil vise om Otamendi vil ta Mangalas plass. Uansett har City nå solid dekning i denne posisjonen.
9) Yohan Cabaye til Crystal Palace (165 millioner kroner)
Et godt eksempel på handlekraften i engelsk fotball er Yohan Cabaye. Den franske midtbanespilleren slet med å få spilletid i Paris Saint-Germain, og med ett år igjen til EM på hjemmebane visste han at benkesliting ville redusere hans status hos landslagssjef Didier Deschamps.
Men likevel. Steget ned fra PSG til Crystal Palace er langt. Denne overgangen var et sjokk.
Selv ikke Alan Pardew hadde tro på at noe ville skje. «Når vi først ringte, må PSG ha trodd at vi spøkte», sa Palace-treneren nylig. «Jeg følte genuint at dét var tilfellet».
Men 29-åringen kom, og Palace klarte å tilby en god nok kontrakt. Pardews midtbane styres nå av en spiller som strengt tatt hører hjemme i mesterligaen. Palace har vunnet tre av fire kamper, og med sin sterkeste stall på lang tid bør de ha en ny god sesong.
8) André Ayew til Swansea (gratis)
Man trenger ofte litt tid for å finne ut om en ny spiller vil slå til, men i André Ayews tilfelle kan debatten legges død etter fire ligarunder. Ghaneseren har allerede scoret tre ganger og skapte i tillegg målet som avgjorde Swanseas kamp mot United søndag ettermiddag.
Om starten har vært imponerende, ligger det virkelige sjokket i at han faktisk kom til Swansea.
Som med Cabaye burde større klubber slått til her, spesielt da spilleren var gratis. Vanligvis ville man betalt en betydelig sum for en etablert landslagsspiller på 25 år som scoret 10 mål på 28 ligakamper for Marseille forrige sesong.
Ayews ferdigheter er nå åpenbare på balløya. I Swansea har han lusket inn i feltet fra høyrekanten gjentatte ganger; alle de tre målene har kommet fra kloss hold etter innlegg. Den walisiske klubben har startet sterkt – og Ayew kan være kuppet som fører laget inn i kampen om spill i Europa.
7) Pedro Rodríguez til Chelsea (270 millioner kroner)
Kantspilleren United kunne kjøpt ble i stedet den siste Pep Guardiola-disippelen til å skrive under for José Mourinho. Borte mot West Bromwich gikk Pedro rett inn i startoppstillingen og noterte seg for mål og målgivende. I sin hjemmedebut, mot Palace, la han opp et mål til Falcao.
En kan dermed ane at Pedro blir en suksess. Den 28-årige spanjolen var oljen som fikk Barcelona-angrepet til å male så fint under Guardiola; en disiplinert og intelligent angriper som skapte rom for Lionel Messi gjennom konstante løp.
Mer enn én gang scoret argentineren praktmål ved Pedros hjelp, enten via kjappe veggspill eller snedige initiativer.
Det blir spennende å se om Pedro opplever Alexis Sánchez–effekten. Begge har i stor grad vært støttespillere til Messi på Camp Nou, noe som har begrenset deres egne direkte bidrag. Sánchez har vært en åpenbaring siden han kom seg vekk fra Messis skygge. Nå får også Pedro en viktigere rolle, og kan vise mer.
Det vil i så fall være viktig for Chelsea, som ellers ikke har forsterket laget, og som har hatt en elendig sesongstart.
6) Raheem Sterling til Manchester City (560 millioner kroner)
Selve summen bak Sterlings kontroversielle bytte fra Liverpool til City gjør dette til en stor overgang, men spillerens betydning for laget er lavere enn hos mange andre på denne listen.
Sterling har fått rollen som venstre kant i Manuel Pellegrinis 4-2-3-1 og gjort sakene sine bra i de fire første ligakampene. Men nøkkelen til Citys form ligger andre steder.
Midtforsvaret har vært strålende, backene farlige, og på midtbanen har Yaya Touré og David Silva vært i egen klasse.
Det 20-årige stortalentet blir en nyttig tilvekst både denne sesongen og i fremtiden, men det virker rimelig å si at City fortsatt ville vært sterke om Samir Nasri hadde tatt plassen, med tanke på alle spillerne som har hevet seg fra sesongen som var.
5) Memphis Depay til Manchester United (320 millioner kroner)
United har styrket midtbaneleddet i sommer, og ankomstene til Morgan Schneiderlin og Bastian Schweinsteiger har allerede forbedret lagets balanse og taktiske disiplin. Det at United slapp til kun fem skudd på mål på de tre første ligakampene antyder forbedringer, tapet i Wales til tross.
Problemet har vært lenger fremme. Wayne Rooney har ikke scoret på de fire ligakampene. Juan Mata tilfører kreativitet, men ikke kraft eller gjennombruddshissighet. Marouane Fellaini har lite annet enn luftstyrke, og mens Ashley Young var god forrige sesong, er han – som van Gaal selv har sagt – «ingen Neymar».
Ta med salget av Ángel Di María, som for ett år siden ble hyllet som hurtigtoget som skulle blåse liv i angrepet, og man sitter igjen med Memphis Depay.
Naturligvis er presset stort på 21-åringen. Det er nå han som må tilføre farten og dribleferdighetene som United har savnet i banens siste tredjedel.
Angriperens 22 mål på 30 ligakamper for PSV Eindhoven forrige sesong er imponerende lesning, men foruten to nettkjenninger mot Club Brugge i mesterligaen en lignende form ikke blitt vist i United. Depay har verken scoret eller skapt et mål i ligasammenheng siden overgangen.
4) Petr Čech til Arsenal (130 millioner kroner)
Det mest interessante med Arsenals første kamp mot West Ham var å se om Petr Čechs inntreden ville bidra til å skape den defensive tryggheten som kjennetegner en tittelvinner. Keeperen hadde tross alt spilt strålende i Community Shield-seiere mot Chelsea, laget han forlot i sommer.
Men Arsenal tapte 2-0, og Čech gjorde en brøler. Det kunne ikke startet på verre vis.
Selve kjøpet er utvilsomt positivt for Arsène Wenger. Čech besitter rutine, store ferdigheter og en profesjonalitet som gjør at han bør kunne presterte på høyt nivå i flere år til (han er 33).
En kan skjønne hvorfor Mourinho først ønsket å stoppe overgangen, og hvorfor det var Roman Abramovitsj sin takknemlighet som lot ham gå til en direkte rival slik at familien kunne bli i London.
Nå er spørsmålet nettopp hvor kraftig Čech-effekten vil være. Mentaliteten og rutinen vil hjelpe stallen, men om midtbanen er i ubalanse og stopperne gir bort ballen er det ikke nok å bare ha en god keeper. Spesielt hjemmekampen mot Liverpool var svak av Arsenal – skader til tross – og de har ikke virket like solide som enkelte hadde håpet.
Čech vil nok skaffe flere poeng denne sesongen. Om disse vil bli viktige i titteljakten eller kampen om topp fire gjenstår å se.
3) Kevin De Bruyne til Manchester City (690 millioner kroner)
Som om ikke City allerede virket sterke nok, hentet de lyseblå like gjerne De Bruyne et par dager før overgangsvinduet stengte. Belgieren fikk ikke spilletid i Chelsea og ble solgt til Wolfsburg i januar 2014. Der ble han nylig kåret til årets spiller i Bundesliga, etter å ha hjulpet laget til andreplass.
De Bruynes produktivitet har vært vanvittig, med 10 mål og 20 målgivende på 34 ligakamper forrige sesong. Det vitner om kvalitet.
Det interessante blir midtbanespillerens rolle. Pellegrini har konstruert et velbalansert angrep hvor Sterling og Jesús Navas strekker spillet, mens Fernandinho, Touré og Sergio Agüero kombinerer sentralt. Det letteste blir å sette ut Navas, men dette vil ta bort noe av den naturlige bredden som har vært så viktig.
Samtidig vil lagoppstillingen få et medlem av langt større kaliber. Dette blir en svært spennende signering å følge.
2) Christian Benteke til Liverpool (415 millioner kroner)
Brendan Rodgers har lenge blitt slaktet for den skrekkelige sommerhandelen i fjor. Med en skadet Daniel Sturridge og en formsvak Mario Balotelli ble spisskrisen så ille at Sterling måtte brukes på topp. Nå er det Christian Benteke som skal fikse biffen.
Det som gjør dette til en større overgang enn for eksempel Roberto Firmino er at Benteke er lagets eneste toppspiss. Han må slå til. Sturridge er fortsatt skadet, og problemene ser ikke ut til å ende.
Balotelli har returnert til AC Milan. Rodgers har Divock Origi og Danny Ings i bakhånd, men disse holder ikke nivået som kreves av en alenespiss i et topp fire-lag.
Bentekes start har vært OK. Målet mot Bournemouth var en enkel avslutning. Prestasjonen borte mot Arsenal var solid på mange måter – han vant dueller, holdt på ballen og truet bakrommet – men en kan også kritisere sjansene som ble brent.
Scoringene bør nå komme, for det er vanskelig å tenke seg at Liverpool når sine mål om Benteke flopper. Dette er et kjøp Rodgers ikke kan bomme på.
1) Anthony Martial til Manchester United (460 millioner kroner)
Før sesongen spurte vi på disse sidene om Rooney var god nok som alenespiss for et United-lag som jaktet ligatittelen. Svaret så langt har vært et soleklart nei.
Kapteinen har virket sløv, treg og nølende. Høydepunktet har vært et hat-trick mot Club Brugge i mesterligaens kvalifiseringsrunde, men i Premier League har det blitt null mål på fire kamper. Mot Swansea sløste han bort tre fine muligheter, og sto i tillegg bak feilpasningen som skapte kontringen hvor gjestene utlignet.
Like etter kampslutt kom det frem at United ønsket Anthony Martial. Litt av en timing.
Martial er en 19-årig angriper som omtales som en av Frankrikes største talenter. Han scoret ni mål på 35 ligakamper for Monaco forrige sesong (19 fra start) og har blitt sammenlignet med Thierry Henry. Det handler derfor om en kjapp og bevegelig avslutter som liker å trekke ut mot kant.
Og det er ingen overdrivelse å si at United savner slike ferdigheter.
Om Martial er verdt summen er én ting. En annen er hvor mye han vil brukes allerede denne sesongen. På overflaten handler overgangen om langsiktig tenkning, men det finnes en mulighet for at van Gaal trekker Rooney dypere og setter Martial rett inn på topp. Skulle han slå til allerede nå, kan han bli en enormt viktig signering. Spissen har allerede fått drakt nummer 9...
Fem andre viktige overganger
Son Heung-min til Tottenham (280 millioner kroner)
Morgan Schneiderlin til Manchester United (320 millioner kroner)
Roberto Firmino til Liverpool (370 millioner kroner)
Bastian Schweinsteiger til Manchester United (190 millioner kroner)
Xherdan Shaqiri til Stoke City (150 millioner kroner)
Hva tenker du om listen? Noen vi har oversett?
