Dermed står nordmannen med tre seirer i hoppuken i år etter at han også gikk til topps i de to første rennene. I Innsbruck ble det 4. plass på ham, men han kom tilbake i rennet i Bischofshofen og hoppet seg fram til seier fra en 4. plass etter første omgang.
Han strekte seg til 133,5 meter i annenomgangen tirsdag, og det var mer enn godt nok til å vinne rennet. Han fikk poengsummen 265,8 poeng og var 2,4 poeng foran sloveneren Peter Zonta, som vant rennet i Innsbruck søndag.
Lagkameratene satte tydelig pris på Sigurd Pettersens hoppukeseier (Foto: Scanpix)
- Etter førstehoppet føltes det veldig betryggende, men om jeg var mer lettet etter akkurat det hoppet eller i finalen, vet jeg ikke. Jeg syntes i hvert fall det er godt å være ferdig, sa Sigurd Pettersen.
I løpet av en uke har han tjent nærmere 1,2 millioner kroner og fått med seg en terrengbil. Men penger og statussymboler betyr svært lite for den sindige hopperen fra Rollag i Numedalen.
Helt tom
- Nå er jeg ganske kjørt og batteriene begynner å bli utladet. Jeg føler meg faktisk helt tom og ferdig, men det å vinne hoppuken skal vel ikke være som en tur i parken heller, sa Sigurd Pettersen.
Han vet ikke helt hva som kan toppe det han har prestert de siste ni, gylne dagene siden fantomhoppet på 143,5 meter i Oberstdorf 29. desember i fjor.
- Jeg må bare fortsette å hoppe på ski og ha det moro i bakken, sa en lykkelig, men tydelig veldig sliten, triumfator til NTB.
Hans neste mål for sesongen er verdenscuprennene i Zakopane og selvsagt skiflygings-VM i Planica i februar. De to kommende rennene i Liberec har han etter råd fra landslagsledelsen valgt å droppe. Han må hjem for å lade batteriene, og begynner i tillegg å bli litt syk. Derfor blir han med hoppsjef Jan-Erik Aalbu hjem, og ankommer Gardermoen onsdag ettermiddag med flyet fra München.
Han forventer seg ikke samme trykket når han kommer hjem, som tilfellet har vært rundt ham den siste drøye uken.
- Jeg kjenner de fleste hjemme i Rollag så det blir ikke noe problem med å få gå i fred, sa 23-åringen.
Tørke
Pettersen ble bombardert med spørsmål fra norsk og utenlandsk presse. Han begynte å gå lei, og spurte den norske pressen om hvor mye man egentlig kan skrive om skihopping.
Når det har vært ni år med tørke hva norske hoppseire i hoppuken angår, er det ennå mange kapitler og avissider å fylle. Pettersen selv har aldri drømt å vinne hoppuken, slik hans norske forbilde gjorde på 1990-tallet.
- Jeg fulgte hoppuken på TV i 1994. Espen Bredesen var et stort forbilde for meg, og han imponerte meg stort. Jeg har aldri selv drømt å vinne hoppuken. Dette er bare helt galskap, fastslo Sigurd Pettersen.
Finnen Janne Ahonen tok 3. plassen tirsdag. Han var 4,5 poeng bak Sigurd Pettersen. Seieren i hoppuken var også Mika Kojonkoskis første virkelige triumf som norsk hopptrener.
Morten Solem og Tommy Ingebrigtsen klarte ikke å kvalifisere seg til finaleomgangen i avslutningsrennet, men de andre nordmennene var med. Roar Ljøkelsøy avsluttet med 10. plass, Lars Bystøl ble nummer 13, Bjørn Einar Romøren ble nummer 15, Anders Bardal tok 26. plassen, mens Henning Stensrud ble nummer 27.
Det er første gangen på ti år at det er blitt norsk seier i hoppuka sammenlagt. Den forrige som klarte det var Espen Bredesen i OL-året 1994.
Stillingen sammenlagt i hoppuken:
1 Sigurd Pettersen, Norge 1066,6
2 Martin Höllwarth, Østerrike 1031,5
3 Peter Zonta, Slovenia 1023,6
4 Thomas Morgenstern, Østerrike 1012,9
5 Janne Ahonen, Finland 1012,6
6 Georg Späth, Tyskland 1009,8
7 Michael Uhrmann, Tyskland 998,7
8 Noriaki Kasai, Japan 996,5
9 Roar Ljøkelsøy, Norge 956,5
10 Lars Bystøl, Norge 952,6
13 Bjørn Einar Romøren, Norge 933,5
21 Tommy Ingebrigtsen, Norge 791,1
27 Morten Solem, Norge 629,8
33 Anders Bardal, Norge 511,8
40 Henning Stensrud, Norge 398,5
4. og siste rennet i hoppuken i Bischofshofen:
1) Sigurd Pettersen, Norge 265,8 poeng (132,5-133,5)
2) Peter Zonta, Slovenia 263,4 (134,0-131,5)
3) Janne Ahonen, Finland 261,3 (131,5-132,0)
4) Thomas Morgenstern, Østerrike 258,9 (138,0-125,0)
5) Martin Hollwarth, Østerrike 257,6 (130,5-131,5)
6) Georg Spath, Tyskland 257,2 (131,5-130,0)
7) Veli-Matti Lindström, Finland 256,1 (133,0-129,0)
8) Matti Hautamaki, Finland 251,7 (134,5-124,5)
9) Michael Uhrmann, Tyskland 250,2 (130,5-128,5)
10) Roar Ljøkelsøy, Norge 247,1 (124,0-133,0),
11) Noriaki Kasai, Japan 245,4 (126,5-129,0)
12) Andreas Goldberger, Østerrike 244,1 (129,5-125,0)
13) Lars Bystøl, Norge 242,7 (127,0-127,0)
14) Maximillian Mechler, Østerrike 237,6 (126,5-126,5), 15) Bjørn Einar Romøren, Norge 236,7 (126,0-125,5)
15) Martin Schmitt, Tyskland 236,7 (125,5-126,0),
17) Simon Ammann, Sveits 231,4 (123,0-125,0)
18) Andreas Widhölzl, Østerrike 230,7 (126,0-123,0)
19) Andreas Kuttel, Sveits 228,2 (126,0-123,0)
20) Adam Malysz, Polen 218,4 (123,0-120,0),
21) Wolfgang Loitzl, Østerrike 216,4 (121,5-119,0)
22) Sven Hannawald, Tyskland 216,2 (122,0-119,5)
23) Dimitrij Ipatov, Russland 213,9 (121,5-119,0)
24) Reinhard Schwarzenberger, Østerrike 212,6 (121,0-118,5)
25) Akseli Kokkonen, Finland (122,0-116,5)
26) Anders Bardal, Norge 207,6 (120,0-117,0)
27) Henning Stensrud, Norge 198,0 (117,5-115,0)
28) Stephan Hocke, Tyskland 197,1 (118,5-113,5)
28) Jussi Hautamaki, Finland 197,1 (120,0-112,0)
30) Hirocki Yamada, Japan 182,9 (117,0-108,5).
Øvrige norske:
37) Tommy Ingebrigtsen 91,9 (113,0)
47) Morten Solem 83,8 (108,5)