– De siste årene har jeg trent knallhardt for å hevde meg i sprint, og jeg har ikke hevdet meg i sprint. Da har jeg mistet troen på meg selv i sprint, og jeg orker ikke å gå på ny sesong og trene mot noe jeg har mistet troen på meg selv i, sier Øystein Pettersen.
La oss skru klokken tilbake til torsdag 3. april.
Klokka er litt over fire når Pettersen ringer tilbake på et ubesvart anrop fra NRK.
– Hvordan går det, undrer vi, på generelt grunnlag.
Øystein Pettersens store karrierehøydepunkt var da han og Petter Northug sikret sprintgull i OL i Vancouver for fire år siden.
Foto: Henriksson, Janerik / NTB scanpix– Veldig bra. Faktisk veldig, veldig bra. Dette er en av de aller beste dagene. Jeg har bestemt meg, svarer han.
Mer vil langrennsløperen egentlig si om hva han har bestemt seg for. Så gjør han det likevel, under forutsetning av at det ikke blir skrevet noe før etter påske.
Satser hardere enn noensinne
Hva Øystein Pettersen skal gjøre fremover har nemlig lenge vært ganske i det blå.
Han har prøvd og prøvd, men det er flere år siden sist han hevdet seg i skisporet.
Pettersen har i en årrekke vært landslagets store mediemagnet, moromann og publikumsvinner. Men de dårlige resultatene gjorde det umulig for skiforbundet å gi ham videre plass på landslaget neste sesong.
Det gjør at Pettersen må tenke nytt, og planene hans får vi altså omsider lov å fortelle om nå.
– Jeg er ferdig som sprinter, sier Pettersen.
Likevel har «Pølsa» bestemt seg for at han skal satse hardt. Hardere enn noen gang før. Han har innsett at det krever hundre prosent fokus.
Derfor har han denne torsdagen tidlig i april sendt mange e-poster av den typen han egentlig ikke liker å sende.
Han har – høflig, men bestemt – takket nei til å være med på en lang rekke ting han enten hadde veldig lyst til, eller følte seg forpliktet til, å stille opp på.
Pettersen har innsett at hvis han både skal være skiløper i verdenstoppen og en god pappa, har han ikke tid til alltid å være «alles kjære Pølsa», skøyer og klovn.
– Dritkjipt, men sant
'Pølsa' har vært både mediene og publikums favoritt på grunn av hans gode humør. Fremover vil Pettersen by mindre på seg selv for å få mer tid til idretten.
Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpixOslo-mannen har bestemt seg for å si ja til et tilbud fra langløpslaget Team United Bakeries, der han blant annet gjenforenes med sine tidligere sprintlandslagskolleger Johan Kjølstad og John Kristian Dahl som nå er verdens beste langløpere.
– Ja takk, begge deler, svarer han på spørsmål om det nå er VM-femmila i Falun eller Vasaloppet som blir det viktigste målet i 2015-sesongen.»
Onsdag møter NRK Pettersen hjemme i Grefsenkollen. Det har gått noen uker siden han bestemte seg for å satse på langløp, og treningen er han godt i gang med.
– Verden går videre, det er bra det. Du vet, Stine Hattestad vant OL-gull i splitthopp, og det var dritbra, men nå er ikke det bra nok lenger. Jeg vant OL-gull, nå er det ikke bra nok lenger, sier Pettersen.
– Er det fordi du er for dårlig som sprinter du bytter til langløp?
– Det er det ingen tvil om. Jeg detter utenfor landslaget fordi jeg ikke har vært god nok, ikke fordi jeg har familie eller noe sånt. Det er dritkjipt for meg, men det er sannheten.
Får mer tid til familien
Familien er uansett en viktig brikke i valget om å bytte til langløp.
Det gjør nemlig at han kan endre hverdagen sin. Fra å trene to økter om dager kutter Pettersen ned til én lengre økt på minst tre timer, noe som gjør at han får mer tid til familien senere på dagen.
– Jeg trenger nye utfordringer og et opplegg som går mer i harmoni med de her hjemme. Det har jeg nå fått frihet til. I skiforbundet, som er en fantastisk gjeng, er det som regel en samling i måneden, mye reising og to økter om dagen. Nå er jeg 31, har familie hjemme og da sier jeg rett ut – det er vanskelig å kombinere treningshverdagen med familien, forklarer han.
De færreste på det norske landslaget har barn. Unntaket er Eldar Rønning, Tord Asle Gjerdalen og Martin Johnsrud Sundby.
– Det er veldig mye lettere å forsvare at man reiser mye rundt hvis man er rå i det man driver med. Men hvis man reiser mye rundt og i tillegg er ræva, så er det døvt å komme hjem og si «pappa har vært borte i fire uker, det gikk til helvete…». Å si noe annet vil være å ljuge, og det skal man ikke gjøre, det har jeg lært av datteren min, sier Pettersen med et smil.
Et av målene hans er å vinne Vasaloppet.
– Men jeg har også lyst til å ikke gå ut i media og si at «jeg skal vinne det og jeg skal vinne det». Jeg skal trene godt, være mindre i media, mindre på TV og mindre rundt. Jeg skal være hjemme og trene, og så får det gå som det går, men jeg har lyst til å trene sånn at jeg i framtida kan vinne Vasaloppet, sier Pettersen.
