– Jeg er helt ærlig på at jeg blir lei meg. Jeg driver med dette for å få ut det jeg mener er mitt potensial, og jeg går rundt og drømmer om å vinne skirenn. Så jeg blir skikkelig lei meg, jeg gjør jo det, enkelt og grei, sier Øystein Pettersen.
Det har gått fire dager siden fadesen i Davos. 30-åringen fra Linderud skulle vise at han er en mann for OL-laget i sprint allerede i det første viktige uttaksrennet.
Det endte med en 53.-plass.
– Jeg vet ikke hva som skjedde. Jeg har verken prøvd å analysere det i hjel eller å bortforklare noe som helst. Jeg ble nummer 53, det er langt unna målsetting, langt unna forventing, og forhåpentlig langt unna kapasitet. Men jeg har ikke noen god forklaring, sier han til NRK.no.
Koblet av med baking
Han er akkurat ferdig med ti hurtighetsdrag på skistadion på Lygna, en knapp times kjøring nord for Oslo. Han har vært tidlig oppe, tidligere enn planlagt, fordi datteren er febersyk.
Resten av sprinterne ligger i Mellom-Europa og forbereder verdenscupen i Asiago kommende helga. Dit skal også Pettersen, til tross for fadesen i Davos, men det var aldri tvil om at han skulle hjem til samboer Ellen og datteren Oda i mellomtiden.
– Jeg har på følelsen at det betyr mer for meg enn for de to hjemme, for der går hverdagen sin gang. Men jeg har hatt veldig godt av noen dager hjemme, konstaterer han.
– Søndagen var kjempetung. Mandag hadde jeg en fantastisk dag der vi kjøpte juletre og bakte pepperkaker og koste oss. Da er det er ikke så vanskelig å glemme at man gikk dårlig på ski i to minutter og førti sekunder, sier Pettersen.
Irrasjonelle tanker
Men han innrømmer at følelsene fra Davos kverner når det ikke er noe som avleder dem. Og det er ikke gode følelser.
– De siste dagene etter Davos har jeg gått rundt og tenkt at jeg er en helt elendig skiløper, rett og slett fordi det er det følelsen sier. Jeg vet at det er veldig irrasjonelt og sannsynligvis helt feil, men det er ikke så lett å legge vekk de tankene likevel. Og det er kjedelig, medgir han.
Han har bedt trenerne Arild Monsen og Ulf Morten Aune om en konkret og ærlig tilbakemelding på hvordan de opplever ham. Selv sliter han med å få nok distanse til sin egen prestasjon.
– Jeg synes det er veldig vanskelig å gi meg selv objektive tilbakemeldinger uten at følelsene tar overhånd, innrømmer han.
– Har et stort problem
Gullvinneren fra lagsprinten i Vancouver-OL i 2010 finner heller ingen trøst i statistikken. Faktum er at han ikke har gått videre fra en fristilprolog i verdenscupen siden 8. desember 2012.
Man må over tre år tilbake i tid for å finne siste finale i fristil. 4. desember 2010 ble han hummer tre i Düsseldorf.
OL-sprinten i Sotsji går altså i fristil.
– Hvor stor forskjell er det på deg i klassisk og i skøyting per i dag?
– Jeg har en helt annen ro når jeg går klassisk. Jeg har ikke røket i prologer i klassisk, men i skøyteprolog har jeg et stort problem. Jeg føler ikke at jeg er noe dårligere i skøyting enn i klassisk, men av en eller annen grunn gjør jeg det bedre i klassisk i prologen, konstaterer han.
Må gå skandinavisk cup
Øystein Pettersen understreker at han ikke har gitt opp å komme med på OL-laget. Men han ser at veien fram er lang.
– Nå er det fryktelig mange som går fryktelig fort på ski i Norge. Det er veldig bra, men kanskje ikke så bra for meg akkurat sånn som jeg spilte kortene mine i Davos. Men det eneste jeg kan gjøre er å fortsette å ha trua, trene godt og gå fort i de skirennene som kommer, sier han.
Det første skirennet som kommer, er lørdagens verdenscupsprint i Asiago. Der er Pettersen med fordi løpet går i klassisk.
Samtidig har han fått beskjed om at han må til Skellefteå og gå fort i skandinavisk cup den første helga i januar for å få sjansen i fristil i Nove Mesto, som er neste mulighet til å vise at han fortjener en plass på OL-laget.
Vil ikke ha klippekort
– Det synes jeg er helt på sin plass. Unge Pettersen er en blid fyr, men klippekort på verdenscuplaget verken vil jeg eller kan jeg ha. Så da jeg reiser jeg til skandinavisk cup, sier Pettersen, som har planen klar for helga i Sverige:
– Målet der er å knuse alle de unge håpefulle som har lyst til å slå meg, og få reise til Nove Mesto.
Under onsdagens økt gnistret det i hvert fall litt på det isete underlaget. Pettersen kjørte fem starter og fem målganger.
– Jeg hadde høyest fart på tredjedraget. 35,5 kilometer i timen ved målpassering, rapporterer Pettersen.
Lørdag får han svar på hva det holder til mot resten av verdenseliten.