– Elsker jeg det fortsatt, og synes det er gøy å stå og terpe, fortsetter jeg.
For Norges beste golfspiller gjennom tidene er i full gang med opptreningen etter mammapermisjonen. Planen er å spille lagturneringen Dow Jones Invitational i juli.
NRK møter «Tutta» på Bogstad Golfbane i Oslo. Sønnen Herman Alexander er med i barnevogna.
Det er halvannet år siden Pettersen har spilt en golfturnering. Og hun hadde egentlig bestemt seg for at den dagen hun ble gravid, skulle prioriteten bli annerledes.
Nå, ni måneder etter at hun ble mamma, føler 38-åringen et savn til et strukturert liv som idrettsutøver.
– Jeg har sagt til meg selv at jeg skal gi meg selv en god treningsperiode og se om jeg har «driven» i meg – at jeg har lyst. Men hvis ikke hjertet henger med, orker jeg ikke å gjøre det, sier Suzann Pettersen.
Hardtrening
Bare i april har Pettersen over 18 dager, i strekk, kjørt et beintøft styrke- og kondisjonsprogram for å tåle nye tøffe runder på golfbanen.
En personlig trener har pisket henne gjennom to økter om dagen, sju dager i uka.
– Jeg hadde lyst å slutte hver dag, Christian (ektemannen) ble med på en økt og spydde. Men det er jo deilig å komme i gang. Det er jo det å komme over kneika som er det vesentlige, forteller «Tutta» til NRK.
– I og med at jeg skal spille en del golf i sommer må jeg komme i golfform for kroppens skyld, sånn at ikke ryggen ryker på det første slaget, sier hun og smiler.
Reiser til Spania og USA
Tutta har hatt en eventyrlig karriere siden hun slo gjennom i 2003. Før hun ble mamma sa hun at OL i Tokyo var det siste hun skulle gjøre på toppnivå. Nå kan fort «Tutta» bli å finne i neste års sommerleker i Asia.
Men aller først skal hun teste golfformen på Dow Invitational i juli som er en lagturnering med tomannslag.
– Og jeg har ikke lyst til å spille som en idiot heller, så da må jeg trene litt. Deretter må jeg se hvordan ting går, sier hun.
I mai har hun planlagt en tre ukers treningsleir i Spania, før hun vender tilbake til USA i juni for å gjøre de siste forberedelsene.
– Det kan jo hende jeg synes det er kjempegøy bare å spille helt middels, noe jeg tviler på. Men det er ekstremt mye som må gjøres. Det er noe som sitter veldig bra på automatikk, som kommer lett tilbake, og så er det noe som er helt natta, som for eksempel nærspillet, sier Pettersen.