I kveld kan Zidane overgå sin læremester

Zinédine Zidane bidro til å lære Carlo Ancelotti en av hans viktigste taktiske lekser. Ikke i München forrige onsdag, men i Italia mot slutten av 90-tallet.

Urutinerte Ancelotti hadde trent Parma, hvor han fikk tilbud om å kjøpe en angriper ved navn Roberto Baggio. Ballkunstneren krevde å spille like bak spissen, en rolle som ikke fantes i Ancelottis 4-4-2. Ancelotti nektet å skifte formasjon – og takket dermed nei.

Det var ikke populært blant Parmas direktører. Og da Baggio smalt inn 22 mål på 30 ligakamper for lille Bologna sesongen etter, begynte Ancelotti å innse tabben.

– Jeg tok feil. Over tid lærte jeg at det alltid finnes måter å få de største talentene til å spille sammen på, skrev han i 2010.

Det var tross alt dette han måtte gjøre i sin neste jobb, i Juventus, da stjernen der også spilte like bak spissen.

– Og jeg kunne virkelig ikke benke Zidane, skrev Ancelotti.

Skeptisk presse

Siden det har Ancelotti omgjort lærepengen til en spesialitet.

Taktisk fleksibilitet har hjulpet han til tre mesterligatitler samt seriemesterskap i Italia, England og Frankrike. Med mindre Bayern München kollapser helt, vil Tyskland snart kunne legges til listen.

Hva enn eiere og presidenter har gitt ham av spillere, har han funnet et system som passer.

Det var blant annet derfor han ble ansatt av Real Madrid, som han møter igjen som Bayern-sjef i kveld, i 2013.

Zidane, som hadde vært rådgiver og sportsdirektør i klubben, ble hans assistent, og så på nært hold hvordan Ancelotti dannet tette bånd med spillerne og tilpasset taktikken etter stallen.

Sammen vant de klubbens tiende mesterligatittel i 2014, før Zidane tok over reservelaget Castilla. Men innen ett år hadde Ancelotti blitt sparket, etter en katastrofal formsvikt i starten av 2015.

Rundt seks måneder senere satt Zidane i sjefsstolen selv, foran en skeptisk presse som lurte på hva slags trenertype han ville bli.

Søkte råd hos Guardiola

Svaret kunne egentlig vært hva som helst. Zidane spilte under sjefer som Marcello Lippi og Vicente del Bosque, hjalp José Mourinho i Real Madrid, og besøkte Marcelo Bielsa og Pep Guardiola da han tok trenerlisensen.

Likevel lignet han på Ancelotti fra første stund.

I pressekonferanser er Zidane rolig og diplomatisk. Han sier ting som matcher klubbens selvbilde, ambisjoner og stilmessige krav. Han klager ikke på dommere og søker ikke kontroverser. Vanskelige spørsmål takles med velvalgte ord og et karismatisk smil.

Taktisk bytter han mellom systemer i enda større grad. Real Madrid har til og med brukt tre midtstoppere i enkelte kamper, noe som er utradisjonelt i Spania.

– Jeg lærte mange, mange ting, sier Zidane om tiden under Ancelotti.

Glimt i øyet

Blant disse er kanskje den aller viktigste kunsten å holde spillerne fornøyde.

Stallen i Real Madrid er blant de vanskeligste å kontrollere. Forgjengeren Rafa Benítez kom på kant med nesten alle utenom Gareth Bale, men Zidanes fortid som stjernespiller hjelper stort.

– Når man starter som trener, er karisma veldig viktig; det at man blir respektert for det man allerede har oppnådd. Slik var det med Zidane, har Ancelotti sagt.

Nå er det få stjerner som klager. De vanlige ryktene om misnøye i garderoben har vært få, og selv Cristiano Ronaldo har blitt hvilt uten at det har ødelagt forholdet til Zidane. Igjen går det en klar parallell til Ancelotti, som var populær blant spillerne.

– Nøkkelen er at de behandler spillerne som normale personer, sier Paul Clement, Swansea-treneren, som jobbet med begge i Real Madrid.

«Mini-Ancelotti»

Dette har gjort Zidane til en passende trener for Real Madrid. Så lenge spillerne trives, er de så talentfulle at mange av resultatene i stor grad kommer av seg selv.

Det var blant annet derfor Ancelotti lenge gjorde det så godt. Verken spillere, fans eller lokal presse ønsket at han skulle dra da president Florentino Pérez ga han fyken i 2015.

Av samme årsak er det til Zidanes fordel at han er en slags «mini-Ancelotti».

Suksess har det blitt. Zidane vant mesterligaen seks måneder etter at han ble ansatt, tok med seg den europeiske supercupen og VM for klubblag i fjor, og ligger tre poeng foran Barcelona i La Liga med én kamp mindre spilt.

Skulle han vinne ligaen i år, for ikke å snakke om mesterligaen, vil han ha gjort det bedre enn Ancelotti i Real Madrid.

Zidanes sjansespill

En del av grunnen til dette er at Zidane ikke bare har lært av Ancelottis styrker, men også av hans feiltrinn.

Mange mente at Ancelotti roterte spillerne for lite i hans andre sesong. Toni Kroos sa til og med at han var sliten, men ble ikke hvilt likevel. Fra januar til mars i 2015 gikk et skadeskutt Real Madrid på noen stygge tap, og endte sesongen uten titler.

Ikke alt var Ancelottis feil. Pérez hadde arrangert en unødvendig treningskamp i Dubai i desember som kostet krefter. Når tapene kom, begynte klubben dessuten å hevde at spillerne ikke trente hardt nok, selv om Ancelotti insisterte at det de trengte var hvile.

Uansett har Zidane rotert langt mer. Stjerner som Ronaldo, Karim Benzema og Sergio Ramos har alle blitt hvilt. Da Real Madrid møtte Leganes for to uker siden, gjorde Zidane hele ni bytter; mot Sporting Gijón forrige lørdag gjorde han det samme.

Dette er sjansespill, da Zidane risikerer slakt om han kaster bort verdifulle poeng med B-laget.

Men mot Leganés vant Real Madrid 4–2. Og i Gijón sikret de 3–2-seieren på overtid.

Sjongløren

Slik har Zidane altså klart å sjonglere rotasjoner og gode resultater de siste månedene, selv om selve spillet ikke alltid har imponert. Laget befinner seg nå i en langt bedre situasjonen enn det de gjorde under Ancelotti, med et forsprang i ligaen, færre skader og friskere bein.

Faktisk mener mange at det er selve dybden på stallen som har vært Zidanes X-faktor denne sesongen.

Kun tiden vil vise om det vil holde helt inn i La Liga i år.

Men det ser lovende ut, og Real Madrid er i tillegg i en strålende posisjon mot Bayern i kveld, etter 2–1-seieren i Tyskland.

Om Ancelotti har rutinen, så er det Zidane som har overtaket.

Skulle Real Madrid seire, vil eleven være på god vei til å overskygge sin læremester i den spanske hovedstaden.