– Oppgaven var å skrive en stil om forbildet ditt. Jeg skrev at jeg var og besøkte henne hjemme. Så presterte jeg å skrive at hun var fra Telemark – det var helt latterlig, men jeg skrev Rognes, da!
Ingvild Flugstad Østberg må le av seg selv når NRK.no konfronterer henne med stiloppgaven hun skrev på videregående – bare to år før hun slo igjennom med gull i senior-NM, som junior, i 2009.
– Jeg skrev om at hun var ekstremt god på ski, sterk og alt mulig, og at det var stort for meg å komme og besøke henne, mimrer Østberg.
– Hvilket bilde hadde du av henne?
– Hun var et forbilde sportslig. Jeg kjente jo henne ikke, så jeg kunne ikke vite noe om personligheten. Hun var best, og man kunne ikke vite om hun var skummel. Men jeg merket første gang jeg var med på samling at hun var den mest omsorgsfulle personen som fantes.
Les videre under bildet.
– Supertakknemlig
Nå er Ingvild Flugstad Østberg og Marit Bjørgen olympiske mestere sammen, etter at de smadret all motstand i onsdagens lagsprint i Sotsji. Det ble Bjørgens femte OL-gull – og Østbergs første.
Og ikke bare er de mestere sammen – de er også veldig gode venner.
Deres første virkelige møte var egentlig under VM i Liberec i 2009. Det var Bjørgens svarteste mesterskap, men for juniorjenta fra Gjøvik var det stort å få være med.
Våren etter kom Østberg med på seniorlandslaget – og fikk være tett på Bjørgens renessanse som skiløper fram mot OL i Vancouver i 2010.
For to år siden ble de også naboer på Oslos vestkant.
– Jeg har fått trent mye sammen med henne og lært masse av Marit, både på samling og hjemme. Det er jeg supertakknemlig for, og det er mye av grunnen til at jeg står her i dag. Vi er blitt veldig godt kjent. Hun er en fantastisk person både når det går bra og når det ikke går bra.
«Team Stutt & Butt»
Nå har de også begynt å kalle seg «Team Stutt & Butt», med referanse til at ingen av dem har klassiske langrennskropper.
Så vil tiden vise om Ingvild Flugstad Østberg får en like stor karriere som Bjørgen. Målet er i hvert fall å bli en like komplett skiløper. Østberg aksepterer rett og slett ikke sprinterstempelet.
– Det Marit har gjort igjennom mange år, er helt ekstremt. Man kan ikke forvente å gjøre det så bra, for det er helt vilt, egentlig. Det er ikke noe mål i seg selv. Men det her er i hvert fall en kjempemotivasjon for at jeg skal bli så god som jeg kan bli, sier Østberg.
Jenta med sju gull fra junior-VM har brukt tid og tatt steg for steg etter at hun ble senior. Blant dem som har vært mest opptatt av å mane henne tålmodighet, er Marit Bjørgen.
Og selv om hun har vært i gamet lenge allerede, er ikke Østberg langt bak Bjørgens resultater på samme alder.
Bjørgen var 22 år da hun ble verdensmester i sprint i 2003. Østberg er altså 23, og har tatt individuelt sølv og lagsprintgull i OL.
Bjørgen var 24 år da hun vant sitt første distanserenn i verdenscupen. Etterpå er det altså blitt en god del flere ...
Skryt fra Bjørgen
Tidenes beste langrennsløper ser mye av seg selv i sin unge lagvenninne.
– Det gjelder bare å være tålmodig, få flere år på baken. Hun er veldig sterk, sterkere enn meg. Hun er helt rå. Hun går fantastisk bra på distanserenn i år, og år hun får enda noen år på baken, så blir hun vanvittig sterk, skryter Bjørgen.
Allerede er hun altså så sterk at hun kan kalle seg olympisk mester. Det er helt i overkant av hva Gjøvik-jenta hadde forventet.
– Det er helt vilt, egentlig. Jeg hadde aldri i min villeste fantasi kunne drømt om dette, medgir hun.
Nå er hun reserve på tremila. Men selv om hun skulle rykke inn på laget, innser Østberg at hun må vente noen år på å bli olympisk tremilsmester. I hvert fall fire.