Ifølge VG har Oslo2022 levert et søknadsbudsjett til IOK på 312 millioner kroner.
De andre søknadsbyenes budsjett er langt mer nøkterne. Kasakhstanske Almatys budsjett er på 207 millioner kroner, mens Beijings er 180 millioner.
– Kunne gått til breddeidrett
Krakow og russiske Lvivs er på henholdsvis 156 millioner og 132 millioner.
– Dette er nye tall for meg. Det er ingen verdens ting i dette som vitner om nøysomhet. Det verste er likevel at jeg ikke vet hva pengene brukes til. Er det representasjon? Konsulenter? Det eneste jeg vet, er at dette er veldig, veldig mye penger som kunne gått til breddeidrett, sier Jacob Lund til avisen.
DNBs tidligere sponsorsjef er motstander av OL om åtte år.
Når det gjelder budsjett til bygging av OL-anleggene, oppgir Oslo at de skal bruke 16,5 milliarder kroner. Det er mindre enn Almaty (22,7 milliarder) og Lviv (19,2 milliarder), men mer enn Beijing (13,4 milliarder) og Krakow (3,2 milliarder).
– Vil ha nytte av det
Eli Grimsby, direktør for den kommunale etaten Oslo2022, mener VG tar helt feil.
– Mesteparten av det vi bruker på OL-søknaden er lønn til våre ansatte og innleide som har i oppgave å utvikle et godt konsept i tråd med statlige og kommunale krav. Det gjennomsnittlige lønnsnivået i Norge er betydelig høyere enn samtlige av våre konkurrenter. VG unnlater å se på kostnadene til søkerarbeidet i lys av dette, og da blir sammenligningen feil, sier Eli Grimsby i en pressemelding.
Hun understreker at prosjektet er kvalitetssikret i to omganger, nå sist av statens egen kvalitetssikrere med Det Norske Veritas i spissen.
På spørsmål om hva hun mener om at Oslo bruker mest av alle på søknaden, svarer hun følgende:
– Vi har lenge sagt at vi har kommet langt i forhold til konkurrentene våre i en tidlig fase. De legger nok mer vekt på promotering. Vi vil ha nytte av dette selv om vi ikke skulle få OL. Det ville da foreligge reguleringsplaner for Valle Hovin og Jordal, samt planer for Kjelsrud og Økern, sier Grimsby.
Vertsbyen velges i Malaysia i juli neste år.
