Det internasjonale svømmeforbundet (Fina) vedtok nylig at transkvinner ikke får delta i elitestevner som kvinner hvis de var over tolv år gamle da de gjennomførte kjønnsbekreftende behandling.
Flere andre forbund har den siste tiden også strammet inn reglene sine.
– Jeg føler meg så trist. Hvis alle disse reglene hadde vært her da jeg var ung, hadde det blitt så vanskelig for meg. Jeg brukte idretten til å uttrykke meg selv og det hjalp meg til å forstå hvem jeg var, sier Perry, som opprinnelig kommer fra England.
– Å fjerne den muligheten for millioner av transutøvere - det er bare trist. Jeg tenker på alle de som blir berørt av dette, og jeg håper de har et godt støtteapparat rundt seg.
Perry spiller nå for Lambertseters lag i 3. og 4. divisjon, og avviser at hun skal ha en fysisk fordel fremfor andre fordi hun er transkvinne.
– Hvis det var noe sånt som en fysisk fordel, hvorfor er jeg ikke i Kristiansand og spiller for Vipers, spør hun retorisk.
Lambertseter-målvakten håper at de nye reglene innen toppidretten ikke fører til at ungdom holder seg borte fra sine lokale idrettslag.
– Jeg håper de benytter seg av mulighetene til å få nye venner. Å drive med idrett kan gjøre underverker med din mentale helse.
– Å ekskludere dem fra dette, det er galskap, sier hun.
Redd for negative kommentarer
Det er særforbundene internasjonalt som vedtar endringene i reglene.
Håvard B. Øvregård, som er seniorrådgiver og jobber med verdiarbeid i Norges idrettsforbund, forteller at de får stadig flere spørsmål fra transpersoner, foreldre og ledere i idrettslag som ønsker råd.
– Det kan være personer som lurer på om de kan delta i idrett i det hele tatt, mange er redd for negative kommentarer eller trakassering. Enkelte har praktiske spørsmål om hvordan man skal organisere det når det gjelder garderobe, forteller han.
Han minner om at transpersoners deltakelse i idrett først og fremst handler om breddeidrett og ikke i toppidrett.
– Vi er opptatt av at det skal være mulig å ha noen regler for toppidretten, som setter begrensninger for deltagelse i kvinneklassen, samtidig som en er åpen i breddeidretten og legger til rette for at alle kan delta, sier Øvregård.
– Nå kan vi se fremover
Så langt har endringene i idretten blitt mottatt med både glede og sinne.
En av dem som naturlig nok reagerer negativt er amerikanske Lia Thomas. Det ble en opprivende og stygg debatt i USA om transpersoner i idretten da hun vant det amerikanske collegemesterskapet i svømming i kvinneklassen.
Heretter er hun og andre transkvinner utestengt fra kvinneklassen i svømming.
– Fina-avgjørelsen er dypt opprørende. Den er diskriminerende og vil bare tjene til å skade alle kvinner, sier hun.
Femdobbelt verdensmester i svømming, Emily Seebohm, fra Australia er på sin side glad for avgjørelsen til Fina.
– Nå kan vi se fremover. Vi kan alle gå tilbake til den sporten vi elsker, og være trygge på at vi hopper i bassenget til rettferdig konkurranse, sier hun, ifølge Reuters.
Avgjørelsen kommer kun kort tid etter at Det internasjonale sykkelforbundet (UCI) bestemte å stramme inn sine regler på området. Fra 1. juli må transkvinner i eliteritt vise testosteronnivåer under forbundets tillatte grense i 24 måneder før konkurranse. Tidligere var denne perioden 12 måneder.
NRK har tidligere , som har blitt rammet av forbundets regelendringer.
International Rugby League (IRL) har i tillegg kunngjort at transkvinner vil bli utestengt fra å delta i den internasjonale rugbyligaen inntil videre, skriver The Guardian.
IRL har dermed fattet samme beslutning som World Rugby, som allerede har et forbud.
Sebastian Coe, president for det internasjonale friidrettsforbundet, har også sagt at det kan komme endringer innenfor friidretten.
Mandag uttalte i tillegg Fifa at de for øyeblikket gjennomgår sitt regelverk.
Les også:
Tror flere forbund kommer etter
NRKs sportskommentator Jan P. Saltvedt tror flere forbund vil komme etter i tiden som kommer.
– Det er en sterk bevegelse internasjonalt i retning av å prøve å komme med noe som minner om grensesetting og i beste fall klargjøring i flere idretter, sier han.
– Det vi likevel ser nå, er at flere og flere forbund inntar en mer kategorisk linje enn det vi har sett tidligere. Altså i form av det som i praksis er rene forbud mot at transkvinner kan konkurrere i kvinneklassen.
– Finas regel om at alle som har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling etter fylte 12 år skal utelukkes fra kvinneklassen er ett eksempel på noe slikt. Dette skaper enda flere etiske dilemmaer, når ingen kan argumentere mot at dette er en alvorlig begrensning av transpersoners rett til å delta i idrett som alle andre. Og dette er veldig problematisk, ut fra et menneskerettslig perspektiv, kommenterer han.
– Vanskelige hensyn å kombinere
Så hvorfor skjer dette nå?
IOCs nye retningslinjer eller rammeverk har overlatt til særforbundene selv å utarbeide sine egne retningslinjer når det gjelder transpersoner.
Det har ikke nødvendigvis gjort det enklere for særforbundene.
Endringene som nylig ble presentert, erstattet det tidligere regelverket som var basert på testosteronverdier.
Hovedpunktene i rammeverket er inkludering, rettferdighet og at det ikke skal forekomme diskriminering. Det skal også være en kunnskapsbasert tilnærming, som det står i dokumentet.
Og det er altså dette man har forsøkt å følge i Det internasjonale svømmeforbundet.
– Dette er hensyn som er vanskelige å kombinere, sier Håvard B. Øvregård.
– Et av problemene er at dette er et område der det er begrenset med kunnskap. Det er også uenighet om hva som er gjeldende kunnskap.
– Det blir lett at man må prioritere et omsyn på bekostning av et annet, selv om dette er det motsatte av budskapet i rammeverket. Nå ser vi at internasjonale forbund har relativt ulikt regelverk og jeg tror det kommer til å ta litt tid før det blir mer harmonisering på tvers av idrettene, kommenterer han.
Saltvedt mener det blir ekstra interessant å følge FIFAs linje videre.
– Verdens største idrett har så langt vært en av de aller mest tolerante og inkluderende overfor transpersoner og har ikke indikert at det kommer endringer på den linjen.