Første gangen en olympisk ild ble brukt under de moderne olympiske leker var i forbindelse med sommerlekene i 1928.
Den samme tradisjonen finner vi ikke så tidlig når det gjelder vinterlekene.
Under vinter-OL i Oslo i 1952 var det første gangen en olympisk ild, eller olympisk flamme, ble benyttet i forbindelse med vinterlekene.
Les om 1952-OL her:
Sydpolfarer
Foran vinterlekene i Oslo ble den oympiske ilden tent i Sondre Norheims husmannsstue på Øvrebø i Morgedal 13. februar.
Ilden ble den gangen tent av Olav Bjaaland, en av deltakerne i Roald Amundsens ekspedisjon til Sydpolen. I Morgedal var han sammen med 10 år gamle Olav Tveiten.
Fakkelen fulgte så den samme veien fram til Bislett stadion i Oslo som skiløperne brukte fra Morgedal til hovedstaden over hundre år tidligere.
Morgedal ligger i Kviteseid kommune i Vest-Telemark og blir gjerne omtalt som stedet der den moderne skisportens vugge sto. Sondre Norheim blir på samme måte i norsk historie omtalt som skisportens far.
Tre ganger er den olympisk ilden blitt tent i Morgedal.
Eget fly fra Fornebu
I 1960. da vinterlekene ble holdt i Squaw Valley i USA, ble ilden tent på samme sted som i 1952. I 1960 var det Eivind Donstad, som sammen med 12 år gamle Olav Nordskog, foretok tenningen.
Fakkelen ble den gangen ført til Fornebu, derfra med fly merket "Olympic Flame Carrier" til USA.
Da lekene ble åpnet var det skøyteløperen Ken Henry, vinneren av 500 meteren i 1952, som sto for den offisielle tenningen av ilden under åpningsseremonien.
Før Lillehammer
Også i forbindelse med de olympiske vinterlekene på Lillehammer ble ilden tent i Morgedal.
Denne gangen var det en langt mer omstendelig prosess som begynte om kvelden 26. november 1993.
Olav Bekken tente ilden ved å gni to trestykker raskt mot hverandre. Dagen etter var det så en seremoni der prinsesse Mærtha Louise deltok sammen med Eivind Strondi og Knut Råmunddal.
Det ble starten på en fakkel- stafett som gikk over hele Norge og som endte på Lillehammer.
Fra Hellas
Den offisielle tenningen av den olympiske ild under den store åpningsseremonien ble foretatt av kronprins Haakon. Da var det ild som var blitt bragt fra Hellas til Lillehammer.
Planer om å slå sammen ilden fra Morgedal og ilden fra Hellas før åpningsshøytideligheten ble det ikke noe av.
Det ble enden på en debatt om betydningen av ilden fra Hera-templet i Olympia i Hellas, som ble sett på som den eneste "riktige".
Ilden fra Hellas kom til Norge gjennom Vest-Europe og var også innom Helsingfors, København og Stockholm før den kom til Oslo og ble bragt videre til vinterlekenes åpning 12. februar 1994 på Lillehammer.
Les også: