OL-sensasjonen om sitt nye liv: – Surrealistisk

GRANÅSEN (NRK.no): Da han svevde forbi Snøhetta i solnedgangen, skjønte Jørgen Graabak at to OL-gull gjør noe med tilværelsen.

Jørgen Graabak montasje

Jørgen Graabak svevde opp på pallen etter OL-gullet. Senere svevde han forbi Snøhetta i helikopter for å få Olavsstatuetten.

Foto: Montasje / Privat/Scanpix

6. juni 2014: Jørgen Graabak er på Sognefjellet for å gå på ski. Brått og støyende lander et helikopter. Det er kommet for å frakte ham hjem til Sagauka i Melhus.

Jørgen Graabak

Her, under mellomlanding på flystripa i Oppdal, innser Jørgen Graabak hvor surrealistisk den nye tilværelsen er. Men matpakka er den samme, selv for en olympisk mester.

Foto: Håvard Klemetsen / Privat

Der skal Graabak motta trøndersk idretts høyeste utmerkelse, Olavsstatuetten.

For Bjørn Dæhlie var helikopter et ganske vanlig transportmiddel. Petter Northug rekvirerer stadig vekk flyvende maskin med rotor på taket når det haster med å komme seg et sted.

For 23 år gamle Jørgen Graabak finnes det absolutt ingenting hverdagslig med å bli hentet i helikopter.

Gullsjokket

Det synker litt inn, denne dagen. Livet har tatt en vending. På grunn av de to dagene i februar da det temmelig utenkelige skjedde i Sotsji i Russland.

OL-debutanten var vraket fra det norske kombinertlaget til den første øvelsen. Så ble han hentet inn i varmen til storbakkerennet.

18. februar skulle bli dagen da Jørgen Graabak vant sitt aller første internasjonale renn individuelt. At det skjedde i OL, kan være tilfeldig.

Like sannsynlig er det at Graabak var best forberedt av alle da det gjaldt som mest. At han traff best med formen. At han hadde mest is i buken og mest mot i brøstet. For to dager senere gjentok han bragden.

Jørgen Graabak

I hjembygda ble Graabak hedret med trøndersk idretts høyeste utmerkelse, Olavsstatuetten.

Foto: Melhus kommune

Snøhetta i solnedgang

Som ankermann, gikk han Norge inn til seier i lagkonkurransen. På det svingete oppløpet var han frekkest og kjappest. Eller best, som det også kalles.

– Vi hadde et lite stopp på flystripa i Oppdal, som jeg kommer til å se tilbake på med et glis i lang tid, sier Graabak til NRK.no.

Han snakker om helikopterturen, som han føler er det kuleste han har vært med på etter at han reiste fra sitt første OL med to gull på to starter og hundre prosent uttelling.

– Å bli hentet på Sognefjellet og flydd hjem for å få Olavsstatuetten, for så å ta med gamlefar Håvard Klemetsen fra Trondheim og ned på samling igjen …

– Det var surrealistisk å sitte der. Med den jobben man har og elsker, og samtidig å få være med på sånne opplevelser – å få fly over Dovrefjell og forbi Snøhetta i solnedgangen ... Det var en stor opplevelse!

Det aller største øyeblikket

Intervjuet foregår mellom grantrærne i Granåsen. Det er i dette terrenget mye av grunnarbeidet ble – og fortsatt blir – gjort. Det er her Graabak trives aller best.

Det var nok kanskje det aller største øyeblikket i OL, å stå der og se på den øverste pallplassen og vite at nå er det min tur.

Jørgen Graabak

Han søker skogens ro, så ofte han kan. Han har til og med sluttet å ha musikk på ørene når han løper her. Inntrykkene fra skogen er nok. Det er hans inspirasjon.

Herfra flyr tankene med den største naturlighet, og helt uten helikopterhjelp, tilbake til de uforglemmelige – og samtid litt uforståelige – dagene i Sotsji.

– Jeg husker veldig godt et øyeblikk der jeg står bak seierspallen. Både Fabian (Riessle, bronse) og Magnus (Moan, sølv) har gått opp før meg, sier Graabak, og beskriver:

– Du ser OL-ilden foran deg og venter på at «nå kommer navnet mitt». Det var nok kanskje det aller største øyeblikket i OL, å stå der og se på den øverste pallplassen og vite at nå er det min tur.

Les videre under bildet.

Jørgen Graabak i solnedgang

Inn i solnedgangen over Dovrefjell. En uforglemmelig opplevelse for Graabak.

Foto: Håvard Klemetsen / Privat

Som en drøm

Det begynner altså å synke inn nå.

– Men fortsatt føles det litt som en drøm, hele OL. Det var en guttedrøm bare å være med der. Samtidig ble det ekstra sterkt med at jeg ikke fikk lov til å være med på den første konkurransen. Det var ikke artig. Jeg klarte å slå tilbake og vise at jeg fortjente å være en del av stafettlaget, sier Graabak.

Da det først skjedde, var det et resultat av veldig hard jobbing over lang tid. Så kanskje var det ikke så overraskende likevel når man ser tilbake på det

Jørgen Graabak

Han var overrasket, og er det fortsatt. Men mens folk flest anså det som en sensasjon at nettopp Jørgen Graabak skulle bli OL-konge i kombinert, var nok ikke det totale sjokket like stort for han som gjorde seg selv til hovedperson.

– Jeg hadde ikke forventet å vinne. Samtidig går du for seier. Jeg følte meg sterk og var i godt slag, så muligheten var der. Og da det først skjedde, var det et resultat av veldig hard jobbing over lang tid. Så kanskje var det ikke så overraskende likevel når man ser tilbake på det, reflekterer han.

Var fotballtalent

Og ja, han hadde forberedt seg i lang tid. Nærmere bestemt i rundt ti år. For det var som 12-åring Graabak begynte med kombinert. At han skulle satse på nettopp denne sporten, var ingen selvfølge.

Håvard Klemetsen og Jørgen Graabak

Veterane Håvard Klemetsen ble med på turen fra Trondheim. Begge gikk på det norske gullaget i Sotsji.

Foto: Håvard Klemetsen / Privat

Lenge var han minst like opptatt av – og kanskje enda bedre i – fotball.

– Er Rosenborg blitt snytt for en stjerne?

– Ja, definitivt, ler Graabak.

Mer alvorlig sier han:

– Jeg kunne sikkert blitt god i fotball også hvis jeg hadde jobbet like dedikert og like hardt med det. Men det får man aldri vite.

At han ble kombinertløper, skyldes miljøet i Granåsen som Graabak ble en del av da han begynte på videregående. Der trivdes han. Der fant han tryggheten. Der slo han røtter som gjorde at han kunne vokse og etter hvert blomstre som menneske og idrettsutøver.

Les videre under bildet.

Jørgen Graabak

Bak ryggen på lagkamerat Magnus Moan opplever Jørgen Graabak sitt største OL-øyeblikk. Han ser det øverste trinnet, som er hans.

Foto: Eeg, Jon / NTB scanpix

Familiekjær

Den vakreste buketten høstet han selv i Sotsji. Det blir ikke finere enn to gull på to starter i et OL. Likevel gjødsler han på harde livet. Han vil ha mer. Og om bare tre måneder er det VM nesten på hjemmebane, i svenske Falun.

OLY-2014-NORDIC-COMBINED-MEN

Er det sant? Jørgen Graabak ser opp på resultattavla i Sotsji. Den påstår at han har blitt olympisk mester.

Foto: PETER PARKS / Afp

Gauldalingene kommer til å være godt representert i den norske kolonien på tribunen. De skal heie fram dalførets store helter, Marit Bjørgen i langrenn og altså Jørgen Graabak i kombinert.

Derfor har «nei» blitt et av de viktigste ordene for Graabak. Skal man bli – eller forbli – verdens beste i en olympisk idrett, må man si nei til mye som er gøy.

Det har falt seg ganske naturlig. For selv om Jørgen Graabak innrømmer at det kan være stas å bli gjenkjent av folk flest og invitert til TV-show og annen moro, så trives han aller best i sosialt samvær med sine nærmeste og på lange turer i skog og fjell.

– Jeg er en rolig og familiekjær type, fastslår han.

– Burde du smidd mer mens jernet er varmt?

– Det får vi se når jeg ser tilbake om noen år. Jeg håper at jeg kan holde jernet varmt noen år til, så får vi smi når karrieren nærmer seg slutten, sier 23-åringen.

Jeg håper at jeg kan holde jernet varmt noen år til, så får vi smi når karrieren nærmer seg slutten.

Jørgen Graabak

F16 – ja, takk!

En henvendelse han aldri var i nærheten av å avslå, var tilbudet om å bli med på en F16-flygning. Av praktiske årsaker blir det ikke i 2014. Etter VM i Falun, derimot ...

– Det vil nok toppe helikopterturen også, gliser mannen som fløy Norge tilbake til toppen i den gamle paradegrenen kombinert.

Siste nytt

  • Navrestad videre til semifinalen

    Tore Navrestad tråkket seg inn til en plass i semifinalen i BMX-sykling.

    I samtlige av de tre rundene havnet 25-åringen på tredjeplass (av seks deltakere) bak en jevn duo bestående av franske Joris Daudet og nederlandske Joris Harmsen.

    Med det er han videre til semifinalen som sykles fra 03:00 natt til fredag norsk tid. Da gjenstår nye tre runder.

    Skulle han gå videre til finalen vil kun ett heat være mellom ham og en mulig OL-medalje.

    Tore Navrestad
    Foto: Heiko Junge / NTB
  • Borch trygt videre til finale

    Kjetil Borch har vist god form gjennom hele OL og var heller aldri spesielt truet i kampen om finalebillett i singlesculler.

    Det var de tre beste roerne fra semifinalen til Borch som gikk videre til finalen, og nordmannen holdt seg kontrollert innenfor de tre beste hele veien. Etter 1000 meter hadde han god margin ned til fjerdeplassen.

    Med tiden 6.42.92 i sterk vind tok han seg oppskriftsmessig videre med seier i sin egen semifinale.

    I semifinalen etterpå kom det et aldri så lite sjokk på rostadion. Storfavoritten Oliver Zeidler fikk store problemer i vinden og klarte ikke bedre enn en fjerdeplass. Dermed er tyskeren ute av OL-finalen.

    Kjetil Borch er Norges eneste gjenværende medaljehåp i roing i Tokyo-OL etter at både Norges dobbeltsculler og dobbeltfirer har røket ut tidligere.

    Finalen går fredag og er den siste og avsluttende dagen med roing under sommerlekene i Tokyo.

    Sommer-OL i Tokyo 2021
    Foto: Lise Åserud / NTB
  • Forfall for Brun og Strandli

    Den norske duoen Kristoffer Brun og Are Strandli meldte forfall til B-finalen. Det har vært et røft døgn for de to etter at de kantret ut av OL.

    Fysioterapeut og sportskoordinator i roleiren Daniel Lilltveit Berge forteller til NRK at de ventet til morgenen før B-finalen med å ta avgjørelsen.

    – Kroppene har vært gjennom et røft døgn, selvfølgelig med hele prosessen etter å ha røket ut og alt, og det har ikke vært noen bra kropper i etterkant. Derfor har man tatt den beslutningen at det ikke gjør seg godt å gjøre en B-finale.

    Han legger til at laget tar godt hånd om dem og at Brun og Strandli reiser hjem til Norge på fredag.

    – Dette var drømmen som skulle toppes og nå er den brast. Det er mange år som føles ganske forgjeves akkurat nå.

    Irland med Paul O'Donovan og Fintan McCarthy vant OL-gull i lettvekt dobbeltsculler foran Tyskland og Italia torsdag.

    Irene vant 0,86 sekunder foran den tyske duoen, mens det var et hav bak dem til Italia. Bronsevinnerne var i mål 7,87 sekunder bak Irland.

    Daniel Lilltveit Berge
    Foto: Lise Åserud / NTB

Sendeplan

Kl. Program Kanal