Skillevei på stjernehimmelen

Håndballkaptein Stine Bredal Oftedal har vært den aller tydeligste.

Idet OL er over for Norge, er karrieren slutt. For godt.

Hun ender med å avslutte på det mest spektakulære, bløtkakete vis – med sin første og nødvendigvis siste OL-finale.

Man skal vel også være ganske optimistisk hvis man tror at giganter som Nora Mørk (33 år), Camilla Herrem (37), Sanna Solberg-Isaksen (34) eller Veronica Kristiansen (34) fortsatt er blant det norske landslagets bærende stjerner når vi kommer til Los Angeles i 2028.

De store spørsmål

Og flere kan følge etter.

For et OL er et så mye større høydepunkt enn alt annet at lekene også etterlater seg store spørsmål for norsk idrett:

Bruker Karsten Warholm det skuffende sølvet i Paris som motivasjon for å fortsette den krevende detaljjobbingen i enda fire år?

Vil våre sandvolley-stjerner Christian Sørum og Anders Mol klare å holde seg på nivået til sine svenske konkurrenter hvis skadeproblemene fortsetter?

Vil svømmeren Henrik Christiansen igjen klare å få mer oppmerksomhet for prestasjonene i bassenget enn for kreative videoer i sosiale medier?

Hvor mange flere millimeternederlag eller fjerdeplasser orker våre skytter-ess Hegg og Hegg Duestad i en satsing som er krevende uten oppmerksomheten OL gir hvert fjerde år?

Og ikke minst – hvor lenge skal Jakob Ingebrigtsen fortsette å prioritere 1500-meteren?

For Jakob Ingebrigtsen er på et vis så god på 1500-meteren at han burde slutte å løpe distansen.

Logisk nok, vil nok mange si.

Urettferdig, innsiktsløst – og nødvendig?

Det fremstår nødvendigvis som både dypt urettferdig og ganske så innsiktsløst å be verdens beste mellomdistanseløper om å finne noe annet å gjøre.

Når han nå i tillegg er favoritt til å ta et OL-gull på 5000 meter han aldri har tatt før.

Delvis selvfølgelig – fordi han ikke har prøvd den halve mila i OL-sammenheng før dette.

Men også fordi det ikke har vært det primære målet frem til nå, selv om han er dobbelt verdensmester på distansen.

Det bør det altså bli.

Jakob Ingebrigtsen har allerede to VM-gull på distansen. Ingen på 1500 meter.

Følelsen av at dette har vært en ren bonus mer enn noe annet har likevel vært veldig tydelig.

Jakob Ingebrigtsen har vært en 1500-meterløper som tilfeldigvis vinner gull på 5000 meter.

Det er det kanskje på tide å endre på.

Det vanskelige valget

Sjansen for at Jakob Ingebrigtsen vinner to gull i samme OL i Los Angeles i 2028, som han nødvendigvis drømmer om, kan være større på 5000 meter og den dobbelte mildistansen.

At Ingebrigtsen har den nødvendige kapasiteten, er det heller ingen grunn til å lure på.

Hvis han tar valget i tide.

Og gjør de nødvendige justeringer i treningsarbeidet.

For selv med gull på 5000-meteren er dét som uansett vil bli husket best fra hans OL-innsats i Paris den gedigne nedturen på 1500-meteren.

Jakob Ingebrigtsen gjorde alt riktig da han prøvde å kvitte seg med konkurrentene før oppløpet på den olympiske halvannenkilometeren.

Og samtidig gjorde han alt feil.

Taktikken med å prøve å sprenge feltet og rett og slett løpe fra alle andre fra start viste seg til slutt å ikke fungere overhodet.

Som det heller ikke har vært det i de siste to mesterskapene. Og som kanskje aldri blir det igjen. Kanskje.

Nå bør verdens beste 1500-meterløper vurdere om dette er grunn god nok til å droppe distansen.

I mesterskap.

Fortsatt verdens beste

For selvsagt skal Jakob Ingebrigtsen fortsette å løpe 1500 meter.

Han er jo kanskje den som har gjort det best av alle gjennom tidene.

Han er olympisk mester på distansen. Som er det største man kan gjøre.

Den norske stjerna er nesten ubeseiret på distansen siden han ble olympisk mester på distansen i 2021.

Og alt tyder på at han snart kan slår verdensrekorden til Hicham El-Guerroj på 3.26,00. Nordmannen er nede på det siste sekundet i avstand til en rekord av typen som har stått lenge nok.

Det er noe naturstridig med rekorder som overlever flere tiår, når man betrakter utviklingen innen sko, trening og kosthold.

Jakob Ingebrigtsen er et unikum.

Og er den som sannsynligvis snart kan flytte grensene ned på 3.25-tallet. Hvis han vil.

Men i mesterskap er ikke dette lenger hans distanse.

I tredje store mesterskap på rad klarte ikke verdens beste å kvitte seg med konkurrentene på oppløpet. Denne gang kom han ikke engang på pallen.

Og vinneren er

Det vil overhodet ikke være overraskende om han, i samarbeid med sine mer og mer rådgivende brødre, ønsker å vinne et nytt gull på 1500 meter i Tokyo, når den japanske hovedstaden neste år er VM-vertskap, denne gang forhåpentligvis med fulle tribuner, i motsetning til under OL.

Jakob Ingebrigtsen kler fulle tribuner. Desibelnivået da løperne kom inn på oppløpet i finalen på 1500 meter på Stade de France var på det nærmeste helseskadelig.

For første gang siden tidlig på 1980-tallet var dette distansen og duellen i friidretten alle så frem til.

Jakob mot Josh. Det største siden Coe mot Ovett.

Og så het vinneren Cole Hocker.

Den store amerikareisen

Veldig få av den drøye millionen av nordmenn som så finalen på NRK visste hvem han var i forkant.

Men amerikanere er gode på å være på sitt ypperste når det teller som mest.

Ingen bryr seg om VM i friidrett i USA.

Alle bryr seg om OL.

Neste gang er de selv arrangører. Interessen blir ikke mindre.

Men det er også noe friidretten trenger.

Sporten har ikke klart å knekke koden som tiltrekker seg et TikTok-publikum.

Tross utøvere som Sydney McLaughlin-Levrone, Sha'Carri Richardson og Noah Lyles.

Derfor har den tidligere mester Michael Johnson nå satt i gang en alternativ konkurranseserie, som fra neste år skal appellere til et mye bredere amerikansk publikum.

Navnet er Grand Slam Track – og inneholder kun løpsøvelser.

Alle skal løpe minst to distanser i hvert stevne.

Dagens dobbel

Kanskje er dette noe som kan friste også Jakob Ingebrigtsen, som et tillegg til det han ellers løper.

Det norske unikumet liker å konkurrere mye.

Få av dagens stjerner har også erfaringer med å doble som ham.

Men 1500 meter og 5000 meter bør altså kunne bli 5000 og 10000 meter innen det igjen er OL.

For de taktiske utfordringene når det gjelder å vinne gull kontra å løpe fort med harer blir ikke mindre på fire år. Og er mindre på lengre distanser.

Jakob Ingebrigtsen løper uansett i Los Angeles om fire år, hvis ikke noe spesielt skjer.

Sjansen er også stor for at Karsten Warholm er med.

Det samme er sannsynligvis mange av Norges andre nåværende OL-stjerner.

Bare i ett tilfelle er det fristende å være bombastisk. Det vil være en sensasjon om ikke Katrine Lunde vokter det norske håndballmålet.

I en alder av 48 år. I sommer sa hun til VG at hun tar to nye år. Da kommer det fort to til.

Noen ting i livet trenger man heldigvis ikke å endre.