Og prisen for årets gjennombrudd går til ...

Ingenting har nemlig preget 2021 innen idrettens verden som fenomenet «sportsvasking».

Det er langt fra et nytt begrep eller en ny form for strategisk tenking.

Men i 2021 har fenomenet endelig fått sin fortjente oppmerksomhet her i Norge, inkludert et offentlig stempel.

For det var en blanding av gledelig og lett surrealistisk at «sportsvaske» i desember ble kåret til Årets ord av Språkrådet.

Gledelig, fordi det er en anerkjennelse av et begrep som for det første i seg selv er en liten perle – eller kanskje heller oljedråpe- og som til nå har vært brukt i mindre utbredte sammenhenger.

Surrealistisk fordi det sier litt om omfanget sportsvaskingen er på vei til å få.

Debatten om VM i Qatar og en eventuell norsk boikott brakte begrepet til bevisstheten til en mye større del av den norske befolkning.

Fotballandslaget for menn, under ledelse av Ståle Solbakken, manifesterte det ved de mye omtalte T-skjortene de viste frem i forkant av VM-kvalifiseringskampene.

Men kampen mot sportsvaskingen er også i realiteten tapt idet vi skriver starten av 2022. For det som vi oppfatter som idrettens mørke krefter vant noen helt avgjørende slag i løpet av året som gikk.

Den store sportsvaskedagen

I august ble Lionel Messi presentert som PSG-spiller.

Få uker i forveien hadde ingen tenkt tanken på at dette var sannsynlig.

Messi ville bli i Barcelona. Barcelona ville beholde Messi. Problemet var at de ikke kunne. En maltraktert klubbøkonomi gjennom flere år ble synlig for en hel verden. En av verdens mektigste og mest populære klubber hadde ikke råd til å holde på symbolet på sin storhet. I stedet måtte de ydmyket se franske PSG ønske Messi velkommen til den franske hovedstad av en smilende klubbpresident, Nasser al-Khelaifi.

PSG er heleid av den qatarske stat. Verdens beste fotballspiller var fra denne dag deres eiendom. Et større trofé enn den 1.69 m høye argentineren kunne de ikke drømme om å vise frem for verden.

11. august kan derfor fra nå av markeres som verdens årlige sportsvaskedag.

Hver gang en av tidenes angrepsrekker, med Messi, Kylian Mbappé og Neymar, skårer mål for PSG er de med på å styrke oljestatens posisjon og omdømme.

Og på å svekke vår bevissthet rundt hvordan situasjonen egentlig er i regimet, om det er Qatar, som her, eller et av nabolandene De forente arabiske emirater og Saudi-Arabia vi snakker om.

Sistnevnte fikk endelig kjøpt Premier League-klubben Newcastle i 2021. Ingen vet hvilke konsekvenser det vil ha for fotballen eller byen Newcastle på sikt. Bare at det aldri burde ha skjedd.

Så gjør vi så, når vi vasker vår sport

Men det er ingen barrierer igjen. Ingen som kan eller virkelig vil stoppe regimene med en deprimerende menneskerettighetssituasjon å bruke sport som utstillingsvindu, og som invitasjon til fremtidig samarbeid, økonomisk, politisk eller militært.

Derfor avsluttes sportsåret 2021 med en spektakulær finale i kampen om VM-tittelen i Formel 1 med avslutningsrunder i Qatar, Saudi-Arabia og Abu Dhabi.

Saudi-Arabia har alene betalt over 6 milliarder kroner for en 10-årig avtale om å få arrangere de attraktive Formel 1-rundene.

VM-året startet i Bahrain og kom til den arabiske halvøy via land som Aserbajdsjan, Ungarn, Russland, Tyrkia, Brasil. Ingen av dem er heller på topp 100 over verdens beste land når det gjelder menneskerettigheter.

Verdens mest populære motorsport er i praksis et omreisende sportsvaskebyrå.

Kronprinsen befaler

Men Saudi-Arabia og dets mektige kronprins Mohammed bin Salman har ambisjoner i atskillig flere retninger. I februar er det den fjerde utgaven av Saudi International i golf. Startpengene er sagt å være på over 10 millioner kroner per spiller. Altså bare for å stille opp. Viktor Hovland er ennå ikke på listen over deltagere. Men han var med i 2021.

Til kritikken svarte han til Norsk Golf: «Jeg er golfspiller, ikke politiker».

Og det har han selvsagt rett i. Men om Hovland ikke er politiker, så er han politikk, enten han vil det eller ei.

Turneringen er en del av kongedømmets ønske om å utfordre PGA med en egen golfliga.

Det stopper ikke der. Det er ingen grunn til å tro at ikke Saudi-Arabia ganske snart posisjonerer seg for å arrangere et VM i fotball eller et sommer-OL. Anerkjente Boston Consulting Group skal, ifølge The Guardian, allerede være i gang med å posisjonere Saudi-Arabia som fremtidig VM-arrangør.

På veien dit skal en nær ubegrenset mengde petroleumspenger trekke verdens største sportsstjerner, vaksinerte eller ikke, til turneringer i det beryktede kongedømmet.

2022 blir det virkelige sportsvaskeåret

For de som likevel føler de gikk glipp av sportsvaskingen i gjennombruddsåret 2021, så kan vi trøste med at alt blir enda mye tydeligere i 2022.

Hele sportsåret er vakkert innrammet av to gigantarrangementer, vinter-OL i Kina i februar og fotball-VM i Qatar i november og desember, som begge vil være nye milepæler i sportsvaskingens stadig mer gloriøse historie.

Begge vil de være velregisserte hyllester av styresett vi i Vesten prøver å ta ut avstand fra. Men viljen er også her mer og mer halvhjertet.

Vel har noen sportslige stormakter, som USA, Canada og Storbritannia, varslet såkalt diplomatisk boikott av OL i Beijing. Men dette er rent politisk skuespill. Ingen deltagere blir holdt hjemme, og det er det som teller.

VM i Qatar har blitt og vil bli kritisert. Men ingen vil lenger få oppmerksomhet når de vil snakke om døde migrantarbeidere eller kafala-system når det nærmer seg VM.

FIFA-president Gianni Infantino avsluttet 2021 med å utrope det kommende VM i Qatar til «en feiring av fotball og sosial inkludering». Tro det eller ei.

Da den amerikanske fotballigaen NFL nylig annonserte sin femårige samarbeidsavtale med Kina, inkluderte presentasjonen et kart som plutselig gjorde Taiwan til en del av fastlands-Kina.

Det er symptomatisk nok.

Lite kommer nemlig til å være som vi en gang kjente det i en sportsvasket verden.

Fjorårets virkelige gjennombrudd har en lys fremtid. Det er dessverre bare å gratulere.